Du har din egen regnbue

Du har din egen regnbue, en som ingen andre ser. Ser du rett mot regnbuen er sola alltid rett bak deg. Hadde du stått høyt nok kunne du sett din egen skygge midt i regnbuesirkelen, for regnbuen er egentlig toppen av en sirkel. Står sola lavt, så ser du vanligvis en halvsirkel, men hadde regnbuen vist seg i en dyp dal da, så kunne du sett hele sirkelen. 

Størst sjanse for å se hele regnbuesirkelen er det hvis du er i et fly, men flyet må være nedenfor regnskyene, for fenomenet oppstår jo i regndråper. Bildet ved siden av er tatt fra fallskjerm.

Står sola høyere enn 42° vil du knapt se den øverste toppen av regnbuen. For regnbuen formes i regndråper der brytningsvinkelen er 42°. Innenfor regnbuen er det litt lysere enn utenfor regnbuen, et slags hvitaktig slør. Dette er en del av det samme fenomenet. Av og til ser du en ekstra litt svakere regnbue utenfor den vanlige. I den ytterste er fargene snudd med rødt innerst.

Regnbuen er et optisk fenomen som du ser som om den er en viss avstand fra deg, flytter du deg flytter regnbuen seg med deg. Derfor er det aldri mulig å se regnbuen på skrå, i perspektiv, og derfor heller ikke mulig å finne gullet i enden av regnbuen, for regnbuen flytter seg når du selv beveger deg. Og selv den som står ved siden av deg ser egentlig en annen regnbue enn den du ser. De ligner, men de er ikke den samme. Står vedkommende ti meter fra deg er vedkommendes regnbue ti meter forskjøvet fra din.

Hvor mange farger det er i regnbuen er umulig å vite. Vi lærer at den har sju: rødt, oransj, gult, grønt, blått, indigo (blåfiolett) og fiolett (ROGGBIF), men det er ikke mulig å se klare fargeskiller i en regnbue. Så man kan like gjerne hevde at den har millioner av farger, det er like riktig eller like feil. Sollyset inneholder også infrarødt og ultrafiolett lys, «lysfarger» som er utenfor og innenfor regnbuen og som våre øyne ikke klarer å oppfatte. Det finnes dog visse dyr, bl.a fugler og insekter, som kan se ultrafiolett lys og det finnes rovdyr som kan se inn i det infrarøde området (varmestråling). Vi vet det ikke, men det kan hende at ultrafiolett og infrarødt lys oppfattes som egne farger av de dyrene som kan se dette, farger vi verken kan se eller forestille oss.

Dette bildet viser et beslektet fenomen: en halo. Haloen kan oppstå i tåke og skyer som er så tynne at sollys kan trenge inn i dem. Man kan f.eks ofte se en halo i skydekket under et fly man selv sitter i. Men også haloen er en sirkel der betrakterens skygge (eller flyets skygge) synes midt inne i sirkelen.

Det finnes også et tredje beslektet fenomen: bisoler og lyspilarer. Disse opptrer ved siden av sola, altså i motsatt retning av haloer og regnbuer. Bisoler og lyspilarer oppstår når sollyset brytes i iskrystaller i atmosfæren, som oftest ved litt disig klarvær når det er kaldt, altså for det meste vinterstid.

Lyset fra månen er reflektert sollys, bare svakere, så i meget sjeldne tilfeller kan man observere svake regnbuer i månelyset om natta. Vanligere er haloen rundt månen, som oppstår i fuktig luft. Haloen rundt månen kan derfor være et forvarsel om nedbør, regn eller snø.

 

Les også:
• Om bisoler, lyspilarer og lignende (NRK vær)
• Om halo rundt månen (NRK vær)
• Anne så bare toppen av regnbuen (NRK vær)
• Fargene i regnbuen (NRK skole)
• Fargene i regnbuen (NRK viten)
• Lag din egen regnbue (NRK skole)