Hva er tomrom? Er det ingenting ? Eller er det faktisk noe ? Innen kosmologien, vitenskapen om universet, er tomrom faktisk noe , med egne fysiske egenskaper. Vi vet nå at universet utvider seg og at galaksene fjerner seg fra hverandre, like mye i alle retninger. Men det er ikke galaksene som farer gjennom rommet, det er selve rommet mellom galaksene som utvider seg, rommet blåses opp av en mystisk kraft som foreløpig kalles mørk energi. Den kalles "mørk" fordi den ikke er kartlagt, ingen har foreløpig funnet ut hva som gjør at den fungerer. Men man vet at den fungerer, og at det derfor må finnes en sånn kraft, for effekten er jo målbar, rommet utvider seg. Mørk energi virker motsatt av gravitasjon (tyngdekraft) og virker tilsynelatende best i tomrom. Derfor blir ikke selve galaksene større, bare rommet mellom dem (rommet mellom galaksene kalles inter galaktisk rom). Nye presise målinger avslørte i 2002 at universets utvidelse faktisk øker i tempo. Det kan altså se ut som

Gjennomgripende endringer i en bedrift, i samfunnet eller i andre sammenhenger kalles ofte et kvantesprang . Det høres stort og flott ut. Ordet stammer imidlertid fra kvantemekanikken (atomfysikk) og betegner egentlig den aller minste endringen man tenke seg inne i atomer. Og atomer er jo veldig, veldig små. For å gi et slags bilde for hvor små atomer egentlig er finnes det en sammenligning. Og den starter med alle sandkornene på alle verdens strender. Det er veldig mange sandkorn. Det er regnet ut at det finnes flere stjerner i den kjente delen av universet enn det finnes sandkorn på alle verdens strender. Det er villt og helt umulig å fatte, men sånn er det. Og nå kommer delen om atomer: Det er flere atomer i et enkelt sandkorn enn det er stjerner i den kjente delen av universet. Så atomer er virkelig veldig, veldig små. Inne i atomer finnes det en atomkjerne og i skyer rundt denne atomkjernen farer det bittesmå elektroner, ett eller flere elektroner i hvert atom. Det er ofte van

Et par dager før julaften sier mange at sola snur. Men den gjør ikke det, egentlig er det jorda som "snur". Og snuingen skyldes at jordaksen står litt på skrå på jordbaneplanet, omtrent 23,5° fra vertikalen. Ved vintersolverv peker jordas nordområder maksimalt bort fra sola. Jordaksen vrir seg ikke, men jorda fortsetter i sin bane rundt sola og nordområdet peker dermed mindre og mindre bort fra sola. Ved vårjevndøgn (og høstjevndøgn) lyser sola rett på jordas ekvator og dag og natt er nesten like lange på hele jorda. Klikk på bildet for forstørring Mange tror vinterkulda skyldes at avstanden fra sola er større om vinteren, men faktisk er jorda på sitt nærmeste i januar og lengst unna sola i juli. Vinterkulda skyldes altså slett ikke avstanden til sola, men at nordområdene (der vi bor) vender bort fra sola. Samtidig er det høysommer sør for ekvator. I Australia (som er ett av landene sør for ekvator) feirer de selvsagt jul samtidig som oss, i slutten av desember, men lik

En av de mest seiglivede moderne mytene er den om at i middelalderen trodde alle at jorda var flat og at hvis man forvillet seg til kanten kunne man falle utenfor. Dette var en ren markedsføringsløgn i forbindelse med lanseringen av ei bok om Columbus, dere vet han som ville finne en kortere vei til India og i stedet havnet i Amerika. Boka " History of the Life and Voyages of Christopher Columbus" ble utgitt i 1828, og forfatteren Washington Irving syntes boka trengte litt salgsfremmende krydder. Derfor la han inn en scene der den moderne og modige eventyreren Columbus står overfor de trangsynte og akterutseilte “lærde” og geistlige, som var så dumme at de trodde jorda var flat ... Boka slo an, og siden har denne absurde idéen om den flate jorda i middelalderen spredd seg og blitt en "sannhet" som stadig blir gjentatt for å fortelle hvor uopplyst og mørk middelalderen var. Det stemmer at Columbus' sjøreiseplaner ble møtt med skepsis, men skepsisen

Tallet null er en av menneskehetens aller viktigste oppfinnelser, like betydningsfullt som oppfinnelsen av hjulet og det å kunne lage ild. Oppfinnelse? Tallet null? Jepp, det ble faktisk funnet opp, og det gjorde matematikken sååå mye enklere og bedre. Når og hvor det skjedde? Det har skjedd to ganger. Først for omtrent 1500 år siden og da var det mayaene i Mellom-Amerika som fant opp dette tallet, dere vet dette utdødde indianerfolket som laget en berømt kalender som gikk rundt sin første omdreining for noen få år siden. Deres tallsystem inneholdet tallet null. Men mayasamfunnet døde ut og forsvant før denne utgaven av tallet null rakk å spre seg til andre. Andre gangen tallet null ble oppfunnet var i India på 600-tallet. Hvem som fant opp det vet vi ikke, men den indiske matematikeren Brahmagupta var den første som beskrev tallet null og laget regneregler for dette tallet, som var det første tallet som var mindre enn det naturlige tallet én (1). Og etter at tallet null var ta

Matematikk er mer enn de naturlige tallene, pluss og minus, integrasjoner og derivasjoner, ligninger og funksjoner og mye mer. tropisk kvadrikk Et av de yngste matematiske feltene handler om analyser av komplekse kurver, som forenkles til rettvinklede segmenter (som er enklere å regne med): såkalt tropisk geometri. Adjektivet tropisk er til ære for den brasilianske matematikeren Imre Simon , som var en pionér innan fagfeltet og det har ingen dypere mening utover dette. Innen tropisk geometri er det også noen tilhørende regneregler, bl.a at summen av flere tall er lik det største tallet (eller det minste) og at produktet av flere tall er summen av disse. For å ikke skape forvirring har man valgt å sette en ring rundt regnetegnene i tropisk geometri, en såkalt tropisk semiring. Les mer om tropisk geometri på https://nn.wikipedia.org/wiki/Tropisk_geometri https://forskning.no/matematikk/2008/04/pluss-er-ikke-fire

Oppdagelsen av DNA-molekylet, som inneholder en organismes arvemasse, har revolusjonert flere områder. Innen etterforskning av kriminalitet har DNA stort sett erstattet fingeravtrykk, i farskapssaker og annen slektrelatert etterforskning har det blitt selve kjerneverktøyet. Også innen forskning over folkevandringsruter er DNA-forskning helt grunnleggende. Innen biologi og medisinsk forskning kan man nå redigere DNA, hente DNA-biter fra andre organismer og dermed pode nye egenskaper inn i eksisterende arter. Vi har antagelig kun sett starten av dette, hva slags muligheter som åpner seg i de kommende tiårene kan være vanskelig å forutse. Men spesielt innen evolusjonsteorien har DNA-kartlegging virkelig åpnet en pandorasboks. Nå kan man tydelig se hvilke arter som er genetisk i nært slektskap og hvilke som er mindre i slekt. Tidligere ble arter ordnet etter utseendet og etter fysiologiske fellestrekk, nå gir DNA fasiten på hvilke arter som er før og etter. Dette har gitt noen omrokke

I Einsteins relativitetsteori (som egentlig er to teorier, den spesielle og den generelle) så innfører han begrepet romtid. Romtiden er en slags firedimensjonal virkelighetsbeskrivelse der de tre første dimensjonene er romdimensjonene lengde, høyde og dybde. Den fjerde dimensjonen i romtiden er tiden. Denne romtiden endres i nærheten av objekter, mer desto tyngre objektene er. Denne strukturendringen av romtiden kalte Einstein for krummet romtid. Hele tanken om krummet romtid kan synes som noe underlig sprøtt noe som nerder leker seg med i tankene sine, men dess mer man har undersøkt saken, dess mer tyder på at Einstein faktisk hadde rett. Det finnes flere fenomener i universet som tyder på at krummet romtid er en god beskrivelse av virkeligheten. Fotoner har som kjent (blant fysikknerder) null i hvilemasse, populært sagt er de masseløse. Dette er årsaken til at de kan ferdes i lysets hastighet, for i følge relativitetsteoriens energiligning (som i sin enkleste form l

