Nest etter sola og månen er planeten Venus det mest lyssterke objektet på himmelen. Denne planeten er nesten like stor som jorda og er dekket av et evig skylag som reflekterer solstrålene veldig bra. Dessuten går Venus i en bane relativt tett innenfor jordas bane, det er ingen andre planeter i solsystemet som passerer hverandre like nært. Men i og med at Venus-banen ligger innenfor jordas bane rundt sola, så vil Venus alltid observeres mer eller mindre i nærheten av sola. Derfor kalles den ofte for aftenstjernen eller morgenstjernen, alt etter om den er i ferd med å ta igjen jorda eller har passert jorda på innsiden. For Venus bruker bare 225 jorddøgn på sin runde rundt sola, så den går omtrent halvannen runde rundt sola mens jorda går én runde. Fullmånen vil alltid sees midt i mot sola, på utsiden av jordbanen. Hadde månebanen og jordbanen ligget i samme plan, så ville det vært måneformørkelse hver eneste fullmåne, men månebanen er litt skråstilt i forhold til jordbaneplanet, så månen...

I september 2023 ble det vist fram påståtte mumier av utenomjordiske vesner i Mexico. Men hvis vi skulle få besøk av romfarere fra et annet solsystem, så er det veldig lite sannsynlig at disse vil minne om mennesker. Selv om slike vesner ofte fremstilles som menneskelignende på film, så betyr dette mest at det er vanskelig å finne ikke-menneskelige skuespillere. Så hvordan ble vi som vi ble? Svarene finner vi i evolusjonen, livets utvikling og livsformenes innbyrdes slektskap. Vi deler 99,8% av genene våre med alle andre mennesker i verden. Det som gjør meg til meg og deg til deg utgjør altså kun 0,2% av menneskenes genom. Vi deler 98,4% av genene våre med sjimpansene, de er våre nærmeste nålevende slektninger i dyreriket. Slektskapet er så nært at sjimpansenes nærmeste slektninger i dyreriket ikke er andre apearter, som man kanskje kunne tro ut fra utseende og oppførsel. Sjimpansenes nærmeste slektninger i dyreriket er faktisk homo sapiens, altså oss mennesker. For omtrent 12 millione...

Verdensrommet er ikke et «tomrom» med stjerner og planeter i, men rommet er faktisk noe i seg selv. Dette rommet kan bendes, deformeres, strekkes og vris. Det kan også dannes ormehull: snarveier mellom ulike deler av rommet. Når rommet knas av masseobjekter, så endres ofte tiden også, rom og tid henger sammen i den firedimensjonale romtiden . At det virkelig er sånn er GPS et godt eksempel på. Hvis man ikke hadde tatt hensyn til hvordan jordas masse deformerer romtiden, så ville ikke GPS fungert. Du kan lese mer om denne sammenhengen i Krummet romtid – et reelt fenomen . I følge Albert Einsteins generelle relativitetsteori er tyngdekraften ikke en kraft, slik Isaac Newton mente, men en deformering (krumming) av romtiden. Gravitasjon (tyngdekraft) forklares med at massen komprimerer rommet og bremser tiden. Og det er dette gjør at vi opplever tiltrekking mot masseobjektet. Denne romtidskrummingen skjer rundt alle masseobjekter: galakser, stjerner, planeter og faktisk også rundt deg og...

Nå i slutten av oktober 2024 kan vi se den godt synlige kometen C/2023 A3 Tsuchinshan-Atlas . Den har en omløpstid på omtrent 80 000 år, og det vet man selvsagt ikke fordi astronomene så den forrige gang, men fordi man har beregnet banens form utfra observasjoner i fjor og i år. Den sees best halvannen time etter solnedgang, litt sør for der sola gikk ned. Vi ser egentlig ikke selve kometen, for den er en liten, skitten vannisball med diameter på bare 2 km. Avstanden fra jorda er nå omtrent 75 millioner km, til sammenligning er sola omtrent 150 millioner km unna jorda.  Det vi ser er kometens hale. Halen oppstår fordi vann og gasser på kometens overflate fordamper når kometen er i nærheten av sola, og lystrykket fra sola skyver denne gassblandingen utover vekk fra sola. Og så blir denne gasshalen belyst av sollyset, derfor ser vi den. Gasshalen peker alltid vekk fra sola, selv når kometen er på vei utover i solsystemet igjen, slik den er nå....

