Var T-Rex virkelig så farlig som i Jurassic Park?

Det har blitt påstått at filmene om Jurassic Park gjenskapte dinosaurene så nært opptil det panteologene mente de hadde avdekt på den tiden filmene ble laget. Men dette er neppe helt korrekt, i hvert fall ikke for filmenes hovedrolledinosaur tyrannusaurus rex.

Jurassic Park-serien var aldri ment som en panteologisk dokumentar. Det var en dramatisk fortelling basert på en bokserie. Manusforfatteren for filmen la nok på ganske mye dramatikk og fortellerglede som det slett ikke fantes faglig grunnlag for, spesielt i T-Rex-framstillingen.

F.eks er det lite trolig at et rovdyr som forhåndsvarslet sin ankomst ved å lage sjokkbølger i bakken når den gikk, ville være særlig vellykket som rovdyr. Byttedyrene ville jo ha god tid til å stikke av hvis angriperen klasket beina i bakken for hvert skritt. Selv dagens elefanter, som slett ikke er et rovdyr, går mykt og smidig på underlaget. Dagens store rovdyr lister seg så stilt på tå før de overraskende sprinter frem og tar byttet.

T-Rexen i filmen klarte dessuten å springe like fort som en bil på en ganske slett vei. I følge artikler om T-Rex på nettet ville dyret hatt en maksfart på 25–30 km/t. Man kunne altså lett kjørt fra den selv i andregiret med hvilken som helst bil. Noen panteologer hevder at T-Rex på grunn av den baktunge kroppsfasongen slett ikke var så rask engang. I tilfelle var neppe T-Rex et rovdyr, kanskje heller en åtseleter.

At T-Rex var utspekulert og ondsinnet, slik som i filmene, er det nok heller ingenting som tyder på i fossilfunnene. Ja, man tror dinosaurene hadde jevn kroppstemperatur slik som dagens fugler og pattedyr, i motsetning til andre dyregrupper som er vekselvarme. Ja, man har funnet flere reder på samme område, noe som tyder på at en del dinosaurer var flokkdyr som delte på oppgaver som ungepass. Men derfra til å fremstille T-Rex og andre rovdinosaurer som hevngjerrige og utspekulerte må nok kun tilskrives en manusforfatter med teft for en dramatisk historiefortelling.

Det hevngjerrige og utspekulerte rovdyret finner vi i flere lignende historier, slike som historien om den hvite hvalen Moby Dick, haiene i filmserien Haisommer og så videre. Disse dyrene er oppdiktet for å skremme vannet av kinopublikummet, fordi det er sånt de som ser sånne filmer gjerne vil oppleve: de vil skremmes. Haisommerfilmene var så effektive i skremmingen at flere haiarter var nære på totalutryddelse fordi skremte mennesker fanget de, drepte de og heiv de ut i havet igjen, fordi «den eneste gode haien var en død hai».

Sånn sett utgjør det å skremme kinogjengerne med skumle dinosaurer ingen fare for de naturlige artene i naturen, for dinosaurene er jo allerede utryddet. Det skjedde som kjent da en diger meteoritt traff Yucatán-halvøya i Mexico for omtrent 66 millioner år siden. 

Det er beregnet at Yucatán-meteoritten var så diger at da tuppen traff bakken var bakenden fortsatt i normal ruteflyhøyde, den var altså omtrent 10 km i diameter. Kollisjonen sendte en trykk- og varmebølge rundt jorda, det oppsto jordskjelv med tilhørende tsunamier som skyllet langt innover land og det hele ble avsluttet med ei støvsky i atmosfærens øvre deler som skygget for solas varmende stråler i flere år.