Utenomjordiske vesner ligner ikke på oss

I september 2023 ble det vist fram påståtte mumier av utenomjordiske vesner i Mexico.

Men hvis vi skulle få besøk av romfarere fra et annet solsystem, så er det veldig lite sannsynlig at disse vil minne om mennesker. Selv om slike vesner ofte fremstilles som menneskelignende på film, så betyr dette mest at det er vanskelig å finne ikke-menneskelige skuespillere.

Så hvordan ble vi som vi ble? Svarene finner vi i evolusjonen, livets utvikling og livsformenes innbyrdes slektskap. Vi deler 99,8% av genene våre med alle andre mennesker i verden. Det som gjør meg til meg og deg til deg utgjør altså kun 0,2% av menneskenes genom.

Vi deler 98,4% av genene våre med sjimpansene, de er våre nærmeste nålevende slektninger i dyreriket. Slektskapet er så nært at sjimpansenes nærmeste slektninger i dyreriket ikke er andre apearter, som man kanskje kunne tro ut fra utseende og oppførsel. Sjimpansenes nærmeste slektninger i dyreriket er faktisk homo sapiens, altså oss mennesker. For omtrent 12 millioner år siden fantes det en nå utdødd menneskeapeart som ble opphavet til både senere menneskearter og senere sjimpansearter.

Mexico september 2023

Det ble påstått at vesnene som ble framvist i Mexico delte 70% gener med oss. Det vil si at de var nesten like nært beslektet med oss som fisk. Alle virveldyrene: fisk, frosker, øgler, krokodiller, fugler, dinosaurer, kenguruer, hvaler, seler, bjørner osv, har mer enn 70% genlikhet med oss mennesker.

Absolutt alle arter på jorda er beslektet, både planter, sopp, slimsopper, dyr og bakterier. Alle kattedyrene, løver, tigre, geparder, gauper, huskatter osv. har mer enn 95% felles gener. Mennesker og bananer har faktisk 50% felles gener.

Det finnes en viss gensekvens som gjenfinnes i alle levende celler på jorda. Dette er altså ikke bare en streng med samme typen gener, det de samme genene og de er altid sortert i den samme rekkefølgen. Denne gensekvensen kalles «jordas signatur», og den viser at alle nålevende arter på jorda er i slekt og har felles opphav: antagelig en type éncellet organisme som levde på den unge jorda for kanskje 3 til 3,5 milliarder år siden.

For omtrent 543 millioner år siden oppstod de første flercellede dyrene og plantene i havet. I perioden fram til omtrent 530 millioner år siden oppstod det millionvis av nye arter, alle med ulike strukturer og byggemåter. De første flercellede dyrene oppstod i denne perioden. Denne perioden kalles «den kambriske eksplosjonen».

Ett av disse dyrene var et ryggstrengdyr, et lite marklignende vesen med en bruskaktig struktur på langs inne i kroppen som muskelcellene var festet til. Dette ga dette vesenet ganske gode svømmeegenskaper. Alle virveldyrene, fisk, salamandre, dinosaurer, fugler, pattedyr og oss mennesker er virveldyr, etterkommere etter det lille ryggstrengdyret som svømte rundt i havet for omtrent en halv milliard år siden.

De fleste av artene som oppstod i den kambriske eksplosjonen har ingen nålevende slektninger. Disse artene døde rett og slett ut, de ble spist eller utkonkurrert av andre arter. DET kunne faktisk også skjedd med ryggstrengdyret, og hvis det hadde skjedd så ville det aldri ha oppstått virveldyr på jorda, og da hadde det heller ikke kunnet oppstått menneskelignende vesner på planeten vår.

Fra filmen Arrival (2016)

Så selv om det laaangt der ute i verdensrommet finnes jordlignende planeter med liv, så er det evolusjonsmessig svært LITE sannsynlig at det finnes menneskelignende arter der. Det er nesten mer sannsynlig at disse planetenes mest avanserte vesner minner om maneter eller blekkspruter. Kanskje som i filmen Arrival fra 2016, der vesnene verken snakket engelsk eller lignet på mennesker.

Faktisk er det mest sannsynlige, hvis vi sammenligner med livsformenes historie på jorda, at disse fjerne verdenene kun er «befolket» av bakterielignende éncellede vesner. Sånn var det jo på jorda de første to-tre milliardene år, altså i mesteparten av tiden det har vært livsformer her.

Alt i alt er «mumiene» fra Mexico verken spesielt nært beslektet med oss, fisk er jo nærmere i slekt med oss, eller særlig troverdige som aliens, de ligner rett og slett for mye på mennesker. Det er som sagt laaangt større sannsynlighet for at utomjordiske ikke ligner det spor på oss, enn at de ligner på oss. Dette viser det vi har funnet ut om livet og evolusjonen på jorda.

Så når ESA og NASA prøver å finne spor av nåværende eller utdødd liv på Mars eller på noen av månene til Jupiter eller Saturn (planlagte prosjekter), så er det bakterielignende organismer man leter etter, ikke noen å kommunisere med.

Les mer:
Astrobiologi (Store norske leksikon)
Astrobiologi (Institutt for biovitenskap på UiO)
Arrival (Wikipedia)