I 1712 hadde februar 30 dager, i Sverige. Danmark, Norge og noen andre land byttet fra den julianske kalenderen til den gregorianske kalenderen i 1700, ved å hoppe rett fra 18. februar til 1. mars. Den julianske kalenderen hadde nemlig ikke unntakets unntak med at hele hundreår som ikke er delelig med 400 ikke var skuddår. Men i Sverige bestemte de seg for å foreta en gradvis overgang ved å sløyfe alle skuddårsdagene fram til 1740. Og det hadde nok fungert hvis det ikke var for at Sverige akkurat på starten av 1700-tallet var opptatt med helt andre ting, nemlig krig. Så de husket å sløyfe skuddårsdagen i 1700, men glemte det i 1704 og 1708. Dermed var kalenderen i Sverige i utakt med alle andre land, og svenskekongen skar i gjennom og bestemte at de skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. For å få til det ga de 1712 en ekstra skuddårsdag, 30. februar. Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars. His

Jeg har i dag opprettet en Kjekt å vite-side på Facebook. Diskutér det du har lest her med andre Facebook-brukere, eller foreslå noe jeg kan skrive om her! Eller fortell om noe du er opptatt av. Adressen dit er fb.me/kjektavite

For litt over hundre år siden klarte Albert Einstein å slå fast at lyshastigheten i vakuum er den ultimate fartsgrensa i universet. Etter utallige forsøk og målinger står denne universets fartsgrense fortsatt. Og den berømte ligningen E=mc² er fortsatt kjerneligningen. E er energien, m er massen og c er lyshastigheten i vakuum. Men på nettet mangler det ikke på fantasifulle forslag til hvordan man kan bryte denne universets fartsgrense. Først tar vi tankeeksperimentet om et tog som reiser med lysets hastighet (egentlig umulig, men la oss anta at det går) og dette toget slår på en lyskaster som lyser forover. Vil ikke lyset fra lyskasteren da få dobbel lyshastighet? Svaret er nei, og her kommer relativitetsteorien inn, og det er minst to svar alt etter hvor man måler fra. Bruker man toget som referansesystem, altså måler fra dette, så vil lyset ganske riktig forlate lyskasteren med hastigheten c, men målt fra toget står jo toget i ro, det er skinnene og landskapet som beveger seg bako

Det finnes en godt kjent myte/munnhell/ordtak som lyder: "Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder." Denne myten er usann. Det er langt mer både under beina våre og ute i verdensrommet enn i området mellom himmel og jord. Det som er der mellom himmel og jord er selvsagt noen fugler og insekter, flaggermus, diverse flytyper og noen satelitter. Og noen skyer og noen andre værfenomener selvsagt. Og litt støv. Og det er omtrent det hele, punktum (dette kan se ut som det blir min korteste blogg hittil). Setningen "det er mer mellom himmel og jord enn andre steder" brukes imidlertid ofte av religiøse og nyreligiøse som et "bevis" på at det må finnes en slags åndelig dimensjon i verden. Setningen brukes som et argument for at vitenskapen visstnok har digre huller, at vi fortsett ikke vet alt om alt, at ikke alt i verden kan måles og veies, at healing fungerer, at spøkelser finnes osv. Men det er faktisk sånn at alt kan måle

Er det virkelig så usannsynlig at det finnes intelligent liv, som kan ligge millioner av år foran oss i utvikling, på andre planeter i universet? Nei, egentlig ikke. Derfor mener mange at dette gjør det både mulig og sannsynlig at Jorda kan ha blitt besøkt av utenomjordiske sivilisasjoner opptil flere ganger. F.eks for å hjelpe egypterne å bygge pyramider. Hvorfor? Hva er så eksepsjonelt med Jorda egentlig? Joda, vi som bor her synes selvsagt den er enestående. Vi synes den er vakker og interessant. Og for oss ligger den midt i universet. Sånn sett synes vi at Jorda er en opplagt planet å besøke for utenomjordiske. Men for de andre, selv de som tilhører den samme galaksen som oss, så er solsystemet faktisk en utkant i ødemarken. Solsystemet ligger nærmest for seg selv, i utkanten av en av en av galaksens ytterste spiralarmer. Det lysbåndet vi ser som Melkeveien er egentlig bare den sentrale strengen i den spiralarmen vårt solsystem er en del av. De andre stjernen

Stjernetegnene i astrologien dekker hver 30 grader av ekliptikken, tilsammen 12 stjernetegn. Atrologiens horoskoper er basert på disse stjernetegnene. Men alle som selv har sett litt på stjernehimmelen med et stjernekart som hjelpemiddel har sett at de i alt 88 stjernebildene på himmelen sjelden er like store. Så hvor store er de egentlige stjernebildene i ekliptikken (jordbaneplanet) og når er de egentlig? Her er en oversikt basert på reelle astronomiske observasjoner (datoene fra astrologiske tabeller i parantes):

