Innlegg

Månen står ikke opp i øst, horisonten går ned

Bilde
Selv om vi har lært på skolen at planeten vår roterer rundt sin egen akse, så oppfatter vi likevel ikke at jorda roterer. Planeten vår kjennes så trygg og stabil at selv etter århundrer med det heliosentriske verdensbildet, så oppfattter vi det som at sola og månen står opp i øst, vandrer over himmelen og går ned i vest. Men egentlig står jo sola i ro, solas tilsynelatende bevegelse skyldes at jorda roterer, planeten vår vrir seg i verdensrommet. At det er sånn er ikke så lett å oppfatte om dagen, fordi de blå lyspartiklene (fotonene) i sollyset lett blir avbøyd i atmosfæren og farger daghimmelen blå. Egentlig er det stjerner på dagtid også, men de overdøves av alt det spredte blå lyset. Uten stjernene som referansepunkter klarer vi ikke å oppfatte at det egentlig er jorda som vrir seg under sola, og at sola står i ro. Men i ei månelys natt, så ser vi stjernene rundt månen, og målt i forhold til stjernene ser vi at månen egentlig står i ro på nattehimmelen og at det er østhorisonten so

Mesteparten av massen er energi

Bilde
Albert Einsteins berømte energiligning E=mc² og varianter av den er helt grunnleggende for den moderne forståelsen av verden rundt oss. E -en står for energi, m -en står for masse og c er lyshastigheten i vakuum, den absolutte maksfarten i universet. Det energiligningen i bunn og grunn forteller oss er at energi og masse egentlig er to sider av samme sak. Masse kan bli til energi , det er dette som utnyttes i atomkraftverk og atombomber, og det er dette som får sola vår til å lyse i milliarder av år. Men energiligningen forteller oss også at energi kan bli til masse , altså motsatt vei, og det er det jeg vil fortelle dere noe om nå. Det er beregnet at den kjente materien kun utgjør omtrent 5% av all masse i universet. 2,5% av dette utgjøres av stjerner (soler), planeter, måner, asterioder, kometer, vann, luft og deg og meg, altså objekter vi kan observere direkte eller indirekte. Ytterligere 2,5% utgjøres av frittdrivende gass og støv inne i og utenfor galaksene. Dette siste er på

Oppdatert om regnbuen

Bilde
Regnbuen er et vakkert optisk fenomen som alltid har fasinert menneskene. Det finnes mange myter om regnbuen, de fleste er usanne. I november 2017 skrev jeg en bloggartikkel om regnbuen, nå har jeg oppdatert denne artikkelen, bl.a med en ny illustrasjon som viser regnbuens geometri. Visste du forresten at den regnbuen du ser, den er det ingen andre som ser? Den som står ved siden av deg ser en annen regnbue som ligner, men det er ikke den samme regnbuen. • Du har din egen regnbue (Kjekt å vite)

Solsystemet – mer enn de åtte planetene

Bilde
De fleste har nok lært seg planetene i rekkefølge fra sola: Merkur, Venus, jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Noen vil nok ha med Pluto også, men den ble degradert til dvergplanet i 2006, bl.a fordi det har blitt oppdaget mange flere småplaneter på Plutos størrelse, både større og mindre. Så astronomene redefinerte hva som kan kalles en planet: det er ikke lengre nok å være en klump med materie som farer i en bane rundt sola. Planeter må bl.a være så store at de klarer å rydde sin egen bane for de fleste andre objekter. Men det mye mer i solsystemet enn sola og planetene. Først og fremst har de fleste planetene én eller flere naturlige satelitter: måner. Det er bare to planeter som mangler måne, nemlig de to innerste: Merkur og Venus. Jorda har som kjent én måne, Mars har to, Jupiter har minst 79 måner (det oppdages stadig flere), Saturn har minst 82 måner, Uranus har minst 27 og Neptun har minst 14. Jupiters fire innerste måner, Ganymedes, Callisto, Io og Europa, ble o

