Selv om vi har lært på skolen at planeten vår roterer rundt sin egen akse, så oppfatter vi likevel ikke at jorda roterer. Planeten vår kjennes så trygg og stabil at selv etter århundrer med det heliosentriske verdensbildet, så oppfattter vi det som at sola og månen står opp i øst, vandrer over himmelen og går ned i vest. Men egentlig står jo sola i ro, solas tilsynelatende bevegelse skyldes at jorda roterer, planeten vår vrir seg i verdensrommet. At det er sånn er ikke så lett å oppfatte om dagen, fordi de blå lyspartiklene (fotonene) i sollyset lett blir avbøyd i atmosfæren og farger daghimmelen blå. Egentlig er det stjerner på dagtid også, men de overdøves av alt det spredte blå lyset. Uten stjernene som referansepunkter klarer vi ikke å oppfatte at det egentlig er jorda som vrir seg under sola, og at sola står i ro. Men i ei månelys natt, så ser vi stjernene rundt månen, og målt i forhold til stjernene ser vi at månen egentlig står i ro på nattehimmelen og at det er østhorisonten so