Dere har sikkert blåst opp ballonger og latt enkelte ligge i dagesvis og sett at de blir mindre og mindre. Det som skjer er at lufta forsvinner ut gjennom selve ballongen, gjennom gummien. De fleste gassmolekylene i luft er faktisk så små at de lekker gjennom selv den tykkeste gummien, derfor må selv bildekk etterfylles av og til. Det anbefales å sjekke dekktrykket hver måned, gjør det til en god vane! Noen firma tilbyr seg å fylle bildekk med nitrogen i stedet for vanlig luft, de påstår at nitrogenmolekylene er større enn luftmolekylene. Men da burde dekkene fylles av nitrogengass helt naturlig, for 78% av lufta vi lever og puster i, og som vi vanligvis fyller i bildekk, er nitrogen. Vi kunne altså fylle på vanlig luft og så etterfylle og etterfylle til dekkene var fyllt med 99% nitrogen, fordi resten av luftmolekylene ville jo lekke ut gjennom gummien hvis påstanden var riktig. Dessverre er påstanden feil, for i praksis er nitrogen- og oksygen molekylene like store. Eller like

Wikipedia: beregnet illustrasjon Astronomene forteller ofte at de har observert virkninger av svarte hull ( «sorte hull» for dere som sier sort om fargen svart ), og i 2019 ble et svart hull fotografert for første gang, et bilde som allerede har blitt kåret til tiårets forskningsbilde. Se mer om det til slutt i artikkelen. For å forstå hva svarte hull er må man først vite litt om gravitasjon , som i dagligtalen kalles tyngdekraft . Det er tyngdekraften som holder oss nede på jorda og det er jordas tyngdekraft som må overvinnes hvis vi skal sende romskip eller sonder ut til andre planeter eller til månen. Det er også hele jordas tyngdekraft vi overvinner når vi løfter en kopp kaffe, en handlepose eller noe annet. Tyngdekraften er faktisk den svakeste av de kjente naturkreftene, men jorda er jo ganske diger, så derfor merker vi godt dens samlede tyngdekraft. Hvis du veier 90 kg her på jorda, så vil du veie ca. 15 kg på månen, for der er tyngdekraften svakere enn på jorda. Månen

I følge de nyeste beregningene utgjør materien kun ca 5% av universet. Dette inkluderer stjerner, planeter, måner, asteroider, kometer, metorer, støv, gasser og svarte hull. Materie er bygd opp av grunnstoffene, som igjen er bygd opp av atomer, som igjen er bygd opp av kvarker og andre elementærpartikler. Disse grunnpartiklene er beskrevet i den såkalte standardmodellen, som er et kart over alle oppdagede partikler. Higgs-bosonet, som ble oppdaget i 2012, var den siste puslespillbrikken i standardmodellen. Omtrent 27% utgjøres av det som kalles mørk materie , der ordet mørk står for ukjent. Forskerne vet foreløpig ikke hva mørk materie består av, men den er usynlig, den verken absoberer eller sender ut lys eller annen elektromagnetisk stråling. Mørk materie kan derfor ikke påvises direkte, men mange forskere har håp om at de kan måle den ved hjelp av hvordan mørk materie påvirker vanlig materie, de håper å registrere såkalte vekselvirkninger. Mørk materie har foreløpig ingen plass

Det tyske ordet for kulelyn, kugelblitz , brukes innen astrofysikken som en betegnelse på et svart hull dannet av energi i stedet for av materie. Normale svarte hull dannes ved at ei diger stjerne kollapser etter at den ikke lengre klarer å opprettholde fusjonene i kjernen. Dermed forsvinner det indre strålingstrykket som inntil da har holdt stjernen stor. Nå overvinner tyngdekraften alle motkrefter og stjenen trekker seg sammen og blir så liten og kompakt at selv lys ikke kan å slippe ut. Det er dette som er kjennetegnet på svarte hull. Svarte hull finnes, i 2019 klarte en gruppe forskere å ta et bilde av et svart hull i en fjern nabogalakse. Det er dette bildet som illustrerer denne artikkelen. Lys består av fotoner, og de er i utgangspunktet masseløse, man sier at fotonene har null i hvilemasse. Dette er forklaringen på at fotoner kan bevege seg i c , lysets hastighet i vakuum, maksimalhastigheten i universet. Fordi lys ikke veier noe som helst kan fotonene bevege seg i lysets

Polariton – smak på ordet! Polariton er en tenkt elemtærpartikkel som brukes i en elegant kvantemekanikkmodell som beskriver hva som skjer når lys passerer gjennom glass. Lyshastigheten i glass er ca. 40% langsommere enn c , lyshastigheten i vakuum. Dette fenomenet kalles lysbryting. Fotoner (lyspartikler) er masseløse, men når de passerer gjennom glass intereferer fotonenes elektromagnetiske frekvens med glassets elektroner, som har en annen elektromagnetisk frekvens. Resultantfrekvensen beveger seg som interferensbølger gjennom glasset ca. 40% langsommere enn c og disse interferensbølgene er da å regne som polaritoner i denne modellen. Og polaritoner har til og med masse! Ute på den andre siden av glasset blir polaritonene igjen til masseløse fotoner som igjen beveger seg i lyshastigheten c . Det finnes mange andre kvantemekaniske modeller for hva som skjer når lys passerer gjennom glass, hver av de har fordeler og ulemper. Hva som egentlig skjer når lys går gjennom gl

Mange har denne lille ringeklokkbryteren ved døra, og på de fleste står det Friedland. Og det er nesten umulig å finne ut hvordan man åpner den, så de fleste gir opp forsøket. Det er imidlertid enkelt: • 1 – Dra av den svarte frontkappen (den kan også være hvit). Denne er bare presset på, men av og til kan det være greit å hjelpe til med en kniv, et tynt skrujern eller tilsvarende i bakkant av kappen, spesielt hvis det har kommet veggmaling på kanten. • 2 – Løsne enheten fra veggen ved å skru ut de to skruene, vri moturs. • 3 – Pirk ut bakstøtten til navnelappen. Denne pirkes ut fra baksiden av enheten. Igjen kan det være greit å bruke noe skarpt/smalt for å få den ut, som f.eks skrujernet du nettopp brukte. • 4 – Bytt ut papirlappen, maksmål er 17 x 34,5 mm og remontér. Ferdig. I stedet for en navnelapp kan du ha et bilde av deg selv eller noe annet. Det er opp til deg hva du vil ha der. Lykke til!