 Vannmannen (Aquarius), 16. febr. - 11. mars (20. jan. - 18. febr.)
 Fiskene (Pisces), 11. mars - 18. april (19. febr. - 19. mars)
 Væren (Aries), 18. april - 13. mai (20. mars - 19. april)
 Tyren (Taurus), 13. mai - 21. juni (20. april - 20. mai)
 Tvillingene (Gemini), 21. juni - 20. juli (21. mai - 20. juni)
 Krepsen (Cancer), 20. juli - 10. aug.  (21. juni - 21. juli)
 Løven (Leo), 10. aug. - 16. sept. (22. juli - 22. aug.)
 Jomfruen (V

Dette er gjengangerspørsmål på et av nettforumene jeg frekventerer, Teknologi og vitenskap på diskusjon.no. Etter å deltatt i flere debatter om dette spennende temaet, begynner jeg å få et visst tak på det. Det påfølgende er mitt (foreløpige) sammendrag. Det eneste kosmologene (verdensromforskerne) er sikre på er at universet er mye større en den delen som det er mulig å observere fra vår posisjon (jorda/solsystemet). Det observérbare universet er ca 96 milliarder lysår i diameter. Men totalen er altså helt sikkert svært mye større. 
Men hvor mye større, og om universet er uendelig eller ikke, er umulig å fastslå utfra det man kan observere, så alle størrelsesantagelser må bli rene gjetninger. Riktignok kan man tenke seg at det finnes ledetråder inne i den delen vi kan observere som gi en viss pekepinn på hva som er utenfor, slik skygger kan fortelle oss noe om det som kaster skyggene, men selv med slike ledetråder blir det ikke bedre enn en såkalt kvalifisert gjetni

I Usansk Rettskriving Skal Alle Ord I Organisasjonsnavn, Sangtitler Og Overskrifter Ha Stor Forbokstav. I norsk rettskriving skal kun det første ordet og eventuelle egennavn ha stor forbokstav. Dette prinsippet gjelder overalt, både i vanlig tekst, i organisasjonsnavn, i sangtitler og overskrifter. Det heter f.eks "Det norske kulturdepartement", eller bare "Kulturdepartementet" (de t gjør faktisk det, bare sjekk hvis du ikke tror meg). "Den norske stat" eller bare "Staten". Og det burde hett "Statens hus", fordi alle offentlige organisasjoner er PÅLAGT å følge norske rettskriving. Hvis de ikke gjør det kan de pålegges det av Språkrådet. Private bedrifter og foreninger gjør egentlig som de vil, de er ikke pålagt å følge norsk rettskriving. Men det ser bedre ut hvis de gjør det. Se http://www.korrekturavdelingen.no/ egennavn-fellesnavn.htm og http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ Skriverad/Navn-paa-statsorganer/

Hvis man setter mennesker tett i tett ved siden av hverandre rundt ekvator . . . . . . . . . . . . . . . . . . vil ca 78% av de av drukne.

Autobianchi Primula (1964-1970) var verdens første bil i Golf-klassen. Den hadde alt som VW Golf var "først" med i 1974: tverrstilt frontmotor/girkasse med separat girolje, forhjulsdrift, stor bakluke og kompakt størrelse. Autobianchi Primula slo også Renault 16, som ble lansert året etter (1965). Autobianchi var på dette tidspunktet eid av Fiat, Fiat brukte Primula (og A112) for å teste mye av teknikken som senere ble benyttet i Fiat 128 og Fiat 127. Autobianchi Primula var en svært moderne bil, den var bl.a veldig tidlig med skivebremser på alle hjul, noe som ikke ble vanlig på småbiler før et halvt århundre senere.

Påstand: Om ett år er vi omtrent her vi er nå, enda en gang. Ett år er 365¼ døgn, men egentlig er det jorda som har gjennomført én runde i bane rundt sola. Fordi jordaksen står ca 23½° på skrå i forhold til vertikalen til jordas baneplan, opplever vi de fire årstidene på en sånn runde. Men sola beveger seg også rundt noe, nemlig rundt Melkeveiens sentrum. Og vi er med på ferden, hele solsystemet følger med.  Solsystemet bruker omtrent 230 millioner år på en sånn runde rundt Melkeveiens sentrum, en sånn runde kalles et galaktisk år. Og tar vi med denne bevegelsen, så stemmer ikke lengre påstanden i første setning, at om ett år er vi her igjen. For solsystemet har jo samtidig beveget seg et lite stykke på runden sin rundt galaksens sentrum. Solas banehastighet rundt galaksens sentrum er ca 220 km per sekund. På ett jordår har solsystemet dermed flyttet seg 6.942.672.000 km (nesten 7 milliarder km). På en enda større skala, så beveger også Melkeveien seg, nemlig rundt den lokale

