Gravitasjon = krummet romtid
Gravitasjon (tyngdekraft) er egentlig krummet romtid
(romtid = lengde • bredde • dybde • tid). Albert Einstein foreslo dette for
hundre år siden, og det er senere bekreftet i en rekke målinger. Jordas
masse krummer faktisk romtiden. I krummet romtid bremses tiden, derfor går tiden litt saktere nede på bakken enn ute i verdensrommet.
Årsaken til at GPS-systemet fungerer så bra som det gjør skyldes at konstruktøren tok hensyn til hvordan krummet romtid (tyngdekraft) bremser tiden. Tiden går som sagt litt saktere nede på bakken enn ute i verdensrommet, fordi romtiden er mer krummet her nede på bakken. Hadde man ikke tatt hensyn til denne tidsbremsingsforskjellen i krummet romtid ville GPS hatt en feilvisning per døgn på over ei mil, og da hadde systemet vært ubrukelig.
Selv lys (som ikke veier noenting og derfor ikke ikke burde blitt påvirket av tradisjonell tyngdekraft i klassisk fysikk) påvirkes av krummet romtid, krummingen bremser lyset og fordi romtidskrummingen er større dess nærmere man kommer et masseobjekt (f.eks ei stjerne eller en planet) så bremses den siden av lysstrålen som er nærmest masseobjektet mest. Resultatet er at lysstrålene avbøyes. Denne effekten kan observeres. Lyset fra fjerne stjerner kan observeres en tid etter at de egentlig skulle bli skjult bak et nærmere masseobjekt, fordi lyset avbøyes rundt det nærmeste masseobjektet.
Årsaken til at GPS-systemet fungerer så bra som det gjør skyldes at konstruktøren tok hensyn til hvordan krummet romtid (tyngdekraft) bremser tiden. Tiden går som sagt litt saktere nede på bakken enn ute i verdensrommet, fordi romtiden er mer krummet her nede på bakken. Hadde man ikke tatt hensyn til denne tidsbremsingsforskjellen i krummet romtid ville GPS hatt en feilvisning per døgn på over ei mil, og da hadde systemet vært ubrukelig.
Selv lys (som ikke veier noenting og derfor ikke ikke burde blitt påvirket av tradisjonell tyngdekraft i klassisk fysikk) påvirkes av krummet romtid, krummingen bremser lyset og fordi romtidskrummingen er større dess nærmere man kommer et masseobjekt (f.eks ei stjerne eller en planet) så bremses den siden av lysstrålen som er nærmest masseobjektet mest. Resultatet er at lysstrålene avbøyes. Denne effekten kan observeres. Lyset fra fjerne stjerner kan observeres en tid etter at de egentlig skulle bli skjult bak et nærmere masseobjekt, fordi lyset avbøyes rundt det nærmeste masseobjektet.
Det er feil å si at lyset bremses. Ingenting kan bremse lys. Lyshastighet er konstant altid. Lys kan verken akselereres eller bremses. Bøyd romtid gjør at lyset må reise gjennom lengre avstander og derfor tar det lenger tid før den observers. Nå er jeg pirkete på bruken av ordet ,"bremse". Det er selvfølgelig helt klart at skribentens forklaring er helt riktig utfra dagens forståelse av dette temaet.
SvarSlettDet er riktig at lyshastigheten i vakuum er konstant (c). Men i ulike medium er lyshastigheten lavere. I glass er lyshastigheten bare 60% av c, så jo, lys kan bremses. Men du har rett i at i gravitasjonsfeltet så bremses egentlig ikke lyset, det som egentlig skjer er at tiden går saktere nærmere masseobjektet og derfor avbøyes lyset.
SvarSlett