Når astronomene studerer stjernene, så er det ikke kun bildene av stjernene de studerer. De analyserer også selve lyset fra stjernene. Metoden som benyttes for lysanalyse er å spalte lyset i et prisme slik at de får et lysspekter. Lysspekteret består av regnbuefargene fra blåfiolett til rødt og videre inn i infrarødt. Det infrarøde lyset (varmestråling) kan vi ikke se direkte, men astronomene har utstyr som kan «oversette» det til synlig lys. Astronomene kan også oversette andre bølgelengder, for stjernene sender ut et bredt spekter lys, inkludert mye usynlig lys, bl.a radiobølger. Alt dette kan fortelle astronomene om hvordan stjernene er oppbygd: hva de består av. Ved å sammenligne med lysegenskapene i kjente grunnstoff, som forskere har latt lyse i laboratorier på jorda, så finner man grunnstoffenes «fingeravtrykk» i lyset. Når et grunnstoff lyser så sendes lyset ut i bestemte frekvenser, og hvis man lyser gjennom et grunnstoff med en annen lyskilde, så tar det gjennomlyste grunns...

Den første som fant ut at hvitt sollys kunne spaltes i regnbuens farger var Isaac Newton , dere vet han som også oppdaget tyngdekraften. Han var den første som brukte ordet spektrum, i 1671. 11. februar 1800 kom Wilhelm Herschel på idéen å måle varmen i ulike fargene i spekteret, og han oppdaget at det var mer varme i den røde enden av spekteret enn i den blå enden. For å sjekke at d et ikke var noe galt med termometeret holdt han det utenfor den røde enden av spekteret, for å måle romtemperaturen, som en kontroll. Han forventet at temperaturen der skulle være som i resten av rommet. Men da oppdaget han noe veldig overraskende: det var enda varmere rett utenfor den røde enden, der det ikke lengre var noe synlig lys. Han kom til at det måtte være snakk en slags usynlig lys, og han kalte dette usynlige lyset for infrarødt lys. Infrarødt lys kalles også varmestråling. Det han ikke visste da var at han helt tilfeldig hadde kommet på sporet av det elektromagnetiske spekt...