Sånn fungerer TV- og dataskjermen

Bilde
Vi omgir oss med moderne flatskjermer, både i smartklokker, mobiltelefoner, nettbrett, TV og datamaskiner. Selv i mange av de nyeste bilene får vi informasjon via flatskjermer. Men hva skjer inne i en sånn flatskjerm? I denne forklaringen starter vi bakerst, med lyskilden. Lyskilden kan benytte led-teknologi eller andre typer lyskilder. Poenget med denne lyskilden er å gi nok hvitt lys. De fleste lyskildene er justérbare, i moderne mobiltelefoner blir lyskilden justert automatisk etter tid på døgnet og hvor mye lys det er i omgivelsene. Foran lyskilden er det et matt glass, som gjør at lyskilden oppfattes som helt jevn. Foran glasset sitter det et polarisasjonsfilter, som gjør at kun lys med bølger i én retning slipper gjennom. Dette er vesentlig for at de neste lagene skal gi ønsket effekt. Foran filteret sitter det et tynt lag med transistorer, såkalt tynnfilmelektronikk, som styrer det neste laget. Hver transitor har en egen adresse. Bildekortet sender ulike verdier til de ulike adr

Noen bærekraftkonsekvenser i det daglige: mat

Bilde
FNs 17 bærekraftmål forteller oss hva vi må gjøre for å ta vare på det biologiske mangfoldet og ressursene på planeten vår. Det er lett å tenke at i Norge er vi best i verden på bærekraftløsninger, at vi lever i et land der miljøvern står høyt og at vi derfor kan fortsette slik vi er vant til. Men så enkelt er det ikke, hver enkelt av oss må bidra selv. La oss ta et eksempel fra dagliglivet, nemlig mat. Det å minke matsvinn er det stort fokus på nå, altså å ikke kjøpe mer enn vi behøver slik at vi rekker å spise opp maten vi har kjøpt før maten blir bedervet. Vi mottar budskapet om å lukte og smake på maten før vi kaster den, mange matvarer er fullt spiselige selv etter påstemplet dato. Spesielt best før-datoene kan godt overskrides mye uten at maten blir farlig. I tillegg bør vi unngå visse matvarer og ingredienser. For noen år siden var det stort fokus på palmeolje, den billige matoljen som det tidligere fantes rikelig av i bakervarer, kaker, kjeks, snacks og sjokolade. Norske produs

Du er normal

Bilde
Det er helt normalt å være unormal. Statistikk forteller oss ofte hva som er normalt, eller gjennomsnittlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne for noen år siden fortelle oss at en normal norsk familie hadde 1,4 barn. Javisst, dette var gjennomsnittet, noen hadde selvsagt ett barn, andre to, noen hadde tre eller flere barn og selvsagt fantes det barnløse familier. Men ingen familier i Norge hadde 1,4 barn, så det fantes altså ingen normale familier. Innen denne typen statistikk opereres det derfor med såkalte normalavvik, f.eks pluss/minus ett barn. Dette betyr at normalen, det mest vanlige, er null, ett eller to barn. En normal med normalavvik dekker typisk 95% av totalen, i dette tilfellet antall barn i familier. Noen familer kan ha mange flere barn, slik at de havner utenfor normalavviket, det vil i praksis bety at de tilhører de 5% som havner utenfor normalen inkludert normalavviket. Statistikk kan brukes feil og dermed gi feil konklusjoner. For noen få siden ble det lansert en sta

Var T-Rex virkelig så farlig som i Jurassic Park?

Bilde
Det har blitt påstått at filmene om Jurassic Park gjenskapte dinosaurene så nært opptil det panteologene mente de hadde avdekt på den tiden filmene ble laget. Men dette er neppe helt korrekt, i hvert fall ikke for filmenes hovedrolledinosaur tyrannusaurus rex. Jurassic Park-serien var aldri ment som en panteologisk dokumentar. Det var en dramatisk fortelling basert på en bokserie. Manusforfatteren for filmen la nok på ganske mye dramatikk og fortellerglede som det slett ikke fantes faglig grunnlag for, spesielt i T-Rex-framstillingen. F.eks er det lite trolig at et rovdyr som forhåndsvarslet sin ankomst ved å lage sjokkbølger i bakken når den gikk, ville være særlig vellykket som rovdyr. Byttedyrene ville jo ha god tid til å stikke av hvis angriperen klasket beina i bakken for hvert skritt. Selv dagens elefanter, som slett ikke er et rovdyr, går mykt og smidig på underlaget. Dagens store rovdyr lister seg så stilt på tå før de overraskende sprinter frem og tar byttet. T-Rexen i filmen

