Månens relative størrelse

I dag er det fullmåne, da er hele den siden av månen som vi ser fra jorda belyst av sola. Månen har fasinert menneskene fra de tidligste tider, og fortsatt er det noen som tror at månelyset er magisk. Egentlig er det dog bare reflektert sollys, omtrent som om sola lyste på en diger betongvegg.

Men hvor stor er månen egentlig? Vi må ha noe å sammenligne med, noe vi kjenner: jorda. Bildet mitt denne gangen viser månens diameter (3475 km) skalert korrekt i forhold til jordas diameter (12742 km). Så mye større ville jorda sett ut hvis vi så den på samme avstand som månen. Sagt på en annen måte: så diger ser jorda ut sett fra månen.

Jeg har valgt å vri jorda slik at Norge er vist midt på planeten. Norge er et langstrakt land (1790 m på det lengste), men månens diameter er større.

Det har vært tolv mennesker på månen, foreløpig, og de satte spor etter seg, så hvorfor kan man ikke se disse sporene fra jorda? Selv de aller største og mest skarpseende teleskopene (profesjonelle stjernekikkerter) klarer faktisk ikke det. Se på Norge på bildet, tror dere det er mulig å se en personbil i Norge fra månen? De seks landingsunderstellene som fortsatt befinner seg på månens overflate var hver omtrent på størrelse med en personbil. De tre månebilene (fra de tre siste Apollo-ferdene) var enda mindre.

Nå går det satelitter rundt månen, de fotograferer månens overflate, både forsiden (den siden som alltid vender mot jorda) og baksiden (den vi aldri hadde sett før den første russiske månesonden Luna 3 tok de første lavoppøselige bildene av den i 1959). På noen av de nyeste bildene er det faktisk mulig å se landingsunderstellene.

Dessuten finnes det enda et bevis på at noen har vært der ute, 385 000 km fra jorda. Noen av Apolloferdene hadde nemlig med seg en type speil som alltid sender innkommende lys i samme retning tilbake. De kalles retroreflektorer og er konstruert omtrent som såkalte kattøyereflekser. De består av tre og tre speil som er montert vinkelrett på hverandre, omtrent som innsiden av avskjærte terninger.

Hver uke sendes det laserlys mot månen og litt av dette lyset reflekteres av retroreflektorene. Ved å måle tiden lyset bruker på ferden fram og tilbake er det mulig å måle avstanden svært nøyaktig. Vi vet nå at gjennomsnittsavstanden øker med omtrent 3,8 cm per år, takket være disse lasermålingene vi har holdt på med siden den første månelandingen i juli 1969.

Nå fikk du litt å tenke på neste gang du gløtter opp på himmelen og får øye på månen.

Les mer:
NASAs faktaside om månen (engelskspråklig)