Noen bærekraftkonsekvenser i det daglige: mat
FNs 17 bærekraftmål forteller oss hva vi må gjøre for å ta vare på det biologiske mangfoldet og ressursene på planeten vår. Det er lett å tenke at i Norge er vi best i verden på bærekraftløsninger, at vi lever i et land der miljøvern står høyt og at vi derfor kan fortsette slik vi er vant til.
Men så enkelt er det ikke, hver enkelt av oss må bidra selv. La oss ta et eksempel fra dagliglivet, nemlig mat. Det å minke matsvinn er det stort fokus på nå, altså å ikke kjøpe mer enn vi behøver slik at vi rekker å spise opp maten vi har kjøpt før maten blir bedervet. Vi mottar budskapet om å lukte og smake på maten før vi kaster den, mange matvarer er fullt spiselige selv etter påstemplet dato. Spesielt best før-datoene kan godt overskrides mye uten at maten blir farlig.
I tillegg bør vi unngå visse matvarer og ingredienser. For noen år siden var det stort fokus på palmeolje, den billige matoljen som det tidligere fantes rikelig av i bakervarer, kaker, kjeks, snacks og sjokolade. Norske produsenter ble boikottet av av en stor andel av forbrukerne inntil de byttet ut palmeoljen med andre mer bærekraftige matoljer, f.eks rapsolje eller solsikkeolje. Men i utlandet har det ikke vært tilsvarende forbrukeraksjoner, så utenlandsk sjokolade, kjeks og snacks inneholder fortsatt for det meste palmeolje, da denne er den billigste oljen og dette gir derfor produsentene den største fortjenesten. Tidligere kunne produsentene skjule dette ved å kalle det vegetabilsk olje, men nye EU-krav krever nå at det oppgis hvilke typer olje som benyttes.
Regnskogfondet har ei oppdatert liste over matvarer der det benyttes palmeolje. Kaker fra Coop-kjeden står fortsatt på denne listen, det samme gjelder Oreo-kjeks og oreokaker, for å nevne noen eksempler. Sjokoladeprodusenten Freia er eid av utenlandske Mondelez, og disse har beholdt palmeolje i mange produkter. Dere finner hele oversikten på https://www.regnskog.no/no/palmeoljeguiden.
Palmeolje brukes ikke bare i matvarer, men også i kosmetikk, såper og lignende. Shampomerket Palmolive er basert på bruk av palmeolje, derav navnet. Også ulike kremer og andre kosmetiske produkter inneholder ofte palmeolje.
Selv biodiesel har et høyt innhold av palmeolje. Sånn var det i Norge i starten, men etter at våkne journalister tok opp saken benyttes det ikke lengre palmeolje i den biodiselen som selges i Norge. Men igjen: i de fleste andre land tror ikke forbrukerne at de kan påvirke produsentenes valg av ingredienser, så biodiesel solgt i andre land kan godt inneholde mye palmeolje.
Et annet matprodukt vi bør la være å kjøpe er scampi, også kalt kongereker. Disse oppdrettes i kystområder der kysten tidligere var beskyttet mot erosjon av mangroveskog. Mangroveskogen hindret ikke bare erosjon og bremset oversvømmelser, de var også yngleplass for flere viktige fiskearter. Utradering av mangroveskogen for å oppdrette scampi fører derfor både til dårligere og stadig mnindre dykbar mark i noen av de mest folkerike områdene i verden, det bidrar også til at mange fiskearter utryddes, noe som gir reduserte fangster for lokale fiskere.
Redigering: Det finnes såkalte ASC-sertifirerte scampi. Disse oppdrettes ikke i tidligere mangroveområder. ASC-merkingen ble stiftet i 2010 av WWF og IDH (Dutch Sustainable Trade Initiative). Miljømerket viser forbrukerne at sjømaten kommer fra oppdrettsanlegg som har minimert påvirkningene på miljøet og samfunnet.
Det finnes mange flere eksempler: produksjon av rødt kjøtt legger i dag beslag på mesteparten av all dyrkbar mark i verden, både direkte som beitemark og indirekte for produksjon av för til buskapen. Av alle pattedyr på jorda utgjør tamkyr nå 60% (antall), mennesker utgjør 36% og bare 4% gjenstår til bl.a ville pattedyr. Hvert år forsvinner det tropisk regnskog i Amazonas tilsvarende hele Troms og Finnmark, det meste gjøres om til kvegfarmer for å dekke verdens stadig økende etterspørsel etter rødt kjøtt.
Norske kjøttprodusenter hevder at norske landbruksarealer ikke egner seg så godt for matproduksjon, og at norsk kjøttproduksjon derfor er bærekraftig. Tja, hvert år importeres det enorme mengder kraftför fra utlandet som gis som mat til norske husdyr. Så påstanden er altså ikke helt korrekt.
Å leve bærekraftig er altså ikke så enkelt som enkelte tror, det tilbys fortsatt ikke-bærekraftige matvarer i norske butikker. Forhåpentligvis vil økt fokus på bærekraft gi mer ansvarlige forbrukere. Og den norske palmeoljeaksjonen viser at forbrukernes makt er reell, det nytter å kreve mer bærekraftige produkter, produsentene blir da nødt til å bøye av og gi det forbrukerne etterspør. Faktisk ble den norske palmeoljeaksjonen lagt merke til av forbrukerorganisasjoner langt utenfor Norges grenser, den viste at det nytter å stå på kravene.
Det er forresten ikke bare mat som nevnes i FNs bærekraftmål, sjekk de ut og finn ut hva de kan bety for din hverdag, for hva du kjøper og hva du gjør med det du har kjøpt. Panting av flasker og bokser, innsamlig av glass, metall, plast og papir, altså resirkulering av materialer, er bærekraftig. Å dumpe søppel og annet avfall i naturen eller i havet er ikke bærekraftig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar