Innlegg

Henge i lufta og lande et annet sted?

Bilde
Mange har nok tenkt tanken at hvis man kunne henge et sted i lufta, f.eks i en ballong, så kunne man la jorda rotere under seg og lande et helt annet sted, nesten helt uten drivstofforbruk. Genialt, ikke sant? 

Lufta (atmosfæren) følger imidlertid med på jordas rotasjon, det hadde blåst voldsomt hvis lufta ikke hadde fulgt med rundt.

La oss regne litt på det
Det er omtrent 40 000 km rundt jorda (det var sånn meteren opprinnelig ble definert). Et punkt på ekvator tilbakelegger denne avstanden hvert døgn (pluss litt til). Dette gir en rotasjonshastighet ved ekvator på omtrent 

40 000 km / 24 timer = 1667 km/t

Lydhastigheten er omtrent 1240 km/t. Oslo ligger omtrent 60° nord for ekvator, så i Oslo er rotasjonshastigheten halvparten av 1667 km/t, altså ca 833 km/t. Dette er så fort som passasjerflyene går i i flyhøyde. De kraftigste vindkastet som er målt på jorda var på 372 km/t, vindhastigheter over 117 km/t er orkan. Så HELDIGVIS for oss følger atmosfæren med på jordas rotasjon.

Og d…

50 år siden den aller første jordoppgangen

Bilde
24. desember 1968 ble dette bildet tatt fra Apollo 8, som var den første bemannede romferden rundt månen. Bildet ble tatt da romkapselen hadde gått rundt baksiden av månen og nå igjen kom til syne på den andre siden. Sett fra romskipet var det hjemplaneten jorda som steg opp bak månens rand. For de tre astronautene ombord, Frank Borman, William (Bill) Anders og James Lovell, var denne jordoppgangen skjellsettende, noe sånt hadde intet menneske sett før dem. Bildet, som ble tatt av William Anders, har blitt berømt, med god grunn, for kvaliteten er veldig bra. Kameraet de brukte var et svensk Hasselblad, på den tiden regnet som verdens beste kamera.

Apollo 8 var en forberedelse til den første månelandingen et halvår senere. Apollo 11 landet på månen 21 juli 1969. Så til sommeren er det på tide med et nytt femtiårsminne.

Wikipedia om ferden: https://en.wikipedia.org/wiki/Apollo_8
NASAs egen side om ferden: https://www.nasa.gov/mission_pages/apollo/missions/apollo8.html

Nordlys er vakkert, men også farlig

Bilde
Nordlys (og sørlys, fellesbegrepet er polarlys) er vakkert, men det er egentlig resultatet av solstormer, utbrudd fra sola av ladete partikler. Kraftige solstormer kan faktisk være farlige for satelitter og elektriske installasjoner på jorda.

Solstormpartiklene bøyes av mot polområdene av jordas beskyttende magnetfelt. Mangetfeltet genereres i jordas indre, det er dette magnetfeltet som får vanlige kompass til å fungere. Men det beskytter oss også mot solstormer fra sola. Planeten Mars hadde et lignende magnetfelt tidligere, men dette har forsvunnet og derfor har solstormene skrellet vekk mesteparten av atmosfæren på naboplaneten vår. Jordas magnetfelt beskytter også satelitter som går i lave baner. Den internasjonale romstasjonen er også delvis beskyttet av dette magnetfeltet.

Normalt er derfor solstormer på vei mot jorda ikke potensielle katastrofer, men noen av de er ekstra kraftige. Disse gir kraftig nordlys som er synlig langt sør for de normale områdene, ved noen få tilfeller h…

Stjerner, sandkorn og atomer

Bilde
Øverst på Kjekt å vite-sidene sto påstanden "Det er flere stjerner i den kjente delen av universet enn det er sandkorn på alle verdens strender. Og det er flere atomer i et enkelt sandkorn enn det er stjerner i den kjente delen av universet." Den første påstanden ble framsatt av den avdøde astronomen Carl Sagan på slutten av 1970-tallet. Men er dette virkelig sant? La oss regne litt på det.