Planteskudd vokser typisk mot lyset, såkalt positiv fototropisme , og dette er styrt av plantehormonet auxin . Auxin stimulerer cellenes strekningsvekst, men auxin brytes ned ved lyspåvirkning. Cellene i siden mot lyskilden får dermed mindre auxin enn skyggesiden. Skyggesiden vokser derfor raskest og dette fører til at skuddet bøyer seg mot lyset.

En fis er synlig i infrarødt lys Noen mennesker kan kanskje oppfatte farger som vi andre ikke vet eksisterer. Som med andre kroppsdeler finnes det personer som har litt lengre eller kortere tapper i øynenes netthinne, noe som betyr at de antagelig oppfatter lys i litt kortere eller lengre bølgelengder enn oss andre. Kortere bølgelengder enn blåfiolett blir inn i det ultrafiolette området og lengre bølgelengder enn r ødt blir inn i det infrarøde området. Dette er lys som er usynlig for de fleste av oss, men det er kjent at enkelte fuglearter kan se inn i det ultrafiolette området og at enkelte rovdyr kan se inn i det infrarøde området (varmestråling). Det finnes personer som hevder de kan se vesentlig lengre i tåke enn andre, noe som kan tyde på at de ser litt inn i det infrarøde området. Hvordan dette oppfattes, altså om lyset i disse ytterområdene oppfattes som andre farger enn de vi er vant til, det vet vi ikke. Kameraer som vi bruker til å se inn i disse skjult

Omregningsfaktoren mellom miles og km er 1,609. • 1 mile = 1,609 km • 55 mph = 88,495 km/t (standardfartsgrense i USA i flere tiår) • 60 mph = 96,54 km/t (ca 97 km/t) • 62 mph = 99,758 km/t (ca 100 km/t) • 88 mph = 141,592 km/t (hastigheten som gjør en DeLorean med flukskondensator til en tidsmaskin) • 100 mph = 160,9 km/t (ca 160 km/t) • 187 mph = 300,883 km/t (ca 300 km/t)

Opp til ca 1990 var det ikke uvanlig å utstyre sportsbiler med såkalte vippelykter eller lukelykter (f.eks Mazda MX-5 fra 1989, se bildet). Disse var gjemt nede i karosseriet og ble kun vippet opp ved behov. Poenget med vippelykter var å få til en lavere og mer strømlinjeformet front, noe som var mest påkrevd på lave sportsbiler. Det var nemlig kjøretøykrav siden slutten av 60-tallet om at nederkant av frontlyktene skulle være minst 45 cm over bakken, så å plassere lyktene lavere ned var ikke lengre lovlig. Årsakene til at ingen biler lengre blir utstyrt med vippelykter er flere. For det første kom det krav om kjørelys på dagtid, dermed forsvant hele hovedpoenget med vippelykter, en lavere og mer strømlinjet front. For det andre kom kraftigere lyskilder og tilhørende krav til at disse skulle være festet i bærende konstruksjon, hvilket gjorde vippekonstruksjoner ulovlige. Og til slutt kom krav for fotgjengersikkerhet ved påkjørsel, da utgjorde slike utstikkende lykter

Tåke er skyer som ligger null meter over bakken. Er du et sted med tåke så er du altså inne i ei veldig lav sky. Sånn ville det føltes å være inne i ei av skyene du ser på himmelen, bortsett fra at du da ikke ville hatt noe å stå på ... Her kan du lese at meteorologene skiller mellom lave, mellomhøye og høye skyer: Hvor langt over bakken er skyene? Derfor er skyene svarte, grå eller hvite.

