Innlegg

Lag en solobservasjonskasse

Bilde
Sollyset er så sterkt at hvis man ser lenge nok direkte på sola, så kan man faktisk bli permanent blind. Selv korte blikk direkte på solskiva kan gi øyeskader. Enda verre er det å se på sola gjennom en kikkert, da kan man bli blind etter få sekunder. Så for å observere sola, f.eks for å se solflekker eller for å se på solformørkelser, må man enten bruke spesielle solformørkelsesbriller med veldig mørke glass, eller se på sola indirekte. Vanlige solbriller gir ikke god nok beskyttelse.

Spesielt under solformørkelser vil det å se direkte på sola være farlig, fordi øynene lures av at det blir mindre lys når deler av solskiva blir formørket. Øynene vil da kompensere ved å åpne pupillen for å slippe inn mere lys. Imidlertid er hver solstråle fortsatt like sterk, så faren for øyeskader er større under en solformørkelse enn ellers.

Den indirekte metoden er alltid tryggest, da er det ingen fare for å få svekket synet. Måten dette gjøres på er å sende sollyset gjennom et lite hull (eller en…

Verdens største og eldste organismer

Bilde
Den største dinosauren (hittil) var den landlevende amphicoelias. Skjønt landlevende, man tror nå at den levde halvt neddykket i vann for lettere å kunne bære sin enorme vekt, litt som dagens flodhester, og at den spiste vegetasjon som hang utover vannet eller vokste langs vannkantene. Amphicoelias kunne bli opptil 120 meter fra snuten til halespissen og kunne veie 60 tonn.

Inntil høsten 2018 var dette kun småtterier i forhold til verdens største pattedyr, den enorme blåhvalen. Blåhvalen er en bardehval, den lever av plankton som den siler ut av havvannet. Den har blitt regnet som verdens største dyr noensinne, med en lengde på opptil 60 meter og en vekt på opptil 200 tonn. Skjelettet på en slik gigant veier 20 tonn og hjertet er på størrelse med en personbil. Hovedpulsåren har en diameter på 20 cm og tungen kan veie 3 tonn, omtrent som en elefant.

Blåhvalen har dermed blitt regnet som det største dyret noensinne, men ferske fossilfunn i Sør-England har nå blitt tolket som et enda stø…

Nytter det med mer opplysning?

Bilde
Kjekt å vite-bloggens mål er å bidra til å så kunnskapsfrø, inspirasjon til å selv å søke etter mer kunnskap om ulike emner. Men kanskje er det en fånyttes kamp mot vindmøller, for ny forskning viser noe veldig overraskende: mennesker er i praksis blinde for ny kunnskap som strider mot deres eget syn på verden.

Logikk og empiri biter nemlig ikke på religiøse, antivaksere, klimaskeptikere, konspirasjonteoretikere eller ekstremister. De er fortapt og ønsker selv å forbli det, fordi det gir dem en slags indre trygghet. Så vi ler av dem, og de ler av oss, og vi vil aldri kunne møtes i gjensidig forståelse.
De eneste som kan "vinnes" er de som er på søken og enda ikke har funnet sin "leir". De andre er fortapt for alltid, eventuelt til en eller annen grensesprengende hendelse åpner nysgjerrigheten deres på nytt.
Og jo mer man vet, eller tror man vet, dess mer fastlåst blir man. Det har f.eks vist seg at det er færre usikre blant de med høy utdannelse, og frontene er også s…

Var Oumuamua et romskip?

Bilde
I september 2017 fikk solsystemet et besøk utenfra. Objektet fikk navnet Oumuamua, etter det hawaiiske ordet for budbringer. Oumuamua kom inn i solsystemet på skrå "ovenfra", svingte "under" sola og forvant ut igjen på skått "oppover".

