Mange fine kumlokk

Det er mye nyttig som ligger skjult nede i bakken: rør og kabler som bringer vann, kloakk, dreneringsvann (gråvann), strøm og internettkabler. Med ujevne mellomrom legges det inn inspeksjonkummer, hulrom nede i bakken som gjør at rette vedkommende kan sjekke om alt er i orden eller reparere noe som ikke er det. «Døra» ned til slike kummer kalles logisk nok kumlokk. Det finnes omtrent elleve tusen kumlokk i Norge. De fleste kumlokk er runde og veier omtrent femti kg.

Kumlokkene er laget av støpejern. Det er to typer støping som benyttes: sandstøping og kokillestøping. Ved sandstøping benytter man en slags isopormodell av det ferdige kumlokket som pakkes inn i såkalt formsand i en kasse. Formsanden er finkornet sand tilsatt et bindemiddel. Det legges også inn et innløp, en kanal som benyttes for å tømme inn smeltet jern. Når jernet tømmes inn fordamper isoporen ut gjennom sanden og jernet fyller hulrommet i sandformen. Når jernet har størknet fjernes sanden og kanten på lokket dreies slik at anleggsflaten mot kumkarmen blir jevn. Det må lages ny sandform hver gang man skal støpe noe, men man kan i prinsippet støpe flere deler samtidig i samme sandform.

For den andre produksjonsmetoden, kokillestøping, benyttes former som benyttes flere ganger. For jernstøping kan man benytte former av kjeramer (brent leire). Disse tåler høye temperaturer gang etter gang. Det er fordeler og ulemper med begge produksjonsmetodene. Kokilleformer tillater større detaljrikdom og egner seg derfor godt for intrikate motiv på lokket. Når det smeltede jernet størkner krymper det. Kokilleformene spenner i mot denne krympingen slik at det oppstår indre spenninger i metallet. Sandformer smuldrer når metallet krymper og sandstøpte lokk blir derfor helt uten indre spenninger. Det er to norske produsenter av kumlokk, Furnes benytter sandformer, Ulefos benytter kokilleformer.

Det står et tall midt på kumlokket, eller ute på kanten, som oftest 40 eller D400. Det første står for 40 tonn, dette er hvor stor vekt man kan plassere midt på et sånt kumlokk uten at det ødelegges. D400 står for 400 kN (kilonewton), som i praksis er 40 tonn det også. Dette er bare gammel og ny standard, altså gammel og ny skrivemåte.

Helt glatte kumlokk blir glatte når de blir våte, derfor støpes de med ulike mønstre på overflaten. Dette kan være rene dekorative mønstre, men tradisjonelt er det retningsorienterte mønstre eller pilformer som peker mot det såkalte spetthullet. Dette er praktisk hvis man må åpne et kumlokk på vinteren når det kan være dekt av is, snø og slaps. Noen kumlokk har flere enn ett spetthull.

På slutten av 1980-tallet var det en ung industridesigner som foreslo å lage et kumlokk med figurative elementer, en liten husgruppe med gjerder og paraplyer. Dette motivet finnes bl.a utenfor Olavshallen i Trondheim. Dermed tok det ikke lang tid før andre kom på at man kunne tilby andre figurative motiver, f.eks byvåpen. Jeg har fotografert et kumlokk med Trondheims byvåpen, men også andre kommuner i Norge har fått egne kumlokk med denne typen motiv. I forbindelse med grunnlovsjubiliéet i 2014 ble det laget kumlokk med kjente norske sitater.

Det finnes mange ulike kumlokkmotiv, ta gjerne bilder av noen du synes er fine og del bildene på Kjekt å vites facebookside. Her er en link til den tråden.

Les mer:
Kumlokk (Wikipedia)
Japanske kumlokk med farger (WebArchive)
Det internasjonale kumlokkmuseet i Italia