Eksisterer tiden?

Jeg har hørt mange hevde at den eneste tiden som eksisterer er «nå»: fortid og framtid eksisterer ikke. Argumentasjonen går videre på at tid er et begrep vi mennesker har funnet opp for å forstå verden.

 

Kan noe i det hele tatt eksistere hvis det ikke eksisterer i tid? Rent matematisk kan man godt se for seg et (romlig) objekt som kun består av lengde, dybde og høyde. Men eksisterer det?

 

Slik jeg ser det er tidsdimensjonen den dimensjonen som gjør at et objekt faktisk eksisterer. Det kan kun eksistere fra det blir dannet til det opphører å eksistere: objektets eksistens er kun reell i dette tidsrommet. Før det dannes fysisk er det bare en mulighet. Og etter at objektet har opphørt å eksistere kan det i beste fall kun være et minne om noe som har eksistert.

I klassisk fysikk (Newton-fysikk) er tiden konstant og universell, tiden går jevnt og like fort overalt. Tyngdekraften er en type kraft som fungerer over store avstander og den er der til den opphører ved at f.eks det ene av to masseobjekter forsvinner.

I relativistisk fysikk (Einstein-fysikk) er tiden relativ, den kan bremses av akselerasjon/hastighet eller av masse. I relativistisk fysikk er ikke tyngdekraft (gravitasjon) lengre en kraft, men en endret egenskap i rom og tid (romtid). Romtiden er firedimensjonal, tiden er den fjerde dimensjonen. I relativistisk fysikk overføres romtidskrummingen (gravitasjonen) fra ett til et annet masseobjekt i hastigheten c, lyshastigheten i vakuum. Dette er faktisk målt og målingene viser at gravitasjonen overføres i hastigheten c.

Men samtidig er klassisk og relativistisk fysikk kun to vitenskaplige MODELLER av virkeligheten, altså vår måte å forstå virkeligheten på. Disse modellene ER IKKE virkeligheten, virkeligheten fungerer som den gjør uansett om vi forstår den gjennom den ene eller andre virkelighetsmodellen.

Så kanskje tid slett ikke eksisterer som annet enn «nå» likevel?


Denne posten er kun min egen betraktning av fenomenet/begrepet tid, det er ikke fasiten.