Hvordan svinge med et romskip

 I StarWars og mange andre scifi-filmer styres romskipene som jetfly. Man vrir romskipet i en ny retning og så flyr romskipet dit romskipsnesa peker. Men i verdensrommet er det ikke noe luft å styre mot, så i praksis er en sånn måte å styre romskip på kun mulig i en planetatmosfære. 

Vrir man på et romskip i verdensrommet, så fortsetter det i samme retning som det hadde, uten å svinge. Selv om om man vrir et romskip på tvers av fartsretningen så fortsetter det med samme fart i den retningen det hadde før vridningen. Faktisk spiller det ingen rolle om hvordan romskipet er utformet, en tverrstilt "låvedør" er like effektiv i verdensrommet som et strømlinjeformet prosjektil. Det er kun når romskipet skal lande på eller ta av fra en planet, altså fly gjennom en atmosfære, at strømlinjeform betyr noe.

Klikk på bildet for forstørring

Så hvis det ikke hjelper å snu selve romskipet for å endre retning, hvordan kan man endre retning med et romskip? Man må redusere farten i den retningen man ønsker å svinge av fra og der etter øke farten i den nye retningen. Først snur man romskipet slik at man kan bremse med hovedrakettmotoren. Snuingen gjøres med såkalte styreraketter. 

Hvis man ikke bremser ned fra den opprinnelige retningen så vil totalfarten øke, farten i den den opprinnelige retningen forblir like stor og i tillegg får man fart i en ny retning. Hvis man ikke vil øke totalfarten på romskipet må man derfor bremse ned i den opprinnelige retningen.

Alle slike manøvrer bruker imidlertid en god del drivstoff, så det beste er å unngå retningsendringer i rommet og heller planlegge ferden godt fra starten, slik at hele ferden kan gjennomføres mest mulig i samme retning. Derfor planlegges ofte romferder mange år i forveien, slik at minst mulig er overlatt til tilfeldigheter. Dermed slipper man også å ta med masse nødutstyr, som jo både veier en del og tar opp en del plass. Hvis alt er nøye planlagt på forhånd vil en sånn nødpakke være unødvendig.

Da månelanderen til Apollo 11 landet på månen 21. juli 1969, hadde de såpass begrenset med drivstoff at hvis landingen hadde vart bare noen ganske få sekunder lengre, så måtte de faktisk avbrutt landingen for å ha en mulighet til å komme seg tilbake til jorda. Da de returnerte delte de månelanderen i to, det var bare selve kabinen som ble skutt opp, nedre del med landingsunderstellet og landingsrakettmotoren ble stående igjen på måneoverflaten. Dete var normalt, det var sånn disse månelanderne var konstruert.

Hvis man i framtiden bygger et interplanetarisk romskip som kun skal reise mellom romstasjoner rundt de enkelte planetene, så kan man derfor droppe helt å tenke på strømlinjeform. Da er det kun hvordan man vil stokke de ulike funksjonene, oppholdsrom, lagerrom, drivstofftanker og rakettmotorer som betyr noe. Den formen som gir størst mulig indre volum i forhold til overflate er ei kule, så i stedet for elegante skive- eller spydformede romskip så er det større sjanse for at dette blir digre kuleformede romskip som farer mellom planetene og frakter folk og varer rundt i solsystemet, eller kanskje videre ut til andre planetsystem rundt andre stjerner.

Les også:
Er man virkelig vektløs i verdensrommet?
NASAs Eagleworks vurderer warp-speed