Hvordan bremse seg forbi et annet romskip

Hvis man vil kjøre forbi noen på en vei, så sjekker man om det er klart, øker farten og svinger ut i et annet felt og kjører forbi. Man øker farten ved å gi gass, noe som øker rotasjonshastigheten på drivhjulene, som skyver i mot på veiens overflate. Dette motskyvet øker farten.

I verdensrommet finnes ingen vei å skyve fra mot. Måten man øker hastigheten på i et romskip er å kaste noe ut bakover. Tenk deg at du sitter på en liten vogn og kaster en tung sekk bakover, f.eks en potetsekk, da vil du og vognen trille litt framover. For å øke lengden du kommer deg framover kan du enten kaste en tyngre sekk bakover eller du kan kaste den samme sekken raskere bakover.

Romskip kaster rakettdrivstoff bakover. For å øke utkastingshastigheten setter man fyr på drivstoffet, da øker volumet voldsomt og så dytter man det gjennom en forholdsvis trang dyse, dette øker utstøtingshastigheten voldsomt. Fordi det i praksis ikke er noen friksjon i verdensrommet så vil hastigheten man oppnår ikke minke hvis man slutter å skyve ut brennende drivstoff. For å bremse må man skyve brennende drivstoff framover, dette gjøres med bremseraketter, eller man bruker bremserakettene for å snu romskipet og bruker hovedrakettmotoren for å bremse med.

Hvis man vil kjøre forbi et annet romskip, der begge er i den samme frittfallbanen (blå bane), så nytter det ikke å gi gass og svinge seg forbi, sånn som man gjør nede på landjorda. For i verdensrommet vil akselerasjon og bremsing endre størrelsen på frittfallbanen. Gir man gass i et romskip, så havner romskipet i en videre frittfallbane. Denne videre banen er lengre, derfor vil et omløp rundt planeten ta lengre tid i denne videre banen (grønn bane).

Så det man må gjøre for redusere omløpstiden, og dermed for å ta igjen og kjøre forbi det forreste romskipet, er å bremse. Da havner romskipet i en trangere frittfallbane (rød bane). Den er kortere og derfor tar et omløp kortere tid.

Det samme gjelder planetene i solsystemet. De ytre planetene har en mye lengre bane. Derfor tar et omløp mye lengre tid for dem. Jorda bruker som kjent ett år på en runde rundt sola, Jupiter bruker omtrent tolv jordår på sin runde rundt sola, og dvergplaneten Pluto bruker hele 248 jordår på én runde. Noen langperiodiske kometer bruker titusenvis av jordår på hver runde, mens den berømte kortperiodiske Halleys komet bare bruker omtrent 75 år på hver runde.

Jordas banehastighet er omtrent 107 000 km/t. Lengden på jordbanen (jordas runde rundt sola) er omtrent 940 millioner km og den gjennomsnittlige avstanden inn til sola er omtrent 149 millioner km. Til sammenligning er det omtrent 228 millioner km fra sola til Mars.

Les mer:
Nine Planets (minileksikon om solsystemet, inkludert dvergplaneten Pluto)
Gravitasjon (Store norske leksikon om tyngdekraft, både slik Newton og Einstein beskriver fenomenet)