Dette blir spekulativt, men: La oss si månen bare forsvant ut av løse luften. Hvor lang tid hadde det gått før man kunne lese om dette på diverse nyhetssider? La oss si den forsvant mens det var nymåne, så det ville vært vanskelig å se at den forsvant med det blotte øye. Relativt raskt ville folk som bor langs verdens kyster oppdaget at det ikke lengre var noe særlig flo eller fjære , så selv om astronomene hadde holdt kjeft ville nyheten blitt avslørt og bekreftet ganske raskt. Noe annet som ville skjedd etter hvert var at jordaksens retning ikke ville blitt like stabil som den er nå, noe som ville ført til ekstreme endringer i årstidsvariasjonene. Månen fungerer nemlig som et slags lodd som stabiliserer jordaksen. Det er noen små variasjoner over tusenvis av år, men mye mindre enn om månen ikke fantes (eller hvis den hadde vært mye mindre). Uttrykket "forsvinne i løse luften" er forresten feil, i og med at det ikke er luft ute ved månen (det er en ytterst tynn

Alt er kjemi. Hvis helt naturlige bananer, blåbær og egg kom med ingredienslister, ville det sett ut som på bildene. Alt vi ser, lukter, spiser og drikker inneholder kjemiske stoffer. Selv rent vann er et kjemisk stoff, nemlig dihydrogenmonoksid (H₂O). Bildene ble laget av James Kennedy, en australsk kjemilærer som ville fortelle elevene sine at kjemiske navn på ingredienser ikke betyr at maten er farlig. Bildene kan bestilles som plakater, det er laget flere eksempler.

Lengdemålet meter ble opprinnelig definert som 1/10.000.000 av avstanden fra nordpolen til ekvator, målt i meridianen gjennom Paris (1791). Og selv om det forlengst er laget en mer presis definisjon basert på lyshastigheten i vakuum, så er meteren fortsatt såpass nært knyttet til jordas omkrets at det er omtrent 40.000 km helt rundt (40.075,2 km ved ekvator). Tenk på det neste gang du måler med metermålet. Meteren dannet grunnlaget for det metriske målesystemet. For eksempel var den opprinnelige definisjonen på 1 kg = 1 dm³ (1 liter) vann ved 20 °C. Dagens definisjon av meteren er som sagt relatert til lyshastigheten i vakuum. Og til sekundet. 1 meter er avstanden lys i vakuum tilbakelegger på 1/ 299.792.458 sekund. Denne nye definisjonen ble vedtatt i 1983.

Du har din egen regnbue, en som ingen andre ser. Ser du rett mot regnbuen er sola alltid rett bak deg. Hadde du stått høyt nok kunne du sett din egen skygge midt i regnbuesirkelen, for regnbuen er egentlig toppen av en sirkel. Står sola lavt, så ser du vanligvis en halvsirkel, men hadde regnbuen vist seg i en dyp dal da, så kunne du sett hele sirkelen.  Størst sjanse for å se hele regnbuesirkelen er det hvis du er i et fly, men flyet må være nedenfor regnskyene, for fenomenet oppstår jo i regndråper. Bildet ved siden av er tatt fra fallskjerm. Står sola høyere enn 42° vil du knapt se den øverste toppen av regnbuen. For regnbuen formes i regndråper der brytningsvinkelen er 42°. Innenfor regnbuen er det litt lysere enn utenfor regnbuen, et slags hvitaktig slør. Dette er en del av det samme fenomenet. Av og til ser du en ekstra litt svakere regnbue utenfor den vanlige. I den ytterste er fargene snudd med rødt innerst. Regnbuen er et optisk fenomen som du ser som om den er en viss avst

Dere har sikkert blåst opp ballonger og latt enkelte ligge i dagesvis og sett at de blir mindre og mindre. Det som skjer er at lufta forsvinner ut gjennom selve ballongen, gjennom gummien. Luftmolekyler er nemlig så små at de lekker gjennom selv den tykkeste gummien, selv bildekk må etterfylles av og til. CO₂-molekyler er vesentlig større enn nitrogen- og oksygenmolekyler ( som utgjør 99% av vanlig luft), så det å fylle dekkene med CO₂ gjør at trykket holder seg lengre før etterfylling er nødvendig. Det at mange gassmolekyler kan lekke gjennom gummi og plast brukes bl.a til å sjekke tettheten på plastbensintanker for biler. Man tømmer de for luft, fyller de med f.eks kun CO₂ til et undertrykk, fyller rommet utenfor med helium og sjekker hvor mye gass som lekker inn i tanken i løpet av et døgn (hvor mye og raskt trykket inne i tanken øker). Hvis heliumlekkasjen gjennom tanken er under en grenseverdi er tanken godkjent.

