NB: Se aldri direkte på sola uten beskyttelse!   Solfilterbriller kan kjøpes bl.a på vitensentrene og noen andre steder. På denne onsdagen i august i år, i den nest siste timen før solnedgang, får vi oppleve en partiell (delvis) solformørkelse i Norge, forutsatt selvsagt at det ikke blir overskyet der du bor eller befinner deg denne augustkvelden..  I Trondheim (der jeg selv bor) dekker månen på det meste omtrent 86% av solskiva. Øynene våre tilpasser seg ganske lett ulike lysforhold, så vi vil ikke merke at det faktisk blir målbart mørkere enn normalt. Men det blir det. Denne formørkelsen blir total i Spania og på vestkysten av Island, mens Norge altså blir liggende i halvskyggen, der månen kun dekker deler av sola. Jeg har laget to illustrasjoner, en illustrasjon hvordan det kan se ut på kveldshimmelen og en som forklarer fenomenet solformørkelse. Størrelsesforhold og avstander er selsagt feil på denne siste illustrasjonen. Klikk på illustrasjonen for å forstørre den. I Tr...

Hva faller raskest, en bowlingball eller ei strutsefjær? De fleste vil selvsagt svare bowlingballen, og de har helt rett, for luftmotstanden virker sterkere på de lette og volumiøse fjærene, så de faller saktere gjennom lufta. Så hva hadde skjedd hvis vi kunne fjerne lufta? Den britiske astronomen Brian Cox fikk lov til å teste dette i verdens største vakuumkammer i Ohio i USA for noen år siden, i forbindelse med en BBC-serie om universets fysikk. Resultatet forbløffet selv de erfarne folkene som jobbet der: det å se de lette fuglefjærene falle like fort som bowlingballen og treffe bunnen i kammeret nøyaktig samtidig er bare så vakkert. Det viser at fysikkens teorier stemmer. Den første som utførte et lignende eksperiment var astronomen Galileo Galilei. Han slapp to kuler fra et høyt tårn i Italia, og selv om den ene kula var lettere enn den andre, så traff de bakken omtrent samtidig. Isaac Newton kunne fortelle hvorfor det måtte være sånn, og Albert Einstein forklarte det på sin måte,...

Gravitasjon. Dette fenomenet som holder oss nede på bakken, og som gjør at vi blir dratt ned selv om vi forsøker å hoppe opp i lufta. Gravitasjonen gjør at bl.a at vi kan veie oss på badevekta og se om vi blir feitere av å spise kaker og annen usunn mat. Isaac Newton kalte det tyngdekraft og mente det var en kraft som drar oss ned mot bakken. Albert Einstein kalte det krummet romtid og sammenlignet det med en fleksibel gummiduk der masseobjekter lager ulikt dype gravitasjonsbrønner. Lette objekter danner knapt synlige dumper i duken, mens tunge objekter danner dype, trompetformede brønner som påvirker duken langt utover fra objektet. Krummet «romtid»? Romtid er rom ganget med tid, av og til kalles det også «tiderom». Rom er de tre romdimensjonene vi er vant til: frem og tilbake, sideveis, og opp og ned. X, y og z. Einstein mente at tiden var en fjerde dimensjon, uløselig knyttet til de andre. Dette formulerte han i den generelle relativitetsteorien, som ble publisert i 1915. Noe a...

NB: Les artikkelen før du gjør dette! For ja, ullplagg krymper hvis man kokvasker de. Fibrene i ull har en slags mothaker som bidrar til at de kan danne lange og ganske sterke tråder, det vi kaller ullgarn. Blir ullplaggene varmet opp over en grensetemperatur i vann og samtidig utsatt for bevegelser, som i en vaskemaskin, så kryper fibrene mot hverandre og plagget krymper. Av og til strikker man for store ullplagg og benytter denne krympingen til å lage tykke og sterke plagg med mindre størrelse: dette kalles toving. Tovede ullvotter inne i vindovertrekk er noe av det varmeste man kan ha på hendene i vinterkulda. Men f.eks skitne og illeluktende ullsokker kan det være fristende å kokvaske, i hvert fall hvis man kan unngå at de krymper. Og det kan man faktisk, hvis prosessen deler i to:  • først koking med avsluttende skylling i kaldt vann • deretter vasking på ullvaskeprogram (eller for hånd). Jeg har gjort det flere ganger. Jeg legger ullplaggene i en kjele med vann og koker de på...

Når astronomene studerer stjernene, så er det ikke kun bildene av stjernene de studerer. De analyserer også selve lyset fra stjernene. Metoden som benyttes for lysanalyse er å spalte lyset i et prisme slik at de får et lysspekter. Lysspekteret består av regnbuefargene fra blåfiolett til rødt og videre inn i infrarødt. Det infrarøde lyset (varmestråling) kan vi ikke se direkte, men astronomene har utstyr som kan «oversette» det til synlig lys. Astronomene kan også oversette andre bølgelengder, for stjernene sender ut et bredt spekter lys, inkludert mye usynlig lys, bl.a radiobølger. Alt dette kan fortelle astronomene om hvordan stjernene er oppbygd: hva de består av. Ved å sammenligne med lysegenskapene i kjente grunnstoff, som forskere har latt lyse i laboratorier på jorda, så finner man grunnstoffenes «fingeravtrykk» i lyset. Når et grunnstoff lyser så sendes lyset ut i bestemte frekvenser, og hvis man lyser gjennom et grunnstoff med en annen lyskilde, så tar det gjennomlyste grunns...

