Du er normal

Det er helt normalt å være unormal. Statistikk forteller oss ofte hva som er normalt, eller gjennomsnittlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne for noen år siden fortelle oss at en normal norsk familie hadde 1,4 barn. Javisst, dette var gjennomsnittet, noen hadde selvsagt ett barn, andre to, noen hadde tre eller flere barn og selvsagt fantes det barnløse familier. Men ingen familier i Norge hadde 1,4 barn, så det fantes altså ingen normale familier.

Innen denne typen statistikk opereres det derfor med såkalte normalavvik, f.eks pluss/minus ett barn. Dette betyr at normalen, det mest vanlige, er null, ett eller to barn. En normal med normalavvik dekker typisk 95% av totalen, i dette tilfellet antall barn i familier. Noen familer kan ha mange flere barn, slik at de havner utenfor normalavviket, det vil i praksis bety at de tilhører de 5% som havner utenfor normalen inkludert normalavviket.

Statistikk kan brukes feil og dermed gi feil konklusjoner. For noen få siden ble det lansert en statistikk som tilsynelatende viste en sammenheng mellom hvor mye sjokolade innbyggerne i ulike land spiste og hvor mange nobelpriser de ulike landene hadde fått. Årsakssammenhengen var åpenbart feil: man blir verken klok eller en nobelprismottager av å spise mye sjokolade, men land der innbyggerne har råd til mye sjokolade er nok ganske rike land der en stor del av nasjonalbudsjettet settes av til forskning, som som oftest anses som en investering i framtiden.

Men faktum gjenstår: det er faktisk helt normalt å være anderledes. Savanten Kim Peek, som Dustin Hoffman brukte som modell da han skulle spille savanten Raymond Babbitt i filmen Rain Man, sa engang: «man trenger ikke å være funksjonshemmet for å være anderledes, alle er anderledes». Og det er jo helt sant, vi er anderledes alle sammen. 

Og vi må være glade for at det er sånn. Tenk deg om det var sånn at alle var kliss like, slik at alle så likedan ut, var like store, var interessert i nøyaktig det samme, gikk i de samme klærne, gjorde det samme og alle hadde samme type utdanning og jobb. Alle var altså like normale. Det villle vært en forferdelig kjedelig verden. Vi må innse at det er ulikhetene som gjør verden til et spennende sted å leve, vi kan jo alltid oppleve noe nytt og uventet fordi alle er anderledes, og at dette å være anderledes er helt normalt.

Når vi innser at det å være anderledes er det som beriker andres liv, og ditt eget liv berikes av at alle andre er anderledes, fra da av blir det å være «normal» ikke lengre atraktivt, ikke lengre noe å hige etter. Det er de «unormale», de som gjør tingene på andre måter enn andre, som bringer verden fremover, ikke de som gjør alt slik alle andre gjør det. Det er de som lager anderledes musikk som gjør at musikken utvikler seg. Det er de som finner på nye og dermed anderledes måter å gjøre ting på som gir oss nye produkter og nye idéer.

Så ikke vær redd for å skille deg ut. Våg heller å skille deg ut, være deg selv og anderledes og vit at du dermed blir krydder i tilværelsen for dine medmennesker, du gjør verden til en mindre kjedelig plass å leve. Verden er befolket av anderledes mennesker og det er nettopp det som er så bra. Verden trenger deg, sånn som du er. Meningen med livet er å være de andre menneskenes krydder.

Lykke til i livet som normalt anderledes!

Les mer:
Statistisk sentralbyrå
Kim Peek (Wikipedia)