Hjernen har et eget senter for ansiktgjenkjenning. Dette senteret er så kraftig at det ser ansikter også i tilfeldige mønstre, som et svimerke på ei brødskive, i et tilfeldig tapetmønster, en skygge eller lignende. Vi husker ofte at vi har sett et ansikt tidligere, men vi kan ha problemer med å huske hvem det er. Man har også oppdaget at enkelte med spesielle interesseområder bruker det samme senteret til andre gjenkjenninger, mange bilinteresserte bruker f.eks dette senteret for å kunne skille tusenvis av ulike bilmodeller, som de kan gjenkjenne på et øyeblikk.

Dette fotografiet viser hvordan denne galaksen (NGC-1097) så ut for 50 millioner år siden, lenge før de første menneskene vandret på jorda vår. Hvordan er det mulig å ta bilde av hvordan en galakse så ut for sååå lenge siden? Årsaken er at lyset derfra har brukt 50 millioner år på reisen gjennom verdensrommet. Denne galaksen var altså 50 millioner lysår unna oss da den sendte ut det lyset vi ser nå. Vi kan beregne hvor langt den har flyttet seg siden da og gjet te oss til at den ser ut omtrent uendret ut nå, men vi kan ikke ta bilde av hvordan den ser ut nå. Lysår er et lengdemål, ikke et mål på tid. Årbiten i lysår er like langt som et jordår, eller et menneskeår om du vil. Et lysår er så langt lys kan reise i verdensrommet (der det ikke blir bremset av noe) på ett år, det vil si 9461 milliarder km. Til månen er det ca 1,3 lyssekunder og til sola ca 8,3 lysminutter. Så hvis sola plutselig slukker akkurat nå, så vil du ikke oppfatte det før om omtrent 8 minutter og 20

Gravitasjon (tyngdekraft) er egentlig krummet romtid (romtid = lengde • bredde • dybde • tid). Albert Einstein foreslo dette for hundre år siden, og det er senere bekreftet i en rekke målinger. Jordas masse krummer faktisk romtiden. I krummet romtid bremses tiden, derfor går tiden litt saktere nede på bakken enn ute i verdensrommet. Årsaken til at GPS-systemet fungerer så bra som det gjør skyldes at konstruktøren tok hensyn til hvordan krummet romtid (tyngdekraft) bremser tiden. Tiden går som sagt litt sakt ere nede på bakken enn ute i verdensrommet, fordi romtiden er mer krummet her nede på bakken. Hadde man ikke tatt hensyn til denne tidsbremsingsforskjellen i krummet romtid ville GPS hatt en feilvisning per døgn på over ei mil, og da hadde systemet vært ubrukelig. Selv lys (som ikke veier noenting og derfor ikke ikke burde blitt påvirket av tradisjonell tyngdekraft i klassisk fysikk) påvirkes av krummet romtid, krummingen bremser lyset og fordi romtidskrummingen er

I romanserien Haikerens guide til galaksen, skrevet av Douglas Adams, er jorda en diger datamaskin som skal svare på spørsmålet hva som er meningen med livet, universet og alt. Etter flere milliarder år kommer svaret: 42. Men dette svaret gir selvsagt ingen mening, så man bestemmer seg for å spørre hva spørsmålet var slik datamaskinen hadde oppfattet det, og svaret på dette var 9 x 6. Men ni ganger seks er jo ikke førtito. Eller kanskje det er det? 9 x 6 = 42 er feil hvis grunntallet i tallsystemet er ti, men hvis grunntallet er tretten stemmer regnestykket. Og når vi ser på andre sammenhenger i verden rundt oss, så oppdager vi at det er flere 42-ere. Brytningsvinkelen i regndråper for dannelsen av regnbuen er 42°. Hvis man borrer et hull gjennom jorda, pumper ut lufta av det og slipper en gjenstand ned i hullet vil gjenstanden først akselereres av tyngdekraften til den passerer jordas sentrum og deretter bremses av jordas tyngdekraft til gjenstanden dukker opp i hullet på

Den første som fant ut at hvitt sollys kunne spaltes i regnbuens farger var Isaac Newton , dere vet han som også oppdaget tyngdekraften. Han var den første som brukte ordet spektrum, i 1671. 11. februar 1800 kom Wilhelm Herschel på idéen å måle varmen i ulike fargene i spekteret, og han oppdaget at det var mer varme i den røde enden av spekteret enn i den blå enden. For å sjekke at d et ikke var noe galt med termometeret holdt han det utenfor den røde enden av spekteret, for å måle romtemperaturen, som en kontroll. Han forventet at temperaturen der skulle være som i resten av rommet. Men da oppdaget han noe veldig overraskende: det var enda varmere rett utenfor den røde enden, der det ikke lengre var noe synlig lys. Han kom til at det måtte være snakk en slags usynlig lys, og han kalte dette usynlige lyset for infrarødt lys. Infrarødt lys kalles også varmestråling. Det han ikke visste da var at han helt tilfeldig hadde kommet på sporet av det elektromagnetiske spekt