1.    Hvor gammel er tidsregningen vår (den kristne tidsregningen)? 2.    Hvor mye masse (vekt) har 100 kWt (E=mc²)? 3.    Omtrent hvor mange vektprosent oksygen er det i et typisk menneske? 4.    Omtrent hvor mye større er en supermåne (fullmåne i månebanens nærpunkt) enn en mikromåne (fullmåne i månebanens fjernpunkt)? 5.    Hvor lang tid tar en jordrotasjon (jorda vrir seg rundt sin egen akse)? 6.    16. november 2026 vil avstanden til Voyager 1 være ett lysdøgn. Omtrent hvor langt ut strekker solsystemets aller ytterste område seg (Oort-skyen)? 7.    Plantehormonet auxin bidrar til at grønne stengelplanter bøyer seg mot lyset. Fenomenet kalles positiv fototropisme. Hva er det som skjer? 8.    Hva er poenget med Russells tekanneasteroide? 9.    Er dag og natt like lange ved vår- og høstjevndøgn? 10.    Hvor mange soloppganger er det per år på nordpolen? 11.    Er det gummidek...

I dag er det fullmåne, da er hele den siden av månen som vi ser fra jorda belyst av sola. Månen har fasinert menneskene fra de tidligste tider, og fortsatt er det noen som tror at månelyset er magisk. Egentlig er det dog bare reflektert sollys, omtrent som om sola lyste på en diger betongvegg. Men hvor stor er månen egentlig? Vi må ha noe å sammenligne med, noe vi kjenner: jorda. Bildet mitt denne gangen viser månens diameter (3475 km) skalert korrekt i forhold til jordas diameter (12742 km). Så mye større ville jorda sett ut hvis vi så den på samme avstand som månen. Sagt på en annen måte: så diger ser jorda ut sett fra månen. Jeg har valgt å vri jorda slik at Norge er vist midt på planeten. Norge er et langstrakt land (1790 m på det lengste), men månens diameter er større. Det har vært tolv mennesker på månen, foreløpig, og de satte spor etter seg, så hvorfor kan man ikke se disse sporene fra jorda? Selv de aller største og mest skarpseende teleskopene (profesjonelle st...

Jeg har hørt mange hevde at den eneste tiden som eksisterer er «nå»: fortid og framtid eksisterer ikke. Argumentasjonen går videre på at tid er et begrep vi mennesker har funnet opp for å forstå verden.   Kan noe i det hele tatt eksistere hvis det ikke eksisterer i tid? Rent matematisk kan man godt se for seg et ( romlig ) objekt som kun består av lengde, dybde og høyde . Men eksisterer det?   Slik jeg ser det er tidsdimensjonen den dimensjonen som gjør at et objekt faktisk eksisterer. Det kan kun eksistere fra det blir dannet til det opphører å eksistere: objektets eksistens er kun reell i dette tidsrommet. Før det dannes fysisk er det bare en mulighet. Og etter at objektet har opphørt å eksistere kan det i beste fall kun være et minne om noe som har eksistert. I klassisk fysikk ( Newton-fysikk ) er tiden konstant og universell, tiden går jevnt og like fort overalt. Tyngdekraften er en type kraft som fungerer over store avstander og den er der til den opphører ved at f.eks...

Hvis man vil kjøre forbi noen på en vei, så sjekker man om det er klart, øker farten og svinger ut i et annet felt og kjører forbi. Man øker farten ved å gi gass, noe som øker rotasjonshastigheten på drivhjulene, som skyver i mot på veiens overflate. Dette motskyvet øker farten. I verdensrommet finnes ingen vei å skyve fra mot. Måten man øker hastigheten på i et romskip er å kaste noe ut bakover. Tenk deg at du sitter på en liten vogn og kaster en tung sekk bakover, f.eks en potetsekk, da vil du og vognen trille litt framover. For å øke lengden du kommer deg framover kan du enten kaste en tyngre sekk bakover eller du kan kaste den samme sekken raskere bakover. Romskip kaster rakettdrivstoff bakover. For å øke utkastingshastigheten setter man fyr på drivstoffet, da øker volumet voldsomt og så dytter man det gjennom en forholdsvis trang dyse, dette øker utstøtingshastigheten voldsomt. Fordi det i praksis ikke er noen friksjon i verdensrommet så vil hastigheten man oppnår ikke minke hvis ...

