Avstanden til månen øker med 3,8 cm per år

Nøyaktige lasermålinger i snart femti år har avslørt at månens bane rundt jorda blir stadig videre. Avstanden måles daglig og nøyaktigheten er på millimeternivå. Så hvordan er det mulig å måle en avstand på ca 385 000 km sååå nøyaktig?

Det blir sendt ut en gruppe laserpulser mot ett bestemt sted på månens overflate. Der står det en såkalt retroreflektor, som ble plassert der i juli 1969 av astronautene på Apollo 11. En retroreflektor består av mange små speil som er plassert i grupper på tre, slik at de står vinkelrett på hverandre, som innsiden av en halv kube. Det er vanlig å lage mange slike speilgrupper for å dekke ei flate. En sånn enhet sender alle innkommende lysstråler tilbake i samme retning de kom inn, altså direkte tilbake til avsenderen. Samme teknologi benyttes i såkalte kattøyereflekser, som brukes på ulike kjøretøy og i enkelte refleksbrikker. I reflekser som ikke har har slike kattøyeoverflater ligger det masse små glasskuler, som bryter lyset på omtrent samme måte, men ikke like nøyaktig.

Selv med en god retroreflektor vil strålen komme tilbake litt spredd og derfor vesentlig svakere etter ferden på 2 x 385 000 km (frem og tilbake). Kanskje er det bare en promilles økning i forhold til omgivelseslyset som avleses i mottageren. Likevel klarer man å registrere at lysmengden inn til mottageren øker bittelitt ved lyspulsens start og synker igjen ved lyspulsens slutt. Ved å sende laserpulsene i et visst mønster økes målenøyaktigheten. Målingene viser at månens ellipsebane rundt jorda blir stadig større, avstanden økes med ca 3,8 cm per år. Månen forsvinner altså stadig lengre utover. I forhold til totalavstanden har det ingen praktisk betydning for oss, 3,8 cm er veldig smått i forhold til 385 000 km. Men det er jo kjekt å vite det. :-)

Les også:
Supermåne og andre månefenomener
Sola snur ikke ved solsnu
Hvis månen forsvant
Døgnet blir stadig lengre