Hvis du har det som meg, så roter du med betegnelsene for dryppsteiner, sånne tagger som enten henger fra taket i hula, eller står på gulvet. De to ordene stalaktitter og stalagmitter er tvillingord, både i uttale og skrivemåte. Her en dag kom jeg på noe, enn om T-en i det ene ordet og M-en i det andre kan  brukes som nøkler til hvilket ord som betyr hva, og hipp hurra! det kan de. Derfor har jeg laget en illustrasjon som jeg håper gjør at også du, kjære leser, endelig klarer å huske hva som er hva. Tenk på at nedstreken på T-en peker nedover: stalakTitter peker altså nedover fra huletaket. Og de to toppene på M-en peker oppover: stalagMitter peker altså oppover fra hulegulvet. Og hva er de egentlig disse dryppsteinene? Vann løser opp mineraler i fjellet over hula, disse mineralene avsettes enten i huletaket eller på hulegulvet. I mange dryppsteinhuler finnes det både stalaktitter og stalagmitter. Vil du vite mer, søk opp emnet geologi på nettet.

Dette er et veldig interessant bilde, tatt av den kinesiske romsonden Chang'e 5-T1. Bildet viser månen fra baksiden, en side vi aldri ser fra jorda. Månen har nemlig en såkalt bundet rotasjon, den roterer like raskt rundt sin egen akse som det tar den å gå én gang rundt jorda, dermed ser vi bare den ene siden av månen, alltid. Det var først med romalderen vi fikk se den andre siden av månen, den dere ser her. Som dere ser er baksiden langt mer arret enn forsiden. Baksiden mangler de digre mørke slettene som vi ser på forsiden, som faktisk er basalt, størknet lava fra tidligere tiders vulkanisme på månen. Det har vært vulkanisme på baksiden også, men der er basaltslettene forlengst utslettet av meteorittkratere. Så hvorfor er det ikke like mange meteorittkratere på forsiden, mot jorda? Jo, fordi jorda har fungert som et skjold som har skjermet for og avledet potensielle meteoritter. Noe annet interessant er at jorda burde ha hatt like mange meteorittkratere som månen, for de to klod...

Nei, det er ikke gummihjulene som gjør det tryggere å være i en bil enn andre steder i tordenvær. Og du er slett ikke trygg hvis du bruker gummistøvler. Les oppklaringene i artikkelen fra 2017, der er det også en video som viser en bil i dét den blir truffet av lynet. Torden og lyn

Selv om vi har lært på skolen at planeten vår roterer rundt sin egen akse, så oppfatter vi likevel ikke at jorda roterer. Planeten vår kjennes så trygg og stabil at selv etter århundrer med det heliosentriske verdensbildet, så oppfattter vi det som at sola og månen står opp i øst, vandrer over himmelen og går ned i vest. Men egentlig står jo sola i ro, solas tilsynelatende bevegelse skyldes at jorda roterer, planeten vår vrir seg i verdensrommet. At det er sånn er ikke så lett å oppfatte om dagen, fordi de blå lyspartiklene (fotonene) i sollyset lett blir avbøyd i atmosfæren og farger daghimmelen blå. Egentlig er det stjerner på dagtid også, men de overdøves av alt det spredte blå lyset. Uten stjernene som referansepunkter klarer vi ikke å oppfatte at det egentlig er jorda som vrir seg under sola, og at sola står i ro. Men i ei månelys natt, så ser vi stjernene rundt månen, og målt i forhold til stjernene ser vi at månen egentlig står i ro på nattehimmelen og at det er østhorisonten so...

Albert Einsteins berømte energiligning E=mc² og varianter av den er helt grunnleggende for den moderne forståelsen av verden rundt oss. E -en står for energi, m -en står for masse og c er lyshastigheten i vakuum, den absolutte maksfarten i universet. Det energiligningen i bunn og grunn forteller oss er at energi og masse egentlig er to sider av samme sak. Masse kan bli til energi , det er dette som utnyttes i atomkraftverk og atombomber, og det er dette som får sola vår til å lyse i milliarder av år. Men energiligningen forteller oss også at energi kan bli til masse , altså motsatt vei, og det er det jeg vil fortelle dere noe om nå. Det er beregnet at den kjente materien kun utgjør omtrent 5% av all masse i universet. 2,5% av dette utgjøres av stjerner (soler), planeter, måner, asterioder, kometer, vann, luft og deg og meg, altså objekter vi kan observere direkte eller indirekte. Ytterligere 2,5% utgjøres av frittdrivende gass og støv inne i og utenfor galaksene. Dette siste er på...

