Venus kan aldri sees ved siden av fullmånen

Nest etter sola og månen er planeten Venus det mest lyssterke objektet på himmelen. Denne planeten er nesten like stor som jorda og er dekket av et evig skylag som reflekterer solstrålene veldig bra. Dessuten går Venus i en bane relativt tett innenfor jordas bane, det er ingen andre planeter i solsystemet som passerer hverandre like nært.

Men i og med at Venus-banen ligger innenfor jordas bane rundt sola, så vil Venus alltid observeres mer eller mindre i nærheten av sola. Derfor kalles den ofte for aftenstjernen eller morgenstjernen, alt etter om den er i ferd med å ta igjen jorda eller har passert jorda på innsiden. For Venus bruker bare 225 jorddøgn på sin runde rundt sola, så den går omtrent halvannen runde rundt sola mens jorda går én runde.

Fullmånen vil alltid sees midt i mot sola, på utsiden av jordbanen. Hadde månebanen og jordbanen ligget i samme plan, så ville det vært måneformørkelse hver eneste fullmåne, men månebanen er litt skråstilt i forhold til jordbaneplanet, så månen passerer vanligvis på oversiden eller undersiden av jordskyggen (i den grad det er mulig å si at noe er opp/over eller ned/under i verdensrommet). 

Derfor vil vinkelen mellom Venus og fullmånen alltid være så stor at de ikke kan sees i omtrent samme retning. Det er kun når månen er mindre enn halv at Venus og månen kan sees ved siden av hverandre.

Ser du ei «stjerne» som er nesten like lyssterk som Venus i nærheten av fullmånen, så er det høyst sannsynlig kjempeplaneten Jupiter, det fjerde mest lyssterke objektet på himmelen. Mars, Jupiter, Saturn og Neptun går alle fire i baner utenfor jordbanen, så alle disse kan observeres i nærheten av fullmånen. 

Jupiter bruker omtrent tolv jordår på sin runde rundt sola, så om et halvår, når det er sommer hos oss, så må man se etter Jupiter på daghimmelen, i nærheten av sola. Da er den ikke lyssterk nok til å sees med det blotte øyet. Men nå på vinteren sees den som ei veldig lyssterk «stjerne» på østhimmelen. 

Men en god kikkert på stativ (liten stjernekikkert) er det faktisk mulig å se Jupiters fire største måner, de fire månene som gjorde at Galileo Galilei innså at jorda kun var en planet i bane rundt sola, slik Kopernikus hadde foreslått. Disse månene kalles de galileiske månene, de er Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Ganymedes er den største månen i solsystemet. Jupiter har i alt 95 måner (foreløpig antall, det oppdages stadig flere).