Nebbdyr og maurpinnsvin er en egen underorden av pattedyrene som kalles kloakkdyr. Disse har kun én åpning bak, slik som fisker, amfibier, reptiler og fugler. De fleste andre pattedyr har to åpninger, én for det som kommer ut fra tarmen og en annen for resten. Unntakene er bl.a noen arter av muldvarp og spissmus, som også bare har én åpning. Kloakkdyr har dessuten en annen særegenhet i pattedyrriket: de legger egg. Likevel regnes de som pattedyr, for straks egget klekkes får ungene melk av hunndyret som la eggene. Kloakkdyrene har dog ikke patter, men de har melkekjertler fordelt i huden, slik at ungene slikker i seg melka fra morens hud.  I likhet med andre pattedyr har kloakkdyrene pels. Men de mangler magesekk, maten går rett fra spiserøret til dyrenes tarm. Det finnes fire arter med maurpinnsvin. Disse har som navnet tilsier spesialisert seg på å spise maur. De har en spiss, hårløs snute, ei veldig lang tunge og poter med klør som egner seg for å grave etter maur. Dessuten har ...

Nest etter sola og månen er planeten Venus det mest lyssterke objektet på himmelen. Denne planeten er nesten like stor som jorda og er dekket av et evig skylag som reflekterer solstrålene veldig bra. Dessuten går Venus i en bane relativt tett innenfor jordas bane, det er ingen andre planeter i solsystemet som passerer hverandre like nært. Men i og med at Venus-banen ligger innenfor jordas bane rundt sola, så vil Venus alltid observeres mer eller mindre i nærheten av sola. Derfor kalles den ofte for aftenstjernen eller morgenstjernen, alt etter om den er i ferd med å ta igjen jorda eller har passert jorda på innsiden. For Venus bruker bare 225 jorddøgn på sin runde rundt sola, så den går omtrent halvannen runde rundt sola mens jorda går én runde. Fullmånen vil alltid sees midt i mot sola, på utsiden av jordbanen. Hadde månebanen og jordbanen ligget i samme plan, så ville det vært måneformørkelse hver eneste fullmåne, men månebanen er litt skråstilt i forhold til jordbaneplanet, så månen...

I september 2023 ble det vist fram påståtte mumier av utenomjordiske vesner i Mexico. Men hvis vi skulle få besøk av romfarere fra et annet solsystem, så er det veldig lite sannsynlig at disse vil minne om mennesker. Selv om slike vesner ofte fremstilles som menneskelignende på film, så betyr dette mest at det er vanskelig å finne ikke-menneskelige skuespillere. Så hvordan ble vi som vi ble? Svarene finner vi i evolusjonen, livets utvikling og livsformenes innbyrdes slektskap. Vi deler 99,8% av genene våre med alle andre mennesker i verden. Det som gjør meg til meg og deg til deg utgjør altså kun 0,2% av menneskenes genom. Vi deler 98,4% av genene våre med sjimpansene, de er våre nærmeste nålevende slektninger i dyreriket. Slektskapet er så nært at sjimpansenes nærmeste slektninger i dyreriket ikke er andre apearter, som man kanskje kunne tro ut fra utseende og oppførsel. Sjimpansenes nærmeste slektninger i dyreriket er faktisk homo sapiens, altså oss mennesker. For omtrent 12 millione...

Verdensrommet er ikke et «tomrom» med stjerner og planeter i, men rommet er faktisk noe i seg selv. Dette rommet kan bendes, deformeres, strekkes og vris. Det kan også dannes ormehull: snarveier mellom ulike deler av rommet. Når rommet knas av masseobjekter, så endres ofte tiden også, rom og tid henger sammen i den firedimensjonale romtiden . At det virkelig er sånn er GPS et godt eksempel på. Hvis man ikke hadde tatt hensyn til hvordan jordas masse deformerer romtiden, så ville ikke GPS fungert. Du kan lese mer om denne sammenhengen i Krummet romtid – et reelt fenomen . I følge Albert Einsteins generelle relativitetsteori er tyngdekraften ikke en kraft, slik Isaac Newton mente, men en deformering (krumming) av romtiden. Gravitasjon (tyngdekraft) forklares med at massen komprimerer rommet og bremser tiden. Og det er dette gjør at vi opplever tiltrekking mot masseobjektet. Denne romtidskrummingen skjer rundt alle masseobjekter: galakser, stjerner, planeter og faktisk også rundt deg og...

Nå i slutten av oktober 2024 kan vi se den godt synlige kometen C/2023 A3 Tsuchinshan-Atlas . Den har en omløpstid på omtrent 80 000 år, og det vet man selvsagt ikke fordi astronomene så den forrige gang, men fordi man har beregnet banens form utfra observasjoner i fjor og i år. Den sees best halvannen time etter solnedgang, litt sør for der sola gikk ned. Vi ser egentlig ikke selve kometen, for den er en liten, skitten vannisball med diameter på bare 2 km. Avstanden fra jorda er nå omtrent 75 millioner km, til sammenligning er sola omtrent 150 millioner km unna jorda.  Det vi ser er kometens hale. Halen oppstår fordi vann og gasser på kometens overflate fordamper når kometen er i nærheten av sola, og lystrykket fra sola skyver denne gassblandingen utover vekk fra sola. Og så blir denne gasshalen belyst av sollyset, derfor ser vi den. Gasshalen peker alltid vekk fra sola, selv når kometen er på vei utover i solsystemet igjen, slik den er nå....