Jordas DNA-signatur

Oppdagelsen av DNA-molekylet, som inneholder en organismes arvemasse, har revolusjonert flere områder. Innen etterforskning av kriminalitet har DNA stort sett erstattet fingeravtrykk, i farskapssaker og annen slektrelatert etterforskning har det blitt selve kjerneverktøyet. Også innen forskning over folkevandringsruter er DNA-forskning helt grunnleggende.

Innen biologi og medisinsk forskning kan man nå redigere DNA, hente DNA-biter fra andre organismer og dermed pode nye egenskaper inn i eksisterende arter. Vi har antagelig kun sett starten av dette, hva slags muligheter som åpner seg i de kommende tiårene kan være vanskelig å forutse.

Men spesielt innen evolusjonsteorien har DNA-kartlegging virkelig åpnet en pandorasboks. Nå kan man tydelig se hvilke arter som er genetisk i nært slektskap og hvilke som er mindre i slekt. Tidligere ble arter ordnet etter utseendet og etter fysiologiske fellestrekk, nå gir DNA fasiten på hvilke arter som er før og etter. Dette har gitt noen omrokkeringer i livsformenes slektstre, mer eller mindre overraskende, men i det store og hele har det fungert som en bekreftelse på at Darwin hadde rett.

Jo mindre slektskap, dess mindre felles DNA. Nå kan man definere arter utfra hvor mye felles DNA de har. Skjønt det kan gi rare utslag. At to livsformer blir definert som ulike hvis de deler mindre enn 95% av genene er lett å godta for arter som er i lite slekt med oss selv. Men utfra en sånn definisjon er mennesker og sjimpanser samme art, for det er kun 1,5% genetisk forskjell.

Men at alle arter på jorda er i slekt med hverandre og har utviklet seg fra et felles opphav (protoliv) er lett å se ut fra DNA. Og dette går på tvers av selv rikene (dyr, planter, alger, sopp og bakterier), alt levende på denne planeten er i slekt med hverandre. Faktisk finnes det en felles DNA-bit som gjenfinnes i absolutt alle celler på jorda, i alle cellene i kroppen din, alle cellene i kroppen min, dyr, planter, bakterier, kort sagt i alle celler på hele planeten. Denne DNA-biten kalles derfor "jordas signatur".

DNA-strengen er bygd opp av såkalte basepar, som danner stigetrinnene i det spiralformede DNA-molekylet. Det er kun fire mulige basepar (A, C, G og T), men disse fire kan kombineres på ulike måter og gjentas, noe som koder genene. Og nederst ser dere jordas signatur, det beste beviset på at alle livsformer på jorda er i slekt med hverandre og har felles opphav, at evolusjonsteorien er en god og sann beskrivelse av virkeligheten, og altså ikke "bare en teori".

GTGCCAGCAGCCGCGGTAATTCCAGCTCCAATAGCGTATATTAAAGTTGCTGCAGTTAAAAAG

Kommentarer