Regnbuen er et vakkert optisk fenomen som alltid har fasinert menneskene. Det finnes mange myter om regnbuen, de fleste er usanne. I november 2017 skrev jeg en bloggartikkel om regnbuen, nå har jeg oppdatert denne artikkelen, bl.a med en ny illustrasjon som viser regnbuens geometri. Visste du forresten at den regnbuen du ser, den er det ingen andre som ser? Den som står ved siden av deg ser en annen regnbue som ligner, men det er ikke den samme regnbuen. • Du har din egen regnbue (Kjekt å vite)

De fleste har nok lært seg planetene i rekkefølge fra sola: Merkur, Venus, jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Noen vil nok ha med Pluto også, men den ble degradert til dvergplanet i 2006, bl.a fordi det har blitt oppdaget mange flere småplaneter på Plutos størrelse, både større og mindre. Så astronomene redefinerte hva som kan kalles en planet: det er ikke lengre nok å være en klump med materie som farer i en bane rundt sola. Planeter må bl.a være så store at de klarer å rydde sin egen bane for de fleste andre objekter. Men det mye mer i solsystemet enn sola og planetene. Først og fremst har de fleste planetene én eller flere naturlige satelitter: måner. Det er bare to planeter som mangler måne, nemlig de to innerste: Merkur og Venus. Jorda har som kjent én måne, Mars har to, Jupiter har minst 79 måner (det oppdages stadig flere), Saturn har minst 82 måner, Uranus har minst 27 og Neptun har minst 14. Jupiters fire innerste måner, Ganymedes, Callisto, Io og Europa, ble o...

Vi omgir oss med moderne flatskjermer, både i smartklokker, mobiltelefoner, nettbrett, TV og datamaskiner. Selv i mange av de nyeste bilene får vi informasjon via flatskjermer. Men hva skjer inne i en sånn flatskjerm? I denne forklaringen starter vi bakerst, med lyskilden. Lyskilden kan benytte led-teknologi eller andre typer lyskilder. Poenget med denne lyskilden er å gi nok hvitt lys. De fleste lyskildene er justérbare, i moderne mobiltelefoner blir lyskilden justert automatisk etter tid på døgnet og hvor mye lys det er i omgivelsene. Foran lyskilden er det et matt glass, som gjør at lyskilden oppfattes som helt jevn. Foran glasset sitter det et polarisasjonsfilter, som gjør at kun lys med bølger i én retning slipper gjennom. Dette er vesentlig for at de neste lagene skal gi ønsket effekt. Foran filteret sitter det et tynt lag med transistorer, såkalt tynnfilmelektronikk, som styrer det neste laget. Hver transitor har en egen adresse. Bildekortet sender ulike verdier til de ulike adr...

FNs 17 bærekraftmål forteller oss hva vi må gjøre for å ta vare på det biologiske mangfoldet og ressursene på planeten vår. Det er lett å tenke at i Norge er vi best i verden på bærekraftløsninger, at vi lever i et land der miljøvern står høyt og at vi derfor kan fortsette slik vi er vant til. Men så enkelt er det ikke, hver enkelt av oss må bidra selv. La oss ta et eksempel fra dagliglivet, nemlig mat. Det å minke matsvinn er det stort fokus på nå, altså å ikke kjøpe mer enn vi behøver slik at vi rekker å spise opp maten vi har kjøpt før maten blir bedervet. Vi mottar budskapet om å lukte og smake på maten før vi kaster den, mange matvarer er fullt spiselige selv etter påstemplet dato. Spesielt best før-datoene kan godt overskrides mye uten at maten blir farlig. I tillegg bør vi unngå visse matvarer og ingredienser. For noen år siden var det stort fokus på palmeolje, den billige matoljen som det tidligere fantes rikelig av i bakervarer, kaker, kjeks, snacks og sjokolade. Norske produs...

Det er helt normalt å være unormal. Statistikk forteller oss ofte hva som er normalt, eller gjennomsnittlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne for noen år siden fortelle oss at en normal norsk familie hadde 1,4 barn. Javisst, dette var gjennomsnittet, noen hadde selvsagt ett barn, andre to, noen hadde tre eller flere barn og selvsagt fantes det barnløse familier. Men ingen familier i Norge hadde 1,4 barn, så det fantes altså ingen normale familier. Innen denne typen statistikk opereres det derfor med såkalte normalavvik, f.eks pluss/minus ett barn. Dette betyr at normalen, det mest vanlige, er null, ett eller to barn. En normal med normalavvik dekker typisk 95% av totalen, i dette tilfellet antall barn i familier. Noen familer kan ha mange flere barn, slik at de havner utenfor normalavviket, det vil i praksis bety at de tilhører de 5% som havner utenfor normalen inkludert normalavviket. Statistikk kan brukes feil og dermed gi feil konklusjoner. For noen få siden ble det lansert en sta...