Det er egentlig ikke noe ned og opp i verdensrommet, men solsystemet fremstilles ofte som ei skive rundt sola med en "oppside" slik at planetene går i baner "mot klokka" rundt sola. Oumuamua kom med andre ord ikke inn solsystemet i det normale baneplanet, der de fleste planetene, dvergplantene, asteroidene, meteorene og kometene beveger seg, men nærmest på tvers av dette planet. Og Omuamua kom også i en enorm hastighet. Begge disse faktorene tyder på at Oumuamua kom fra et sted utenfor solsystemet, kanskje fra et annet solsystem.

Men hva var dette objektet, som ofte beskrives som på størrelse og form omtrent som et digert hangarskip? Se det er det ikke så enkelt å finne ut av. Selv om det finnes mange f…

Henge i lufta og lande et annet sted?

Bilde
Mange har nok tenkt tanken at hvis man kunne henge et sted i lufta, f.eks i en ballong, så kunne man la jorda rotere under seg og lande et helt annet sted, nesten helt uten drivstofforbruk. Genialt, ikke sant? 

Lufta (atmosfæren) følger imidlertid med på jordas rotasjon, det hadde blåst voldsomt hvis lufta ikke hadde fulgt med rundt.

La oss regne litt på det
Det er omtrent 40 000 km rundt jorda (det var sånn meteren opprinnelig ble definert). Et punkt på ekvator tilbakelegger denne avstanden hvert døgn (pluss litt til). Dette gir en rotasjonshastighet ved ekvator på omtrent 

40 000 km / 24 timer = 1667 km/t

Lydhastigheten er omtrent 1240 km/t. Oslo ligger omtrent 60° nord for ekvator, så i Oslo er rotasjonshastigheten halvparten av 1667 km/t, altså ca 833 km/t. Dette er så fort som passasjerflyene går i i flyhøyde. De kraftigste vindkastet som er målt på jorda var på 372 km/t, vindhastigheter over 117 km/t er orkan. Så HELDIGVIS for oss følger atmosfæren med på jordas rotasjon.

Og d…

50 år siden den aller første jordoppgangen

Bilde
24. desember 1968 ble dette bildet tatt fra Apollo 8, som var den første bemannede romferden rundt månen. Bildet ble tatt da romkapselen hadde gått rundt baksiden av månen og nå igjen kom til syne på den andre siden. Sett fra romskipet var det hjemplaneten jorda som steg opp bak månens rand. For de tre astronautene ombord, Frank Borman, William (Bill) Anders og James Lovell, var denne jordoppgangen skjellsettende, noe sånt hadde intet menneske sett før dem. Bildet, som ble tatt av William Anders, har blitt berømt, med god grunn, for kvaliteten er veldig bra. Kameraet de brukte var et svensk Hasselblad, på den tiden regnet som verdens beste kamera.

Apollo 8 var en forberedelse til den første månelandingen et halvår senere. Apollo 11 landet på månen 21 juli 1969. Så til sommeren er det på tide med et nytt femtiårsminne.

Wikipedia om ferden: https://en.wikipedia.org/wiki/Apollo_8
NASAs egen side om ferden: https://www.nasa.gov/mission_pages/apollo/missions/apollo8.html

Nordlys er vakkert, men også farlig

Bilde
Nordlys (og sørlys, fellesbegrepet er polarlys) er vakkert, men det er egentlig resultatet av solstormer, utbrudd fra sola av ladete partikler. Kraftige solstormer kan faktisk være farlige for satelitter og elektriske installasjoner på jorda.

Solstormpartiklene bøyes av mot polområdene av jordas beskyttende magnetfelt. Mangetfeltet genereres i jordas indre, det er dette magnetfeltet som får vanlige kompass til å fungere. Men det beskytter oss også mot solstormer fra sola. Planeten Mars hadde et lignende magnetfelt tidligere, men dette har forsvunnet og derfor har solstormene skrellet vekk mesteparten av atmosfæren på naboplaneten vår. Jordas magnetfelt beskytter også satelitter som går i lave baner. Den internasjonale romstasjonen er også delvis beskyttet av dette magnetfeltet.

