Hvor tykk er atmosfæren?

Vi puster luft hele livet, inn og ut, inn og ut. Det er en spesiell gass i lufta kroppen vår trenger: oksygen (surstoff). Omtrent en femdel (21 %) av vanlig luft er oksygen, resten er nitrogen (78 %), argon (1 %), karbondioksid (0,04 %) og noen andre gasser, bl.a vanndamp. Andelen vanndamp kan variere fra nesten ingenting (tørr luft) opp til nesten 5 vektprosent (veldig høy luftfuktighet).

Det nederste luftlaget, troposfæren, går opp til ca. 12 km, litt lavere ved polene og litt høyere ved ekvator. Det er her værsystemene dannes og opptrer. Selv de høyeste tordenskyene strekker seg sjelden ut av troposfæren. Lufttrykket synker med høyden og det samme gjør temperaturen. Innenriksfly flyr i troposfæren.

Videre oppover ligger stratosfæren, opp til ca. 50 km. Ozonlaget ligger i stratosfæren, ca. 15 til 35 km oppe, det er dette som beskytter oss mot farlig UV-stråling fra sola. Så følger mesosfæren, opp til ca. 85 km. Innfallende småstein og den slags (meteorer) brenner vanligvis opp i mesosfæren. Der er det veldig sjelden skyer.

Nordlys (og sørlys) dannes ca. 100 km oppe, på grensa til verdensrommet, dette området kalles termosfæren, som går opp til ca. 690 km. Der blir lufta raskt mye tynnere. Det er fortsatt litt luft der, men det er her romstasjonen farer rundt jorda, ca. 350 km oppe. Selv daghimmelen oppfattes som svart i denne høyden, fordi det er så lite luft der.

Det finnes fortsatt ørlite luft helt ut til ca. 10 000 km, eksosfæren, men i praksis regner man at verdensrommet begynner ca. 85 km over bakken. Og 85 km høres jo mye ut, men hvis vi sammenligner jorda med et eple, så er atmosfæren ut til denne grensa tynnere enn epleskallet.

Det er denne forholdsvis tynne jordatmosfæren som beskytter jordas livsformer, inkludert oss, mot farene i verdensrommet. Derfor: ta være på jordas atmosfære, den skal jo vare i enda noen milliarder år!