Dette ble skrevet på nyttårsaften. Foran oss ligger et nytt kalenderår. Men mer enn det, vi starter også på en ny runde rundt sola i vårt "romskip" jorda. Det er faktisk denne runden som er selve året, det er runden rundt sola som er omtrent 365¼ døgn. Vi har lett for å glemme at vi reiser ganske fort i jordas lange bane rundt solsystemets moderstjerne. Avstanden mellom sola og jorda er i snitt 149 600 000 km, hvis vi ganger dette med tau (2 pi) får vi jordbanens lengde. Ved å dele denne distansen på antall timer i et år (24 x 365¼) får vi at jordas gjennomsnittshastighet er 107 000 km/t. Nå på vinteren er jorda litt nærmere sola (se Sola snur ikke ved solsnu ), da er banehastigheten litt større. På sommeren er avstanden større, da er banehastigheten mindre. Men i snitt farer vi altså gjennom verdensrommet langt raskere enn noe menneskeskapt romfartøy noensinne har oppnådd, uten å merke særlig mye av det. Den effekten vi merker mest er årstidenes skifting, altså det vi

Det vanlige folk kaller en teori => En vitenskapelig hypotese. En vitenskapelig teori => Det folk vanligvis kaller sannheten. Den vitenskaplige teorien som oftest blir stemplet som "bare en teori" av folk som har en agenda for å utbre tanker om f.eks en guddommelig skapelse er evolusjonsteorien. Men evolusjonsteorien er ikke "bare en teori", men tvert i mot den best underbygde vitenskaplige sannheten. Selv teorien om tyngdekraft, som svært få tror er "bare en teori" er langt dårligere underbygd enn evolusjonsteorien. Evolusjonsteorien er kunnskapen om artenes utvikling og innbyrdes slektskap. At egget kom før høna (fordi hønas forløpere også la egg) og at vi mennesker og alle andre landlevende virveldyr opprinnelig (via flere mellomformer) stammer fra fisk i havet, som igjen stammer fra encellede protolivsformer som oppstod på jorda for 3,5 milliarder år siden er å regne som vitenskaplige sannheter. Nye fossilfunn gjør denne vitenskaplige forkla

I diskusjoner om noe finnes eller ikke, f.eks spøkelser, møtes man ofte av følgende argument: "Bevis at det ikke eksisterer ! Kan du ikke bevise at det ikke eksisterer så betyr det vel at det eksisterer?" Dette kalles negative bevis og det er helt uvitenskaplig. Russells tekanne er et godt eksempel. Påstanden i dette eksemplet er at en asteriode (en stein) som farer i bane rundt sola har form som ei tekanne. Dette er selvsagt veldig lite sannsynlig, men påstanden er i praksis umulig å motbevise. For å motbevise det måtte man jo ha spent ut et digert "nett" som fanget eller registrerte alt som gikk i baner rundt sola. Og det er svært mye i svært stort område, i praksis en umulig oppgave. Men det at Russells tekanneasteriode ikke kan motbevises, betyr ikke at det faktisk finnes en sånn tekanneformet stein i bane rundt sola. Vitenskaplig sett er det så lite sannsynlig at vi kan trekke konklusjonen at det ikke finnnes en sånn tekannestein i bane rundt sola, eller

Nøyaktige lasermålinger i snart femti år har avslørt at månens bane rundt jorda blir stadig videre. Avstanden måles daglig og nøyaktigheten er på millimeternivå. Så hvordan er det mulig å måle en avstand på ca 385 000 km sååå nøyaktig? Det blir sendt ut en gruppe laserpulser mot ett bestemt sted på månens overflate. Der står det en såkalt retroreflektor , som ble plassert der i juli 1969 av astronautene på Apollo 11. En retroreflektor består av mange små speil som er plassert i grupper på tre, slik at de står vinkelrett på hverandre, som innsiden av en halv kube. Det er vanlig å lage mange slike speilgrupper for å dekke ei flate. En sånn enhet sender alle innkommende lysstråler tilbake i samme retning de kom inn, altså direkte tilbake til avsenderen. Samme teknologi benyttes i såkalte kattøyereflekser, som brukes på ulike kjøretøy og i enkelte refleksbrikker. I reflekser som ikke har har slike kattøyeoverflater ligger det masse små glasskuler, som bryter lyset på omtrent samme måte

Uten den naturlige drivhuseffekten ville jorda vært en isplanet. Jordens gjennomsnitts-temperatur er ca 15°C. Hadde det ikke vært for vanndamp, karbondioksid (CO₂), metan og de andre drivhusgassene i atmosfæren ville temperaturen på jorda vært ca 34°C lavere, dvs ca -19°C. CO₂-andelen i atmosfæren er liten, under 1%, men CO₂ absorberer  og blokkerer varmestråling (IR-lys) i ett av atmosfærens varmestrålings-vinduer. Vi skjønner det ikke til vanlig, men i de fleste elektromagnetiske bølgelengdene er atmosfæren faktisk omtrent som en ugjennomtrengelig vegg. Det er to store vinduer i denne veggen, den ene er i området for synlig lys (det er derfor vi oppfatter luft som usynlig) og den andre er i radiobølgeområdet. Dessuten er det noen få smale og bare halvt gjennomskinnelige strålingsglugger i IR-området, og CO₂ tetter det ene av disse små gluggene omtrent som en slags tekstilpropp i et badekar. Jo mer CO₂ dess tettere blir proppen, og dess mindre varmestråling slippes u

Størrelser i solsystemet, fra Wikipedia Når man ser illustrasjoner av solsystemet, så ser det ikke ut som det er spesielt langt til månen, til Mars eller andre planeter. Men skulle man skalert alt riktig på en sånn illustrasjon ville det knapt ha vært mulig å se noe som helst, for solsystemet er nesten 100% tomrom. Det finnes en solsystemkalkulator på nettet (sikkert én av flere) der man kan sette inn diameteren på sola og deretter få alle mål i størrelser som er mer eller mindre begripelige. La oss sette solas diameter til 30 cm, som høyden på et A4-ark eller størrelsen på en vannmelon. I denne målestokken er diameteren på jorda 2,7 mm (som et litt stort sandkorn) og avstanden fra melonsola er 12,5 meter, altså omtrent som lengden på en middels (toakslet) bybuss. Avstanden fra jorda til månen er på 8,2 cm i denne målestokken, altså omtrent som bredden på ei hånd, og månen er 0,7 mm i diameter, altså som et veldig lite sandkorn. Månen bruker nesten fire uker på én runde rundt jo