Under totale solformørkelser, når månen dekker hele solskiva, blir daghimmelen nærmest svart og man får øye på solas ytre atmosfære, den såkalte koronaen. Den påvirkes av solas magnetfelt og strekker seg langt utenfor det som kalles solas overflate. Sola har selvsagt ingen markert overflate, for sola består jo kun av gasser. Selv jern er gass i sola. Men det vi kaller overflaten skjuler solas indre, mens koronaen er såpass tynn at den oppfattes som gjennomsiktig. Vanligvis er koronaen derfor usynlig for oss, men når månen dekker den lysende solskiva, så trer koronaen fram. Og den er vakker, kanskje spesielt fordi den vanligvis er usynlig og det derfor er sjeldent vi ser den. Vi kan dog se koronaen på en annen måte, for i et likevektspunkt mellom jorda og sola, et såkalt Lagrange-punkt, "henger" det en slags satelitt/sonde som benyttes til å observere sola. Satelitten heter SOHO, en forkortelse for Solar and Heliospheric Observatory. Ett av kameraene på denne satelit