Jeg er utstillingsdesigner på Vitensenteret i Trondheim, Kjekt å vite-bloggen er én av hobbyene mine. Jeg har bl.a designet t-skjortene de selger i Vitenbutikken. På bildet bærer jeg den nyeste utgaven. Motivet er tre grunnstoffsymboler som danner ordet NErD. N -en står for nitrogen, grunnstoff nummer 7. Er står for det sjeldne metallet erbium, grunnstoff nummer 68. Og D -en står for deuterium, grunnstoff nummer 1. Nitrogen er ett av de vanligste grunnstoffene. 78% av lufta vi puster og lever i består av nitrogen. Nitrogen inngår også i diverse kjemiske stoffer, f.eks klorofyll, DNA og svartkrutt. Erbium er et sølvhvitt og smibart metall og er det eneste stoffet som kan farge glass rosa. Dessuten brukes det i optiske forsterkere og til nøytronfangere i kjernefysisk teknologi. Og så var det D-en da. Noen har fortalt oss at grunnstoff 1 ikke er deuterium, men hydrogen . Og selvsagt har de rett. Men deuterium er hydrogen, en hydrogen isotop , nemlig såkalt tungt hyd

Den mest pålitelige måten å se inn i framtiden på er å sammenligne med en tilsvarende periode inn i fortiden. Joda, endringer skjer fortere etter hvert, men ikke så mye. I 1990 var internett forbeholdt forskningsinstitusjoner og universiteter, og www var akkurat oppfunnet av Jim Berner-Lee, en kvantefysiker på CERN. Han ville publisere vitenskaplige artikler som kunne linkes til andre artikler i stedet for tungvinte henvisninger via såkalte fotnoter, som man bruker i trykte tekster. Samtidig ville han at systemet skulle være gratis slik at alle kunne bruke det. Da internett ble åpnet for almen bruk i 1995/1996 fant brukerne raskt ut flere bruksområder for www, og i dag er www kjernen i det aller meste som formidles via nettet. Av tidligere internettteknoloigier er det nesten bare epost som har overlevd, epost har faktisk vært med siden 1972. Så spørsmålet nå er om hva skjer i de neste tretti årene, vil internett videreutvikles i samme rasende tempo, eller vil mye av dagens internet