Kloakkdyrene er snodige pattedyr
Nebbdyr og maurpinnsvin er en egen underorden av pattedyrene som kalles kloakkdyr. Disse har kun én åpning bak, slik som fisker, amfibier, reptiler og fugler. De fleste andre pattedyr har to åpninger, én for det som kommer ut fra tarmen og en annen for resten. Unntakene er bl.a noen arter av muldvarp og spissmus, som også bare har én åpning.
Kloakkdyr har dessuten en annen særegenhet i pattedyrriket: de legger egg. Likevel regnes de som pattedyr, for straks egget klekkes får ungene melk av hunndyret som la eggene. Kloakkdyrene har dog ikke patter, men de har melkekjertler fordelt i huden, slik at ungene slikker i seg melka fra morens hud.
I likhet med andre pattedyr har kloakkdyrene pels. Men de mangler magesekk, maten går rett fra spiserøret til dyrenes tarm.
Det finnes fire arter med maurpinnsvin. Disse har som navnet tilsier spesialisert seg på å spise maur. De har en spiss, hårløs snute, ei veldig lang tunge og poter med klør som egner seg for å grave etter maur. Dessuten har de pigger (omdannede hår): maurpinnsvinene ruller seg sammen og stritter med piggene hvis de blir angrepet.
![]() |
Foto: Dr. Philip Bethge |
Nebbdyr har ikke tenner, det vil si de har det noe som minner om tenner når de er nyklekket, men disse tennene forsvinner i oppveksten.
Nebbdyrhannene har giftpigger på bakbeina, én på hver bakfot. Hva nebbdyrhannene bruker denne giften til er uklart. Maurpinnsvinene har en kjertel på samme sted som skiller ut et mekeaktig sekret. Dette brukes for revirmarkeringer.
Alle kloakkdyrene finnes kun i en begrenset del av verden, nemlig i Australia, Tasmania og Ny-Guinea. Da de første britiske oppdagelsesreisende tok med seg et eksemplar av et nebbdyr tilbake til Europa, trodde datidens forskere at noen hadde laget et oppkonstruert dyr av deler fra andre dyr, for det så så underlig ut.
Les mer:
Kloakkdyr (Wikipedia)
Nebbdyr (Wikipedia)
Maurpinnsvin (Wikipedia)
Pattedyr (Wikipedia)
Kommentarer
Legg inn en kommentar