Albert Einsteins berømte energiligning E=mc² og varianter av den er helt grunnleggende for den moderne forståelsen av verden rundt oss. E -en står for energi, m -en står for masse og c er lyshastigheten i vakuum, den absolutte maksfarten i universet. Det energiligningen i bunn og grunn forteller oss er at energi og masse egentlig er to sider av samme sak. Masse kan bli til energi , det er dette som utnyttes i atomkraftverk og atombomber, og det er dette som får sola vår til å lyse i milliarder av år. Men energiligningen forteller oss også at energi kan bli til masse , altså motsatt vei, og det er det jeg vil fortelle dere noe om nå. Det er beregnet at den kjente materien kun utgjør omtrent 5% av all masse i universet. 2,5% av dette utgjøres av stjerner (soler), planeter, måner, asterioder, kometer, vann, luft og deg og meg, altså objekter vi kan observere direkte eller indirekte. Ytterligere 2,5% utgjøres av frittdrivende gass og støv inne i og utenfor galaksene. Dette siste er på