FNs 17 bærekraftmål forteller oss hva vi må gjøre for å ta vare på det biologiske mangfoldet og ressursene på planeten vår. Det er lett å tenke at i Norge er vi best i verden på bærekraftløsninger, at vi lever i et land der miljøvern står høyt og at vi derfor kan fortsette slik vi er vant til. Men så enkelt er det ikke, hver enkelt av oss må bidra selv. La oss ta et eksempel fra dagliglivet, nemlig mat. Det å minke matsvinn er det stort fokus på nå, altså å ikke kjøpe mer enn vi behøver slik at vi rekker å spise opp maten vi har kjøpt før maten blir bedervet. Vi mottar budskapet om å lukte og smake på maten før vi kaster den, mange matvarer er fullt spiselige selv etter påstemplet dato. Spesielt best før-datoene kan godt overskrides mye uten at maten blir farlig. I tillegg bør vi unngå visse matvarer og ingredienser. For noen år siden var det stort fokus på palmeolje, den billige matoljen som det tidligere fantes rikelig av i bakervarer, kaker, kjeks, snacks og sjokolade. Norske produs...

Det er helt normalt å være unormal. Statistikk forteller oss ofte hva som er normalt, eller gjennomsnittlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne for noen år siden fortelle oss at en normal norsk familie hadde 1,4 barn. Javisst, dette var gjennomsnittet, noen hadde selvsagt ett barn, andre to, noen hadde tre eller flere barn og selvsagt fantes det barnløse familier. Men ingen familier i Norge hadde 1,4 barn, så det fantes altså ingen normale familier. Innen denne typen statistikk opereres det derfor med såkalte normalavvik, f.eks pluss/minus ett barn. Dette betyr at normalen, det mest vanlige, er null, ett eller to barn. En normal med normalavvik dekker typisk 95% av totalen, i dette tilfellet antall barn i familier. Noen familer kan ha mange flere barn, slik at de havner utenfor normalavviket, det vil i praksis bety at de tilhører de 5% som havner utenfor normalen inkludert normalavviket. Statistikk kan brukes feil og dermed gi feil konklusjoner. For noen få siden ble det lansert en sta...

Det har blitt påstått at filmene om Jurassic Park gjenskapte dinosaurene så nært opptil det panteologene mente de hadde avdekt på den tiden filmene ble laget. Men dette er neppe helt korrekt, i hvert fall ikke for filmenes hovedrolledinosaur tyrannusaurus rex. Jurassic Park-serien var aldri ment som en panteologisk dokumentar. Det var en dramatisk fortelling basert på en bokserie. Manusforfatteren for filmen la nok på ganske mye dramatikk og fortellerglede som det slett ikke fantes faglig grunnlag for, spesielt i T-Rex-framstillingen. F.eks er det lite trolig at et rovdyr som forhåndsvarslet sin ankomst ved å lage sjokkbølger i bakken når den gikk, ville være særlig vellykket som rovdyr. Byttedyrene ville jo ha god tid til å stikke av hvis angriperen klasket beina i bakken for hvert skritt. Selv dagens elefanter, som slett ikke er et rovdyr, går mykt og smidig på underlaget. Dagens store rovdyr lister seg så stilt på tå før de overraskende sprinter frem og tar byttet. T-Rexen i filmen ...

James Webb-teleskopet ble skutt opp 25. desember 2021. Den første måneden ble det pakket ut og langsomt skjøvet ut til lagrangspunktet L₂. Deretter skal teleskopet kjøles ned til -240°C og kalibreres i fem måneder før det kan begynne å ta bilder av ukjente deler og sider av universet. I motsetning til Hubble-teleskopet, som det delvis skal erstatte, så plasseres James Webb-teleskopet så svimlende langt ute i rommet at det ikke kan repareres hvis det viser seg å ha en eller annen feil. Hubble-teleskopet hadde som kjent en alvorlig slipefeil på hovedspeilet som gjorde det nødvendig å utstyre det med en "brille" for at det skulle kunne ta skarpe bilder. Denne reperasjonen ble utført av mannskapet på ei romferge. Hubble-teleskopet farer rundt jorda i en avstand på omtrent 600 km, ca 150 km høyere oppe enn romstasjonen ISS. James Webb-teleskopet skal skyves ut til en avstand på 1,5 millioner km fra jorda. For å vise hvor svimlende langt ute dette er har jeg laget en illustrasjon d...

Det er mye nyttig som ligger skjult nede i bakken: rør og kabler som bringer vann, kloakk, dreneringsvann (gråvann), strøm og internettkabler. Med ujevne mellomrom legges det inn inspeksjonkummer, hulrom nede i bakken som gjør at rette vedkommende kan sjekke om alt er i orden eller reparere noe som ikke er det. «Døra» ned til slike kummer kalles logisk nok kumlokk . Det finnes omtrent elleve tusen kumlokk i Norge. De fleste kumlokk er runde og veier omtrent femti kg. Kumlokkene er laget av støpejern. Det er to typer støping som benyttes: sandstøping og kokillestøping. Ved sandstøping benytter man en slags isopormodell av det ferdige kumlokket som pakkes inn i såkalt formsand i en kasse. Formsanden er finkornet sand tilsatt et bindemiddel. Det legges også inn et innløp, en kanal som benyttes for å tømme inn smeltet jern. Når jernet tømmes inn fordamper isoporen ut gjennom sanden og jernet fyller hulrommet i sandformen. Når jernet har størknet fjernes sanden og kanten på lokket dreies...

Hvis alt plantematerialet i trær og andre planter skulle komme fra bakken de vokser på, så burde det være digre kratere rundt hvert eneste tre. Et stort tre kan jo veie flere tonn. Så hvor kommer trærne egentlig fra?  Mesteparten av treet kommer faktisk fra lufta (atmosfæren). Ved hjelp av sollyset og en kjemisk prosess som kalles fotosyntese omdanner plantene karbonet i karbondioksid (CO₂) til plantemateriale. Plantematerialet er mest sukker og stivelse (karbohydrater), pluss fett og proteiner. Når plantene råtner eller vi brenner dem, frigjøres karbonet tilbake til lufta. Der binder karbonet seg til oksygen og danner CO₂ igjen. Så trær er altså på en måte «stivnet luft», pluss litt vann og mineraler. Noe av vannet tar plantene fra vanndamp i lufta, men mye vann trekkes selvsagt også opp fra bakken gjennom røttene. Ofte er det oppløst ulike mineraler og salter i dette vannet, stoffer som plantene kan nyttiggjøre seg av eller som blir lagret i plantematerialet. Fotosyntesen er liv...

I 1972, 1973, 1976 og 1977 ble sondene Pioneer 10 og 11 og Voyager 1 og 2 sendt utover i rommet, med hovedoppgave å fotografere og undersøke de store planetene i solsystemet. Med i Pioneer-sondene var det plaketter med en grafisk fremstilling av oss og jordas plassering i solsystemet. I Voyager-sondene fulgte det også med en gullbelagt plate som inneholdt både musikk, lyder fra jorda og bilder. Det var også med en bruksanvisning til plata, skrevet på et forenklet bildetegnspråk. Én av de som bidro sterkt til dette budskapet til de som eventuelt fanget inn sondene var astronomen Carl Sagan. Så langt stemmer dette bildet. Men selv om sondene hadde hatt retning mot den nærmeste stjerna Alpha Centauri Proxima 4,3 lysår unna, og de hadde fortsatt i den farten de har nå, Voyager-sondene er de raskeste menneskeskapte farkostene noensinne, så ville de ha kommet fram først om ca. 30 000 år. Voyager-sondene har nå bare såvidt passert ut gjennom den såkalte heliopausen , og før...