"Bambus" i tekstilsammenheng er bare et annet ord for viskose (også kalt rayon), det rett og slett er viskose med bambus som råstoff i stedet for tremasse. Den kjemiske prosessen for å hente ut fibrene og lage tekstilet er den samme, det er i prinsippet det samme tekstilet med de samme egenskapene enten man henter fibrene fra vanlig treverk eller bambus. Og viskosen blir ikke mer miljøvennlig om fibrene kommer fra bambus, prosessen er den samme, kjemikaliene som henter ut fibrene fra plantemassen er den samme, miljøbelastningen er derfor den samme og egenskapene i sluttproduktet er faktisk helt de samme, "bambus" er viskose (bare med et annet navn). Bambus (som er en gressart) vokser fortere enn de fleste tresorter, uten at fibrene blir noe bedre eller mer miljøvennlige av den grunn.

Stjernehimmelen dreier helt rundt Polarstjerna på et stjernedøgn, som er litt kortere enn et soldøgn (det er selvsagt egentlig jorda som dreier rundt sin egen akse, ikke stjernehimmelen eller sola som dreier). Et stjernedøgn er på 23 timer, 56 minutter og 4,09 sekunder, altså nesten 4 minutter kortere enn soldøgnet. Det er ca 365¼ soldøgn og ca 366¼ stjernedøgn i ett omløp rundt sola (ett år). På figuren under er stjernedøgnet fra posisjon 1 til 2 (360° jordrotasjon) mens soldøgnet (det vi vanligvis kaller et døgn) er fra posisjon 1 til 3 (360° + 0,986°).

Oslo ligger omtrent på 60° nordlig bredde. Dette betyr at det er omtrent dobbelt så langt fra Oslo til ekvator som fra Oslo til nordpolen. Det innebærer også at avstanden fra ekvator inn til jordaksen er omtrent dobbelt stor som fra Oslo inn til jordaksen. Jorda dreier som kjent mot øst og periferihastigheten ved ekvator er over 1600 km/t, godt o ver lydhastigheten. Ved Oslo er periferihastigheten halvparten, altså ca 800 km/t, omtrent samme hastighet som ruteflyene holder i marsjhøyde. Heldigvis for oss dreier atmosfæren med i omtrent samme hastighet, for orkan er vindhastigheter over ca 120 km/t. Klasse 5-orkaner har vindhastigheter over 250 km/t og de kraftigste tornadoene kan ha vindhastigheter over 480 km/t, alt sammen langt mindre enn periferihastigheten i Oslo.

Planten løvetann heter løvetanner i flertall. Løvetenner er tennene til løver. Og det kvinnelige organet livmor heter livmorer i flertall, ikke livmødre slik en kanskje skulle tro. Og når vi først er inne på livmorer, det er faktisk ikke slik at alle kvinner har kun én livmor, det er slett ikke så uvanlig å ha to livmorer, selv om det er ytterst sjelden at noen blir gravid med to fostre i hver sin livmor. Men selv om det siste er ytterst sjeldent, skjer det av og til.

Jordas omkrets er 40 075 km og radien er 6 378 km. Det er store tall som det knapt er mulig å fatte. Men ved å dele opp overflaten i mindre stykker som vi kan klare å forholde oss til blir jordkrumningen straks mere konkret og reell for oss. Lengden på Mjøsa er ca. 90 km i luftlinje (den er 117 km hvis man tar med kroker og svinger). Hvis man trekker ei helt rett snor fra vannkanten ved Lillehammer til vannkanten ved Minnesund vil midten av tråden være 159 meter under overflaten, så mye krummer jorda. Tilsvarende " jordkrumningshøyde " for Snåsavatnet, som er 42 km langt i luftlinje, er 35 meter. Her har jeg laget en dybdeprofil for Snåsavatnet, vertikal og horisonal målestokk er dog forskjellige for å tydeliggjøre hva jordkrumningshøyden er. Her er en jordkrumningskalkulator . Denne kalkulatoren regner ut jordkrumningen basert på avstanden fra enden til midten, altså bare halve buelengden. Husk derfor å dele lengden du vil finne jordkrumningshøyden for