Antall stjerner i den kjente delen av universet
Astronomene har prøvd å beregne hvor mange galakser det er i den obervérbare (kjente) delen av universet ved å velge ut en tilfeldig firkant av himmelen og telle galakser der. Hubble-teleskopets berømte Ultra-Deep Field-bilde har vært et sånt grunnlag. Hver lysflekk på dette bildet er en galakse, noen av de befinner seg ved yttergrensen av den kjente delen av universet. Hver side i bildet er omtrent en tiendel av månens diameter på stjernehimmelen.

Så har de multiplisert med størrelsen på stjernehimmelen og dermed har de kommet til et anta…

Mindre mellom himmel og jord enn andre steder

Bilde
Det finnes et godt kjent munnhell/ordtak som lyder: "Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder." Dette er usant. Det er langt mer både under beina våre og ute i verdensrommet enn i området mellom himmel og jord.


Det som er der mellom himmel og jord er selvsagt noen fugler og insekter, flaggermus, diverse flytyper og noen satelitter. Og noen skyer og noen andre værfenomener selvsagt. Og litt støv. Og det er omtrent det hele, punktum.

Setningen "det er mer mellom himmel og jord enn andre steder" brukes ofte som et "bevis" på at det må finnes en slags åndelig dimensjon i verden. Setningen brukes som et argument for at vitenskapen visstnok har digre huller, at vi fortsett ikke vet alt om alt, at ikke alt i verden kan måles og veies, at healing fungerer, at vi har en åndelig sjel, at spøkelser finnes osv.

Men det er faktisk sånn at alt kan måles og veies. Selv tilsynelatende abstrakte begreper som lykke, stil og smak kan måles og …

Hvor planetene er akkurat nå

Bilde
På nettsiden Solar System Live kan man se hvor planetene i solsystemet er akkurat nå. Solsystemet er sett fra nord (ovenfra for oss som bor på den nordlige halvkula av Jorda) og planetene går moturs i figuren. Jorda har nylig passert på innsiden av Mars og Uranus, og på utsiden av Venus. På motsatt side av sola er Merkur.

Hadde man sjekket planetposisjonene i astrologiske tabeller, så ville de vist helt andre planetposisjoner, noe som kommer av at astrologi ikke er basert på vitenskap, men kun er en slags uvitenskaplig selskapslek.

Skifter kameleoner farge lynhurtig?

Bilde
En fantastisk video der en kameleon skifter farger lynhurtig i det den berører fargede solbriller, spres av og til på sosiale medier. Den er falsk, ingen ekte kameleoner skifter farger så fort.

Den kameleonarten som skifter farger raskest er panter-kameleonen. I denne videoen skifter den farge uten andre filmtriks enn at filmen er speedet opp til ti ganger så raskt som i virkeligheten. Selv da går det ganske mye tregere enn i filmtriks-solbrillevideoen.


Kameleoner skifter forøvrig ikke farge bare for å tilpasse seg omgivelsene, men også når de er opphisset, krigersk eller de er på frierføtter.

Men det finnes dyr som ganske raskt kan skifte både overflateform og farge, og det er visse blekksprutarter. Her er et eksempel.


På ulike videosider som YouTube og Vimeo finnes det flere eksempler. Søk på "octopus camouflage".

Vær og klima, hva er forskjellen?

Bilde
Sommeren 2018 har vært uvanlig varm i hele Europa, inkludert i Norge. Noen har hevdet at dette er et bevis på klimaendring. Det er det imidlertid ikke.

Én uvanlig varm dag, ei uvanlig varm uke, en uvanlig varm måned eller et uvanlig varmt år regnes alt sammen som vær. Det vanlige er faktisk at været er uvanlig, altså at været varierer. Det varierer fra dag til dag, fra uke til uke, fra måned til måned og fra år til år. Sagt på en annen måte: det er slett ikke uvanlig at været er uvanlig. Selv når man slår sammen f.eks fem eller ti år og regner gjennomsnittet vil man oppleve at det som ser ut som en trend ett tiår, kan gå en annen vei det neste tiåret.

