Planter har ingen opplevelse av å være i live

Vi selv har en sterk opplevelse av å være i live, unntatt når vi sover. Når vi sover, selv i de drømmeløse periodene, så er det funksjoner i kroppen som holder oss i live til vi våkner neste dag. Hjertet fortsetter å slå og lungene puster gjennom natta. Tarmene forsetter å fordøye maten, levra og nyrene forsetter å filtrere næringsstoffer og avfallstoffer, og deler av hjernen overvåker det hele selv om bevisstheten vår er avslått. Vi våkner og fortsetter med våre aktiviteter, i år etter år. Vi spiser, vi trener, vi jobber, vi elsker, vi lar oss underholde og så videre.

Planter vokser. De vet ikke noe om det. De kan vokse i årevis uten noensinne å ha den minste fornemmelse av å være i live. Når de gjør noe, som når erteplanten klatrer eller blomsterplanter bøyer seg mot lyset, så skjer ikke dette fordi planten bestemmer seg for det, men det er rene kjemiske reaksjoner i plantecellene. 

Det at planter bøyer seg mot lyset skyldes at et visst stoff i plantefibrene brytes ned på den siden med mest lys, derfor vokser ikke planten like fort på lyssiden som på skyggesiden.
Jeg har skrevet om dette tidligere i Kjekt å vite.

De fleste dyr har et nervesystem som kan gi de en viss styring av kroppen utover rene kjemiske reaksjoner. Men mange av de har neppe en fornemmelse av å være i live likevel. Sjøanemoner, som sitter fast på sjøbunnen og filtrerer vannet for det som driver forbi regnes som dyr, men de mangler et nervesystem. De er i bunn og grunn bare en gruppe celler som er organsert på en måte som tjener alle cellene. Det samme er planter. Og sopp. Cellegrupper som samarbeider for et felles beste. Uten at noen av de opplever det.

Det handler ikke en gang om bevissthet. Ganske mange dyr med nerveceller, ja til og med mange av de med nervecelleklumper som kan betegnes som hjerner, har ingen anelse om de er i live. Hele livet deres er som vår drømmeløse søvn. Livet fortsetter, uten egentlig å bli registrert av organismen selv.

Jeg begynte å fundere på dette ved bildet av en glassmanet. Den vet neppe at den selv er noe mer i live enn en stein. Litt flåsete sagt, men samtidig veldig grunnleggende. Mye av livet på planeten vår er som «levende stein», en slags «stein» med aktive kjemiske prosesser, men ingen anelse om at de er noe anderledes enn steinen de står på.

Det finnes en vits om at kjemikere dør ikke, de bare slutter å reagere. Sånn er det egentlig med planter og mange andre organismer. De opplever ikke å dø, fordi de har aldri opplevd å være i live. De visner og dør, men de var på en måte aldri i live. Det er funnet organismer som reparerer cellene sine så godt ved celledelinger at de i prinsippet er udødelige. De kan altså ikke dø av alderdom, men de kan bli smittet av sykdommer, de kan bli spist av andre organismer eller de kan bli offer for andre typer ødeleggende naturfenomen, som ras, storm, lynnedslag og lignende.

Verdens eldste nålevende enkeltorganisme er et svensk grantre. Det er over 9550 år gammelt og viser ingen aldringstegn, i hvert fall ikke foreløpig. Det må ha slått rot rett etter at isen fra den siste istiden forsvant. Men selv har det ingen anelse om at det er gammelt, eller om det er i live eller er dødt. Trær dør vanligvis av andre årsaker enn alderdom, i prinsippet kan de leve evig. Uten at de har den minste anelse om det.

Gå ut og se deg rundt! Se på alt livet som evolusjonen har frembrakt! Se på gresset, på trærne, på blomstene! Vit at selv om du opplever alt dette, så er opplevelsen antagelig ikke gjensidig. Plantene vet ikke at du er der. Fugler, insekter og andre dyr ser nok både deg og plantene, men få av de funderer på hva det betyr å være i live. De bekymrer seg ikke for døden, «de bare slutter å reagere» en eller annen dag.

Så lev livet! 
Og gled deg over å være i live! 
Gjør noe du liker å gjøre! 
Og elsk noen, og opplev å bli elsket tilbake!

Jeg selv er blant dem som tror på livet før døden: én dag skal vi dø, men i alle dagene før det skal vi leve. Hvis vi selv er snille og trivelige vil flere oppleve gleden over å være i live. Det er min enkle livsfilosofi.