Trær er for det meste «stivnet luft»

Hvis alt plantematerialet i trær og andre planter skulle komme fra bakken de vokser på, så burde det være digre kratere rundt hvert eneste tre. Et stort tre kan jo veie flere tonn. Så hvor kommer trærne egentlig fra? 

Mesteparten av treet kommer faktisk fra lufta (atmosfæren). Ved hjelp av sollyset og en kjemisk prosess som kalles fotosyntese omdanner plantene karbonet i karbondioksid (CO₂) til plantemateriale. Plantematerialet er mest sukker og stivelse (karbohydrater), pluss fett og proteiner. Når plantene råtner eller vi brenner dem, frigjøres karbonet tilbake til lufta. Der binder karbonet seg til oksygen og danner CO₂ igjen.

Så trær er altså på en måte «stivnet luft», pluss litt vann og mineraler. Noe av vannet tar plantene fra vanndamp i lufta, men mye vann trekkes selvsagt også opp fra bakken gjennom røttene. Ofte er det oppløst ulike mineraler og salter i dette vannet, stoffer som plantene kan nyttiggjøre seg av eller som blir lagret i plantematerialet.

Fotosyntesen er livets grunnleggende energiforsyning. Sopp og dyr som spiser planter omdanner plantematerialet til energi og proteiner, og rovdyr spiser planteetere og andre rovdyr. Dette kalles en næringskjede og et miljø der næringskjeden opprettholder livsformene i området kalles et økosystem.

Men fotosyntesen er egentlig en ganske treg og finstilt kjemisk prosess. Det er ikke sånn at hvis man dobler én av faktorene i prosessen, så øker takten i prosessen tilsvarende. Å doble mengden av CO₂ i atmosfæren fører altså ikke til en dobling av planteveksten. Dette måtte i tilfelle bety at det ble dobbelt så mye sollys samtidig, at planterøttene klarte å trekke opp dobbelt så mye vann som tidligere og at jordsmonnet inneholdt dobbelt så mye oppløste næringsstoffer. 

Kontrollerte drivhusforsøk der man kan spe på med kunstig belysning, luftfukting, temperaturkontroll, gjødsling av jordsmonnet og ellers optimale forhold for plantene gir uansett aldri mer enn ca. 10% økt plantevekst ved en dobling av CO₂-nivået i drivhuslufta. I drivhuskretser kalles dette CO₂-gjødsling, og selv om vekstøkningen ikke er veldig stor, så er dette en forholdsvis billig måte å øke drivhusavlingene på. Utenfor drivhusene vil en dobling av CO₂-nivået der i mot knapt gi noen som helst økning i planteveksten, for de andre fotosyntese-faktorene er jo fortsatt uendret.

Så ja, man kan godt si at CO₂ er livets gass, slik klimaskeptikere hevder, men jorda blir altså ikke særlig mye grønnere selv om CO₂-nivået i lufta øker ved brenning av fossile energikilder, som kull, petroleum og naturgass. Økosystemene har allerede nok CO₂ til å være i balanse, CO₂-overskuddet vil derfor for det meste hope seg opp i atmosfæren og vaskes ned i havvann. Økt CO₂ i vann gjør vannet surere, noe som vil påvirke negativt hvor lett det er for skalldyr å danne dette skall. Er vannet surt nok vil skallet bli tynnere og tynnere til det forsvinner. Selv om det var sånn at økt mengde CO₂ i atmosfæren ikke gir klimaendringer, vil dette likevel gi ubotelige skader for mange grunnleggende livsformer i næringskjedene. Sånn sett kan for mye CO₂ i forhold til behovet i økosystemene kalles dødens gass.

Den plantetypen som klarer å lagre mest CO₂ i forhold til arealet de vokser på er trær. Det er regnet ut at hvis man skulle plantet nok hurtigvoksende trær til å kompensere for menneskenes CO₂-uslipp fra fossile energikilder, så måtte man nyplante skog på et areale tilsvarende USAs og Kinas størrelse, det vil si ca 11% av alt landareale. Og disse trærne måtte få vokse i minst åtti år før man hugget de og brukte tremassen til bygningsmaterialer og lignende. Vi hadde derfor ganske raskt sluppet opp for flere landområder å nyplante skog på, for store områder av landjorda er jo ørkner, eksisterende skoger og jordbruksland for matproduksjon. Dessuten rammes store skoger ofte av skogbranner, vindfall, tørke, insektsangrep og råte. Så for å oppnå et stort nok område med åtti år gammel skog måtte man nyplante skog på et enda større område.

Så den beste måten å redusere CO₂-nivået i atmosfæren er altså ikke å plante masse trær, den beste måten er faktisk å slutte å bruke fossile energikilder. Enkelt blir det ikke, men menneskeheten har egentlig ikke så mange valg lengre, vi må gjøre endringene snarest i følge majoriteten av klimaforskerne.

Les mer:
• CO₂-gjødsling ga 10% mer tomat (Gartneryrket, fagtidsskrift for gartnere)
• Fotosyntese (Store norske leksikon)
• Gründer hevder han kan løse klimakrisen ved å plante trær (Nettavisen)
• Kan ikke plante oss ut av klimaendringene (Bondebladet)