Normalt er derfor solstormer på vei mot jorda ikke potensielle katastrofer, men noen av de er ekstra kraftige. Disse gir kraftig nordlys som er synlig langt sør for de normale områdene, ved noen få tilfeller h…

Stjerner, sandkorn og atomer

Bilde
Øverst på Kjekt å vite-sidene sto påstanden "Det er flere stjerner i den kjente delen av universet enn det er sandkorn på alle verdens strender. Og det er flere atomer i et enkelt sandkorn enn det er stjerner i den kjente delen av universet." Den første påstanden ble framsatt av den avdøde astronomen Carl Sagan på slutten av 1970-tallet. Men er dette virkelig sant? La oss regne litt på det.

Antall stjerner i den kjente delen av universet
Astronomene har prøvd å beregne hvor mange galakser det er i den obervérbare (kjente) delen av universet ved å velge ut en tilfeldig firkant av himmelen og telle galakser der. Hubble-teleskopets berømte Ultra-Deep Field-bilde har vært et sånt grunnlag. Hver lysflekk på dette bildet er en galakse, noen av de befinner seg ved yttergrensen av den kjente delen av universet. Hver side i bildet er omtrent en tiendel av månens diameter på stjernehimmelen.

Så har de multiplisert med størrelsen på stjernehimmelen og dermed har de kommet til et anta…

Mindre mellom himmel og jord enn andre steder

Bilde
Det finnes et godt kjent munnhell/ordtak som lyder: "Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder." Dette er usant. Det er langt mer både under beina våre og ute i verdensrommet enn i området mellom himmel og jord.


Det som er der mellom himmel og jord er selvsagt noen fugler og insekter, flaggermus, diverse flytyper og noen satelitter. Og noen skyer og noen andre værfenomener selvsagt. Og litt støv. Og det er omtrent det hele, punktum.

Setningen "det er mer mellom himmel og jord enn andre steder" brukes ofte som et "bevis" på at det må finnes en slags åndelig dimensjon i verden. Setningen brukes som et argument for at vitenskapen visstnok har digre huller, at vi fortsett ikke vet alt om alt, at ikke alt i verden kan måles og veies, at healing fungerer, at vi har en åndelig sjel, at spøkelser finnes osv.

Men det er faktisk sånn at alt kan måles og veies. Selv tilsynelatende abstrakte begreper som lykke, stil og smak kan måles og …

Hvor planetene er akkurat nå

Bilde
På nettsiden Solar System Live kan man se hvor planetene i solsystemet er akkurat nå. Solsystemet er sett fra nord (ovenfra for oss som bor på den nordlige halvkula av Jorda) og planetene går moturs i figuren. Jorda har nylig passert på innsiden av Mars og Uranus, og på utsiden av Venus. På motsatt side av sola er Merkur.

Hadde man sjekket planetposisjonene i astrologiske tabeller, så ville de vist helt andre planetposisjoner, noe som kommer av at astrologi ikke er basert på vitenskap, men kun er en slags uvitenskaplig selskapslek.

Skifter kameleoner farge lynhurtig?

Bilde
En fantastisk video der en kameleon skifter farger lynhurtig i det den berører fargede solbriller, spres av og til på sosiale medier. Den er falsk, ingen ekte kameleoner skifter farger så fort.

Den kameleonarten som skifter farger raskest er panter-kameleonen. I denne videoen skifter den farge uten andre filmtriks enn at filmen er speedet opp til ti ganger så raskt som i virkeligheten. Selv da går det ganske mye tregere enn i filmtriks-solbrillevideoen.


Kameleoner skifter forøvrig ikke farge bare for å tilpasse seg omgivelsene, men også når de er opphisset, krigersk eller de er på frierføtter.

Men det finnes dyr som ganske raskt kan skifte både overflateform og farge, og det er visse blekksprutarter. Her er et eksempel.


På ulike videosider som YouTube og Vimeo finnes det flere eksempler. Søk på "octopus camouflage".

Vær og klima, hva er forskjellen?

