Mange har nok tenkt tanken at hvis man kunne henge et sted i lufta, f.eks i en ballong, så kunne man la jorda rotere under seg og lande et helt annet sted, nesten helt uten drivstofforbruk. Genialt, ikke sant?  Lufta (atmosfæren) følger imidlertid med på jordas rotasjon, det hadde blåst voldsomt hvis lufta ikke hadde fulgt med rundt. La oss regne litt på det Det er omtrent 40 000 km rundt jorda (det var sånn meteren opprinnelig ble definert). Et punkt på ekvator tilbakelegger denne avstanden hvert døgn (pluss litt til). Dette gir en rotasjonshastighet ved ekvator på omtrent  40 000 km / 24 timer = 1667 km/t Lydhastigheten er omtrent 1240 km/t. Oslo ligger omtrent 60° nord for ekvator, så i Oslo er rotasjonshastigheten halvparten av 1667 km/t, altså ca 833 km/t. Dette er så fort som passasjerflyene går i i flyhøyde. De kraftigste vindkastet som er målt på jorda var på 372 km/t, vindhastigheter over 117 km/t er orkan. Så HELDIGVIS for oss følger atmosfæren med på jord

Foto: NASA 24. desember 1968 ble dette bildet tatt fra Apollo 8, som var den første bemannede romferden rundt månen. Bildet ble tatt da romkapselen hadde gått rundt baksiden av månen og nå igjen kom til syne på den andre siden. Sett fra romskipet var det hjemplaneten jorda som steg opp bak månens rand. For de tre astronautene ombord, Frank Borman, William (Bill) Anders og James Lovell, var denne jordoppgangen skjellsettende, noe sånt hadde intet menneske sett før dem. Bildet, som ble tatt av William Anders, har blitt berømt, med god grunn, for kvaliteten er veldig bra. Kameraet de brukte var et svensk Hasselblad, på den tiden regnet som verdens beste kamera. Apollo 8 var en forberedelse til den første månelandingen et halvår senere. Apollo 11 landet på månen 21 juli 1969. Så til sommeren er det på tide med et nytt femtiårsminne. Wikipedia om ferden: https://en.wikipedia.org/wiki/Apollo_8 NASAs egen side om ferden: https://www.nasa.gov/mission_pages/apollo/missions/apollo8.html

Foto: Dan F Skovli Nordlys (og sørlys, fellesbegrepet er polarlys) er vakkert, men det er egentlig resultatet av solstormer, utbrudd fra sola av ladete partikler. Kraftige solstormer kan faktisk være farlige for satelitter og elektriske installasjoner på jorda. Solstormpartiklene bøyes av mot polområdene av jordas beskyttende magnetfelt. Mangetfeltet genereres i jordas indre, det er dette magnetfeltet som får vanlige kompass til å fungere. Men det beskytter oss også mot solstormer fra sola. Planeten Mars hadde et lignende magnetfelt tidligere, men dette har forsvunnet og derfor har solstormene skrellet vekk mesteparten av atmosfæren på naboplaneten vår. Jordas magnetfelt beskytter også satelitter som går i lave baner. Den internasjonale romstasjonen er også delvis beskyttet av dette magnetfeltet. Normalt er derfor solstormer på vei mot jorda ikke potensielle katastrofer, men noen av de er ekstra kraftige. Disse gir kraftig nordlys som er synlig langt sør for de normale omr

Øverst på Kjekt å vite-sidene sto påstanden " Det er flere stjerner i den kjente delen av universet enn det er sandkorn på alle verdens strender. Og det er flere atomer i et enkelt sandkorn enn det er stjerner i den kjente delen av universet. " Den første påstanden ble framsatt av den avdøde astronomen Carl Sagan på slutten av 1970-tallet. Men er dette virkelig sant? La oss regne litt på det. Antall stjerner i den kjente delen av universet Ultra-Deep Field image (NASA) Astronomene har prøvd å beregne hvor mange galakser det er i den obervérbare (kjente) delen av universet ved å velge ut en tilfeldig firkant av himmelen og telle galakser der. Hubble-teleskopets berømte Ultra-Deep Field-bilde har vært et sånt grunnlag. Hver lysflekk på dette bildet er en galakse, noen av de befinner seg ved yttergrensen av den kjente delen av universet. Hver side i bildet er omtrent en tiendel av månens diameter på stjernehimmelen. Så har de multiplisert med størrelsen på stjernehim

Det finnes et godt kjent munnhell/ordtak som lyder: "Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder." Dette er usant. Det er langt mer både under beina våre og ute i verdensrommet enn i området mellom himmel og jord. Det som er der mellom himmel og jord er selvsagt noen fugler og insekter, flaggermus, diverse flytyper og noen satelitter. Og noen skyer og noen andre værfenomener selvsagt. Og litt støv. Og det er omtrent det hele, punktum. Setningen "det er mer mellom himmel og jord enn andre steder" brukes ofte som et "bevis" på at det må finnes en slags åndelig dimensjon i verden. Setningen brukes som et argument for at vitenskapen visstnok har digre huller, at vi fortsett ikke vet alt om alt, at ikke alt i verden kan måles og veies, at healing fungerer, at vi har en åndelig sjel, at spøkelser finnes osv. Men det er faktisk sånn at alt kan måles og veies. Selv tilsynelatende abstrakte begreper som lykke, stil og smak kan