Så langt ute er James Webb-teleskopet

Bilde
James Webb-teleskopet ble skutt opp 25. desember 2021. Den første måneden ble det pakket ut og langsomt skjøvet ut til lagrangspunktet L₂. Deretter skal teleskopet kjøles ned til -240°C og kalibreres i fem måneder før det kan begynne å ta bilder av ukjente deler og sider av universet. I motsetning til Hubble-teleskopet, som det delvis skal erstatte, så plasseres James Webb-teleskopet så svimlende langt ute i rommet at det ikke kan repareres hvis det viser seg å ha en eller annen feil. Hubble-teleskopet hadde som kjent en alvorlig slipefeil på hovedspeilet som gjorde det nødvendig å utstyre det med en "brille" for at det skulle kunne ta skarpe bilder. Denne reperasjonen ble utført av mannskapet på ei romferge. Hubble-teleskopet farer rundt jorda i en avstand på omtrent 600 km, ca 150 km høyere oppe enn romstasjonen ISS. James Webb-teleskopet skal skyves ut til en avstand på 1,5 millioner km fra jorda. For å vise hvor svimlende langt ute dette er har jeg laget en illustrasjon d

Mange fine kumlokk

Bilde
Det er mye nyttig som ligger skjult nede i bakken: rør og kabler som bringer vann, kloakk, dreneringsvann (gråvann), strøm og internettkabler. Med ujevne mellomrom legges det inn inspeksjonkummer, hulrom nede i bakken som gjør at rette vedkommende kan sjekke om alt er i orden eller reparere noe som ikke er det. «Døra» ned til slike kummer kalles logisk nok kumlokk . Det finnes omtrent elleve tusen kumlokk i Norge. De fleste kumlokk er runde og veier omtrent femti kg. Kumlokkene er laget av støpejern. Det er to typer støping som benyttes: sandstøping og kokillestøping. Ved sandstøping benytter man en slags isopormodell av det ferdige kumlokket som pakkes inn i såkalt formsand i en kasse. Formsanden er finkornet sand tilsatt et bindemiddel. Det legges også inn et innløp, en kanal som benyttes for å tømme inn smeltet jern. Når jernet tømmes inn fordamper isoporen ut gjennom sanden og jernet fyller hulrommet i sandformen. Når jernet har størknet fjernes sanden og kanten på lokket dreies

Trær er for det meste «stivnet luft»

Bilde
Hvis alt plantematerialet i trær og andre planter skulle komme fra bakken de vokser på, så burde det være digre kratere rundt hvert eneste tre. Et stort tre kan jo veie flere tonn. Så hvor kommer trærne egentlig fra?  Mesteparten av treet kommer faktisk fra lufta (atmosfæren). Ved hjelp av sollyset og en kjemisk prosess som kalles fotosyntese omdanner plantene karbonet i karbondioksid (CO₂) til plantemateriale. Plantematerialet er mest sukker og stivelse (karbohydrater), pluss fett og proteiner. Når plantene råtner eller vi brenner dem, frigjøres karbonet tilbake til lufta. Der binder karbonet seg til oksygen og danner CO₂ igjen. Så trær er altså på en måte «stivnet luft», pluss litt vann og mineraler. Noe av vannet tar plantene fra vanndamp i lufta, men mye vann trekkes selvsagt også opp fra bakken gjennom røttene. Ofte er det oppløst ulike mineraler og salter i dette vannet, stoffer som plantene kan nyttiggjøre seg av eller som blir lagret i plantematerialet. Fotosyntesen er livets

