Oppdagelsen av DNA-molekylet, som inneholder en organismes arvemasse, har revolusjonert flere områder. Innen etterforskning av kriminalitet har DNA stort sett erstattet fingeravtrykk, i farskapssaker og annen slektrelatert etterforskning har det blitt selve kjerneverktøyet. Også innen forskning over folkevandringsruter er DNA-forskning helt grunnleggende. Innen biologi og medisinsk forskning kan man nå redigere DNA, hente DNA-biter fra andre organismer og dermed pode nye egenskaper inn i eksisterende arter. Vi har antagelig kun sett starten av dette, hva slags muligheter som åpner seg i de kommende tiårene kan være vanskelig å forutse. Men spesielt innen evolusjonsteorien har DNA-kartlegging virkelig åpnet en pandorasboks. Nå kan man tydelig se hvilke arter som er genetisk i nært slektskap og hvilke som er mindre i slekt. Tidligere ble arter ordnet etter utseendet og etter fysiologiske fellestrekk, nå gir DNA fasiten på hvilke arter som er før og etter. Dette har gitt noen omrokke...

Planteskudd vokser typisk mot lyset, såkalt positiv fototropisme , og dette er styrt av plantehormonet auxin . Auxin stimulerer cellenes strekningsvekst, men auxin brytes ned ved lyspåvirkning. Cellene i siden mot lyskilden får dermed mindre auxin enn skyggesiden. Skyggesiden vokser derfor raskest og dette fører til at skuddet bøyer seg mot lyset.