Bilde
Sommeren 2018 har vært uvanlig varm i hele Europa, inkludert i Norge. Noen har hevdet at dette er et bevis på klimaendring. Det er det imidlertid ikke.

Én uvanlig varm dag, ei uvanlig varm uke, en uvanlig varm måned eller et uvanlig varmt år regnes alt sammen som vær. Det vanlige er faktisk at været er uvanlig, altså at været varierer. Det varierer fra dag til dag, fra uke til uke, fra måned til måned og fra år til år. Sagt på en annen måte: det er slett ikke uvanlig at været er uvanlig. Selv når man slår sammen f.eks fem eller ti år og regner gjennomsnittet vil man oppleve at det som ser ut som en trend ett tiår, kan gå en annen vei det neste tiåret.

Så når blir vær til klima? Klimaforskere pleier å sammenligne gjennomsnittet av flere år, f.eks 30-årsperioder (eller lengre perioder). I såpass lange perioder vil værvariasjoner bli utvisket og det er lettere å se trender i klimaet. Hvis gjennomsnittet av temperaturmålingene i én 30-årsperiode er høyere eller lavere enn i en annen 30-år…

Torden og lyn

Bilde
Tordenvær er et flott og imponerende naturfenomen, men det kan også være farlig. Et lyn lader ut kanskje 100 000 volt på brøkdelen av et sekund. Det som treffes av et lyn kan derfor bli ekstremt ødelagt nærmest øyeblikkelig. Å slå av elektriske apparater og trekke ut kontakter hindrer ikke lynnedslag, men tiltakene reduserer skadene hvis lynet slår ned i strømnettet i nærheten.

Det verserer en usann myte at om man benytter skotøy med gummisåler (f.eks gummistøvler), så isolerer gummisålene personen fra underlaget slik at lynet ikke kan slå ned i personen. Samme myte påstår at grunnen til biler er sikre i tordenvær er at gummidekkene isolerer bilen mot bakken. Dessverre er dette svada.

Hadde lynet vært på beskjedne 1000 volt, så ville dette vært riktig. Men spenningen i et lyn klarer fint å hoppe over gap på en halvmeter. Så selv om bilen hadde digre ballongdekk eller personen hadde hatt sko med flere desimeter tykke gummisåler, så var det likevel ikke nok for å hindre lynnedslag.

Her …

11 og 12 på germanske språk

Bilde
Ordet elleve (eleven/elf) kommer opprinnelig fra gammelgermansk der det het "ainlif", der ain betydde 1 og lif (en bøyd form av lib) betydde over/i tillegg, altså én over (i betydningen 1 over 10).

Tolv (twelve/zwölf) er likeledes utledet av "twalif", altså to over. Alle germanske språk (engelsk, tysk, nederlandsk, norsk, svensk, islandsk, dansk) har denne oppbyggingen av ordene for 11 og 12.

Meningen med mygg eller knott?

Bilde
Eller hva er meningen med parasittarter som bendelorm eller snylteveps? Eller hva er meningen med mennesker?

Evolusjonen har ingen dypere mening, arter oppstår ikke fordi de fyller en funksjon, men fordi de får en mulighet til å eksistere, en nisje de kan fylle. Parasitter kan skade eller plage verten, men fra parasittens perspektiv har de funnet en perfekt nisje for overlevelse i et økosystem. 

Det er kun hvis man ser på evolusjonen som en stige, der vi er sluttresultatet og meningen med det hele at man kan spørre seg om meningen med parasittarter. Dette evolusjonssynet er kun en avart av «skaperverket», altså at evolusjonen er en slags allmektig naturkraft (eller en guddom) som står bak og skaper nye arter utfra mål og hensikt. Men evolusjonen har ingen slik innebygd stige, det er ingen dypere mening med naturen. Den bare er, fordi den kan være, og fikk muligheter for å være sånn.

Det er altså ingen dypere mening med eksistensen av mygg eller knott, sett fra vårt ståsted. M…