Batteriet som sitter i mobiltelefonen din eller i elbilen din burde veie det samme enten batteriet er fulladet eller utladet, i hvert fall hvis vi bruker såkalt klassisk fysikk, også kalt newtonsk fysikk (oppkalt etter fysikeren Isaac Newton). For selv om elektrisk strøm består av elektroner som beveger seg i ledningene, så er det ingen atomer som flytter seg ut av eller inn i batteriet. Og det vandrer like mange elektroner ut fra minuspolen som det vandrer inn ved plusspolen (den elektriske strømmen går faktisk motsatt vei av elektronene i ledningene). Derfor består et fulladet batteri av nøyaktig de samme atomene som når det er utladet. Så vekten burde være nøyaktig den samme i begge tilfellene. Men batterivekten er faktisk ikke den samme i de to tilfellene. Batteriet er ørlite tyngre når det er fulladet, for i følge Albert Einsteins berømte energiligning E=mc² (også kalt «massenergiloven»), så veier faktisk energi litt det også. Og det er beregnbart. For et batteri med kapasiteten ...

Radiobølger er en slags usynlig lys. Mobiltelefoner mottar og sender ut usynlige fotoner, lyspartikler. Disse fotonene er usynlige for våre øyer, men veldig synlige for mobiltelefonenes antenner. Den eneste forskjellen på det vi kaller radiobølger og vanlig synlig lys er bølgelengden på lyset, altså fotonenes frekvens. Hvis vi hadde hatt øyne som kunne registrert radiobølgelyset, så ville mange ting som vi oppfatter som tette blitt utydelige eller gjennomsiktige. Den lengre bølgelengden ville blitt for grovmasket til at vi hadde klart å se alt vi er vant til å se. Ansiktsgjenkjenning ville vært et stort problem, vi hadde fortsatt sett mye av det vi ser til vanlig, men med færre detaljer. Mye av maten vi spiser ville vært vanskelig å se eller vært ugjenkjennelig. Vi kunne lett sett rundt hjørner fordi radiobølgelyset ble reflektert på harde flater som murvegger. Mobiltelefonene hadde vært lett synlige som lyspunkter, senderantennen i mobiltelefonen sender ut kommunikasjonsfotoner til næ...

Mange har påstått at Karl Benz fant opp (automo)bilen i 1886. Men gjorde han virkelig det? Den franske arméoffiseren Nicolas-Joseph Cugnot bygde og testkjørte verdens første dampbil i 1769. Året etter ble det bygd en oppskalert versjon som ble skyld i verdens første bilulykke: da føreren mistet kontrollen og kjørte gjennom en hagemur. På starten av 1800-tallet ble dampdrevne busser satt opp på ruter mellom en del engelske byer, så når Karl Benz snekret sammen sin skrøpelige 3-hjuling med bensinmotor og prøvekjørte denne i 1886 (117 år etter Cugnot), så var automobilen som konsept allerede gammelt nytt. Mange har nok hørt om den britiske The Red Flag Act, som krevde at en fotgjenger skulle gå foran automobilene og vifte med et rødt flagg for å varsle folk og fe om at her kom det en automobil. Denne lovparagrafen ble innført i 1865, altså 21 år før Karl Benz «fant opp» automobilen. Paragrafen ble opphevet i 1895.   Jacob Irgens Og forresten, det påstås at den bergenske ...

Den rådende teorien om universets start og utvikling, den teorien som populært kalles Big Bang-teorien, forteller bl.a at alt vi kan observere i universet i dag, for 13,8 milliarder år siden startet som en såkalt singularitet (et punkt) med veldig konsentrert energi. Samtidig hevdes det at hele universet antagelig er uendelig stort. Men hvordan kan noe som var veldig lite bli til noe som er uendelig stort? Når skjedde overgangen fra en viss størrelse til en uendelig størrelse? Svaret er at allerede da universet startet, så var det antagelig uendelig stort, og siden har det blitt større. Men vent nå litt, hvordan er dét mulig? Dette stemmer da ikke med singulariteten i starten? Jo, det kan det gjøre, men for å skjønne det må vi først definere to endelige størrelser: startsingulariteten og dagens observérbare univers. Startsingulariteten er vanskelig å fatte, nærmest "uendelig liten" og altså ikke uendelig stor i seg selv. Denne utviklet seg dog ikke til hele universet, men kun...

