Sola snur ikke ved solsnu
Et par dager før julaften sier mange at sola snur. Men den gjør ikke det, egentlig er det jorda som "snur". Og snuingen skyldes at jordaksen står litt på skrå på jordbaneplanet, omtrent 23,5° fra vertikalen. Ved vintersolverv peker jordas nordområder maksimalt bort fra sola. Jordaksen vrir seg ikke, men jorda fortsetter i sin bane rundt sola og nordområdet peker dermed mindre og mindre bort fra sola. Ved vårjevndøgn (og høstjevndøgn) lyser sola rett på jordas ekvator og dag og natt er nesten like lange på hele jorda.
Mange tror vinterkulda skyldes at avstanden fra sola er større om vinteren, men faktisk er jorda på sitt nærmeste i januar og lengst unna sola i juli. Vinterkulda skyldes altså slett ikke avstanden til sola, men at nordområdene (der vi bor) vender bort fra sola. Samtidig er det høysommer sør for ekvator. I Australia (som er ett av landene sør for ekvator) feirer de selvsagt jul samtidig som oss, i slutten av desember, men likevel er det midt på sommeren hos dem.
Avstanden fra sola varierer ikke like mye som det kan se ut på figuren, figuren er sterkt overdrevet for å tydeliggjøre årets gang. Forskjellen mellom 147 millioner km (i januar) og 152 millioner km (i juli) er bare 3%, så jordbanen er nesten sirkulær, men likevel betyr jordbanens svake ellipseform at det er fem færre dager fra høstjevndøgn til vårjevndøgn enn fra vårjevndøgn til høstjevndøgn. Vinteren er altså fem dager kortere enn sommeren for oss på den nordlige halvkula. Sør for ekvator er det motsatt, der er det vinterhalvåret som er lengst. Selv om avstandsforskjellen på 5 millioner km bare utgjør 3%, så er det likevel tretten ganger så langt som avstanden fra jorda til månen (385 000 km), så helt ubetydelig er det ikke.
Jeg skrev i første avsnitt at jordaksen ikke vrir seg, men det er ikke helt korrekt. På 26 000 år vrir den seg faktisk, så om 13 000 år vil Polarstjerna ikke lengre være polarstjerne, men oppgaven vil være overtatt av stjernen Vega. Men dét er en annen historie som vi ikke behøver å bry oss med i vår levetid.
Les også:
Supermåne og andre månefenomener
Avstanden til månen øker med 3,8 cm per år
Hvis månen forsvantDøgnet blir stadig lengre
F931201C-7B2C-4ACB-9073A438FC84FA30-FD303595-408A-4919-BDA03D96A38C9BB8
 |
| Klikk på bildet for forstørring |
Avstanden fra sola varierer ikke like mye som det kan se ut på figuren, figuren er sterkt overdrevet for å tydeliggjøre årets gang. Forskjellen mellom 147 millioner km (i januar) og 152 millioner km (i juli) er bare 3%, så jordbanen er nesten sirkulær, men likevel betyr jordbanens svake ellipseform at det er fem færre dager fra høstjevndøgn til vårjevndøgn enn fra vårjevndøgn til høstjevndøgn. Vinteren er altså fem dager kortere enn sommeren for oss på den nordlige halvkula. Sør for ekvator er det motsatt, der er det vinterhalvåret som er lengst. Selv om avstandsforskjellen på 5 millioner km bare utgjør 3%, så er det likevel tretten ganger så langt som avstanden fra jorda til månen (385 000 km), så helt ubetydelig er det ikke.
Jeg skrev i første avsnitt at jordaksen ikke vrir seg, men det er ikke helt korrekt. På 26 000 år vrir den seg faktisk, så om 13 000 år vil Polarstjerna ikke lengre være polarstjerne, men oppgaven vil være overtatt av stjernen Vega. Men dét er en annen historie som vi ikke behøver å bry oss med i vår levetid.
Les også:
Supermåne og andre månefenomener
Avstanden til månen øker med 3,8 cm per år
Hvis månen forsvantDøgnet blir stadig lengre
F931201C-7B2C-4ACB-9073A438FC84FA30-FD303595-408A-4919-BDA03D96A38C9BB8
Kommentarer
Legg inn en kommentar