Så når blir vær til klima? Klimaforskere pleier å sammenligne gjennomsnittet av flere år, f.eks 30-årsperioder (eller lengre perioder). I såpass lange perioder vil værvariasjoner bli utvisket og det er lettere å se trender i klimaet. Hvis gjennomsnittet av temperaturmålingene i én 30-årsperiode er høyere eller lavere enn i en annen 30-år…

Torden og lyn

Bilde
Tordenvær er et flott og imponerende naturfenomen, men det kan også være farlig. Et lyn lader ut kanskje 100 000 volt på brøkdelen av et sekund. Det som treffes av et lyn kan derfor bli ekstremt ødelagt nærmest øyeblikkelig. Å slå av elektriske apparater og trekke ut kontakter hindrer ikke lynnedslag, men tiltakene reduserer skadene hvis lynet slår ned i strømnettet i nærheten.

Det verserer en usann myte at om man benytter skotøy med gummisåler (f.eks gummistøvler), så isolerer gummisålene personen fra underlaget slik at lynet ikke kan slå ned i personen. Samme myte påstår at grunnen til biler er sikre i tordenvær er at gummidekkene isolerer bilen mot bakken. Dessverre er dette svada.

Hadde lynet vært på beskjedne 1000 volt, så ville dette vært riktig. Men spenningen i et lyn klarer fint å hoppe over gap på en halvmeter. Så selv om bilen hadde digre ballongdekk eller personen hadde hatt sko med flere desimeter tykke gummisåler, så var det likevel ikke nok for å hindre lynnedslag.

Her …

11 og 12 på germanske språk

Bilde
Ordet elleve (eleven/elf) kommer opprinnelig fra gammelgermansk der det het "ainlif", der ain betydde 1 og lif (en bøyd form av lib) betydde over/i tillegg, altså én over (i betydningen 1 over 10).

Tolv (twelve/zwölf) er likeledes utledet av "twalif", altså to over. Alle germanske språk (engelsk, tysk, nederlandsk, norsk, svensk, islandsk, dansk) har denne oppbyggingen av ordene for 11 og 12.

Meningen med mygg eller knott?

Bilde
Eller hva er meningen med parasittarter som bendelorm eller snylteveps? Eller hva er meningen med mennesker?

Evolusjonen har ingen dypere mening, arter oppstår ikke fordi de fyller en funksjon, men fordi de får en mulighet til å eksistere, en nisje de kan fylle. Parasitter kan skade eller plage verten, men fra parasittens perspektiv har de funnet en perfekt nisje for overlevelse i et økosystem. 

Det er kun hvis man ser på evolusjonen som en stige, der vi er sluttresultatet og meningen med det hele at man kan spørre seg om meningen med parasittarter. Dette evolusjonssynet er kun en avart av «skaperverket», altså at evolusjonen er en slags allmektig naturkraft (eller en guddom) som står bak og skaper nye arter utfra mål og hensikt. Men evolusjonen har ingen slik innebygd stige, det er ingen dypere mening med naturen. Den bare er, fordi den kan være, og fikk muligheter for å være sånn.

Det er altså ingen dypere mening med eksistensen av mygg eller knott, sett fra vårt ståsted. M…

Alt har tyngdekraft, unntatt lys

Bilde
Hvis man henger to kuler i veldig lange snorer og skyver de nærmere hverandre, så vil de på et tidspunkt faktisk tiltrekkes hverandre på grunn av gjensidig gravitasjon (tyngdekraft) og klinke i hop litt før de ville gjort det hvis de kun hang rett ned. Eller som Einstein ville uttrykt det, de ville påvirket hverandres romtidskrumming.