Det stunder mot vintersolverv og et årsskifte. Her er noen linker til tidligere bloggpostinger om disse temaene. • Sola snur ikke ved solsnu • Et år er en runde rundt sola • Galaktisk år • Tidsregningen vår fylte 1495 år i år

 I StarWars og mange andre scifi-filmer styres romskipene som jetfly. Man vrir romskipet i en ny retning og så flyr romskipet dit romskipsnesa peker. Men i verdensrommet er det ikke noe luft å styre mot, så i praksis er en sånn måte å styre romskip på kun mulig i en planetatmosfære.  Vrir man på et romskip i verdensrommet, så fortsetter det i samme retning som det hadde, uten å svinge. Selv om om man vrir et romskip på tvers av fartsretningen så fortsetter det med samme fart i den retningen det hadde før vridningen. Faktisk spiller det ingen rolle om hvordan romskipet er utformet, en tverrstilt "låvedør" er like effektiv i verdensrommet som et strømlinjeformet prosjektil. Det er kun når romskipet skal lande på eller ta av fra en planet, altså fly gjennom en atmosfære, at strømlinjeform betyr noe. Klikk på bildet for forstørring Så hvis det ikke hjelper å snu selve romskipet for å endre retning, hvordan kan man endre retning med et romskip? Man må redusere farten i den retning...

Å sende opp noe til verdensrommet krever i dag av forholdsvis store og kostbare raketter som bruker mye drivstoff. Tenk om man i stedet kunne sendt det opp til verdensrommet i en heis, en romheis. Denne ville bruke bare en brøkdel av energien og kunne gått opp og ned strengen relativt uavhengig av pent vær og fri sikt. Tanken om en romheis er gammel, det ble foreslått allerede i 1895 av den polske rakettforskeren Konstantin Tsiolkovskij . En romheis er dessverre en umulighet i nær framtid, i praksis, men den er fortsatt en teoretisk mulighet. Hovedproblemet er å lage en heisstreng som er både sterk nok, lang nok og lett nok. Det siste fordi den i tillegg til nyttelasten også må bære seg selv. Vi kommer tilbake til det. Heisstrengens øvre punkt må festes i noe som følger jordas rotasjonshastighet, da kan man ikke bruke satelitter med lave baner. F.eks farer romstasjonen rundt jorda i 408 km høyde over bakken, og fullfører en runde rundt jorda på 1½ time. Hadde heisstrengen vært fe...

Mange har en forestilling om at hvis man reiser ut i verdensrommet og stopper der, så blir man vektløs. Da kan man sveve der og titte ned på jorda eller "svømme" bort til månen, akkurat som man vil. Noen tror denne vektløsheten skyldes fraværet av luft, så hvis man pumper ut lufta i et rom i et hus nede på bakken, så vil ting inne i rommet begynne å sveve vektløse omkring. Men nei, det er ikke sånn det fungerer. Grunnen til at man opplever såkalt vektløshet i verdensrommet er fordi man faller like fort som omgivelsene. Hvis man er inne i et romskip som faller gjennom rommet, så vil alt inne i romskipet falle i samme fart som romskipet, og man opplever vektløshet i forhold til romskipet. Noen av dere har kanskje opplevd kortvarig vektløshet nede på jorda, f.eks på et tivoli. På toppene av en berg- og dalbane eller når en såkalt slingshot snur øverst, da føler man et kortere eller litt lengre øyeblikk av vektløshet. Opplevelsen kan være så ubehagelig for noen at de blir kvalm...