Et budskap til stjernene

Bilde
I 1972, 1973, 1976 og 1977 ble sondene Pioneer 10 og 11 og Voyager 1 og 2 sendt utover i rommet, med hovedoppgave å fotografere og undersøke de store planetene i solsystemet. Med i Pioneer-sondene var det plaketter med en grafisk fremstilling av oss og jordas plassering i solsystemet. I Voyager-sondene fulgte det også med en gullbelagt plate som inneholdt både musikk, lyder fra jorda og bilder. Det var også med en bruksanvisning til plata, skrevet på et forenklet bildetegnspråk. Én av de som bidro sterkt til dette budskapet til de som eventuelt fanget inn sondene var astronomen Carl Sagan. Så langt stemmer dette bildet. Men selv om sondene hadde hatt retning mot den nærmeste stjerna Alpha Centauri Proxima 4,3 lysår unna, og de hadde fortsatt i den farten de har nå, Voyager-sondene er de raskeste menneskeskapte farkostene noensinne, så ville de ha kommet fram først om ca. 30 000 år. Voyager-sondene har nå bare såvidt passert ut gjennom den såkalte heliopausen , og først om ca. 10 0

Et fulladet batteri veier litt mer

Bilde
Batteriet som sitter i mobiltelefonen din eller i elbilen din burde veie det samme enten batteriet er fulladet eller utladet, i hvert fall hvis vi bruker såkalt klassisk fysikk, også kalt newtonsk fysikk (oppkalt etter fysikeren Isaac Newton). For selv om elektrisk strøm består av elektroner som beveger seg i ledningene, så er det ingen atomer som flytter seg ut av eller inn i batteriet. Og det vandrer like mange elektroner ut fra minuspolen som det vandrer inn ved plusspolen (den elektriske strømmen går faktisk motsatt vei av elektronene i ledningene). Derfor består et fulladet batteri av nøyaktig de samme atomene som når det er utladet. Så vekten burde være nøyaktig den samme i begge tilfellene. Men batterivekten er faktisk ikke den samme i de to tilfellene. Batteriet er ørlite tyngre når det er fulladet, for i følge Albert Einsteins berømte energiligning E=mc² (også kalt «massenergiloven»), så veier faktisk energi litt det også. Og det er beregnbart. For et batteri med kapasiteten

Mobiltelefoner prater via langbølget lys

Bilde
Radiobølger er en slags usynlig lys. Mobiltelefoner mottar og sender ut usynlige fotoner, lyspartikler. Disse fotonene er usynlige for våre øyer, men veldig synlige for mobiltelefonenes antenner. Den eneste forskjellen på det vi kaller radiobølger og vanlig synlig lys er bølgelengden på lyset, altså fotonenes frekvens. Hvis vi hadde hatt øyne som kunne registrert radiobølgelyset, så ville mange ting som vi oppfatter som tette blitt utydelige eller gjennomsiktige. Den lengre bølgelengden ville blitt for grovmasket til at vi hadde klart å se alt vi er vant til å se. Ansiktsgjenkjenning ville vært et stort problem, vi hadde fortsatt sett mye av det vi ser til vanlig, men med færre detaljer. Mye av maten vi spiser ville vært vanskelig å se eller vært ugjenkjennelig. Vi kunne lett sett rundt hjørner fordi radiobølgelyset ble reflektert på harde flater som murvegger. Mobiltelefonene hadde vært lett synlige som lyspunkter, senderantennen i mobiltelefonen sender ut kommunikasjonsfotoner til næ

Den første bilen ble bygd i 1769

Bilde
Mange har påstått at Karl Benz fant opp (automo)bilen i 1886. Men gjorde han virkelig det? Den franske arméoffiseren Nicolas-Joseph Cugnot bygde og testkjørte verdens første dampbil i 1769. Året etter ble det bygd en oppskalert versjon som ble skyld i verdens første bilulykke: da føreren mistet kontrollen og kjørte gjennom en hagemur. På starten av 1800-tallet ble dampdrevne busser satt opp på ruter mellom en del engelske byer, så når Karl Benz snekret sammen sin skrøpelige 3-hjuling med bensinmotor og prøvekjørte denne i 1886 (117 år etter Cugnot), så var automobilen som konsept allerede gammelt nytt. Mange har nok hørt om den britiske The Red Flag Act, som krevde at en fotgjenger skulle gå foran automobilene og vifte med et rødt flagg for å varsle folk og fe om at her kom det en automobil. Denne lovparagrafen ble innført i 1865, altså 21 år før Karl Benz «fant opp» automobilen. Paragrafen ble opphevet i 1895.   Jacob Irgens Og forresten, det påstås at den bergenske inge