Henry Cavendish utførte et eksperiment på slutten av 1700-tallet som viste at selv små objekter har gravitasjonell tiltrekning på hverandre. Eksperimentet gikk ut på å henge opp ei stang i ei lang snor og henge et lodd i hver ende av stanga. Når stanga hang i ro tilførte man to tunge objekter til siden for hvert endelodd og målte hvor mye vinkelen på stanga endret seg. Her er er en amatørs gjenskaping av Cavendish-eksperimentet, før sidemassen skyves inntil har stanga hengt i ro ei uke.

Gravitasjon begynner ikke å fungere først når materien når en viss minimumsmasse, alt med masse har sitt eget gravitasjonsfelt. Faktisk vil selv enkeltatomer ha s…

Heliumballong i bil

Bilde
Mange har nok opplevd hvordan heliumballonger oppfører seg i en bil. Når bilen akselererer, så forflytter ballongen seg forover, når bilen bremser farer ballongen bakover og svinger man så farer ballongen mot den siden man svinger til. Hvorfor?

Luft er ikke "ingenting", luft veier faktisk noe, hele 1,3 kg per kubikkmeter. Helium er vesentlig lettere enn luft (bare 0,18 kg/m³), derfor ligger ballongen oppe mot biltaket hvis man ikke holder den nede. Lufttrykket er nemlig bittelitt større i bunnen av bilen enn i toppen, derfor presses ballongen oppover. Når bilen bremser, så farer luftmolekylene fremover i bilen, lufta forrest i bilen blir mer sammenpresset og tyngre, så ballongen presses bakover til der lufttrykket er litt mindre. Tenk på lufta inne i bilen som vann som ikke fyller kupéen helt, da er det lettere å forstå hvorfor heliumballongen presses bakover når bilen bremser.


Her er en video som illustrerer fenomenet veldig godt. Og som svar på sluttspørsmålet i videoen: E…

"Survival of the fittest" blir ofte feiloversatt

Bilde
Survival of the fittest
Denne grunntesen i evolusjonsteorien har ofte blitt feiloversatt på norsk til "den sterkeste overlever" eller "den sterkestes rett". Men den egentlige betydningen er "de best tilpassede overlever". Disse to betydningene er sjeldent det samme.

I miljøer med begrenset tilgang på mat, f.eks på ei øy, vil de sterkeste ha behov for mest mat og de vil derfor raskest bukke under, men de små og unnseelige vil ha nok mat til å overleve og da det jo de minste og svakeste som overlever lenge nok til at de kan formere seg, de små og svake er de som er best tilpasset.

På øyer som ligger et godt stykke fra land finner man ofte dvergvarianter av dyrearter på land, dess mindre øydyrene er, jo flere individer kan overleve på de begrensede ressursene. På slike øyer er det f.eks funnet både dvergelefanter og dvergmennesker (f.eks Homo floresiensis, ofte kalt hobbitmennesket, se bildet).

Mennesket stammer fra apenes forfedre (men ikke fra dagens aper)

Det observérbare universet og hva som er utenfor

Bilde
For ca 13,8 milliarder år siden skjedde det noe veldig voldsomt, da ble universet vårt dannet i det vi kaller Det store smellet (Big Bang). Alt vi ser i universet er derfor yngre enn 13,8 milliarder år. De fjerneste objektene vi kan observere sendte ut lyset sitt bare noen millioner år etter dette, dette var såkalte protostjerner, de første stjernene i universet. Lyset fra de har altså reist gjennom universet i kanskje så mye som 13,5 milliarder år. Man skulle kanskje tro at de befant seg 13,5 milliarder lysår unna oss da lyset ble sendt ut, men fordi rommet har utvidet seg siden lyset ble utsendt, kan avstanden ha vært vesentlig kortere for 13,5 milliarder år siden.

Ordet lysår er et lengdemål. Lyset går som kjent ca 300 000 km/s i vakuum (i verdensrommet). Helt nøyaktig målt er hastigheten 299 792 458 m/s. På ett år går derfor lyset 9 460 730 472 580,8 km, som vanligvis forenkles til 9 460 000 000 000 km. 9,46 billioner km er et ufattelig stort tall, og dette er altså kun ett lyså…