Det er helt normalt å være unormal. Statistikk forteller oss ofte hva som er normalt, eller gjennomsnittlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne for noen år siden fortelle oss at en normal norsk familie hadde 1,4 barn. Javisst, dette var gjennomsnittet, noen hadde selvsagt ett barn, andre to, noen hadde tre eller flere barn og selvsagt fantes det barnløse familier. Men ingen familier i Norge hadde 1,4 barn, så det fantes altså ingen normale familier. Innen denne typen statistikk opereres det derfor med såkalte normalavvik, f.eks pluss/minus ett barn. Dette betyr at normalen, det mest vanlige, er null, ett eller to barn. En normal med normalavvik dekker typisk 95% av totalen, i dette tilfellet antall barn i familier. Noen familer kan ha mange flere barn, slik at de havner utenfor normalavviket, det vil i praksis bety at de tilhører de 5% som havner utenfor normalen inkludert normalavviket. Statistikk kan brukes feil og dermed gi feil konklusjoner. For noen få siden ble det lansert en sta

Det har blitt påstått at filmene om Jurassic Park gjenskapte dinosaurene så nært opptil det panteologene mente de hadde avdekt på den tiden filmene ble laget. Men dette er neppe helt korrekt, i hvert fall ikke for filmenes hovedrolledinosaur tyrannusaurus rex. Jurassic Park-serien var aldri ment som en panteologisk dokumentar. Det var en dramatisk fortelling basert på en bokserie. Manusforfatteren for filmen la nok på ganske mye dramatikk og fortellerglede som det slett ikke fantes faglig grunnlag for, spesielt i T-Rex-framstillingen. F.eks er det lite trolig at et rovdyr som forhåndsvarslet sin ankomst ved å lage sjokkbølger i bakken når den gikk, ville være særlig vellykket som rovdyr. Byttedyrene ville jo ha god tid til å stikke av hvis angriperen klasket beina i bakken for hvert skritt. Selv dagens elefanter, som slett ikke er et rovdyr, går mykt og smidig på underlaget. Dagens store rovdyr lister seg så stilt på tå før de overraskende sprinter frem og tar byttet. T-Rexen i filmen