Et budskap til stjernene

I 1972, 1973, 1976 og 1977 ble sondene Pioneer 10 og 11 og Voyager 1 og 2 sendt utover i rommet, med hovedoppgave å fotografere og undersøke de store planetene i solsystemet. Med i Pioneer-sondene var det plaketter med en grafisk fremstilling av oss og jordas plassering i solsystemet. I Voyager-sondene fulgte det også med en gullbelagt plate som inneholdt både musikk, lyder fra jorda og bilder. Det var også med en bruksanvisning til plata, skrevet på et forenklet bildetegnspråk. Én av de som bidro sterkt til dette budskapet til de som eventuelt fanget inn sondene var astronomen Carl Sagan. Så langt stemmer dette bildet.

Men selv om sondene hadde hatt retning mot den nærmeste stjerna Alpha Centauri Proxima 4,3 lysår unna, og de hadde fortsatt i den farten de har nå, Voyager-sondene er de raskeste menneskeskapte farkostene noensinne, så ville de ha kommet fram først om ca. 30 000 år. Voyager-sondene har nå bare såvidt passert ut gjennom den såkalte heliopausen, og først om ca. 10 000 år passerer de ytterkanten av oortskyen, det ytre området av solsystemet, der kometene kommer fra. Oortskyen er dog aldri påvist/observert, men beregninger av kometbaner tyder på at oortskyen virkelig eksisterer laaaangt der ute, med ytterkant litt over ett lysår fra sola.

Disse sondene har imidlertid en retning som gjør at de neppe kommer i nærheten av noen andre stjerner på flere hundre millioner år, kanskje aldri. De vil dermed kunne overleve menneskeheten og kanskje til og med overleve undergangen av sola om fem milliarder år. Derfor vil de neppe bli fanget inn og lest og studert av noen aliens noensinne, og i hvert fall ikke tidsnok for de til å kunne komme på besøk til oss mennesker på jorda. Snipp, snapp, snute, der var dét eventyret ute.

 

Les mer:
Pioneer-plaketten (wikipedia)
Pioneer-plaketten (NASA)
Voyager-gullplaten (wikipedia)

Voyager-gullplaten (NASA)