Vår tidsregning er omtrent 1500 år gammel.
Nei, det stod ingen i en viss stall i Judea for et par tusen år siden med ei stoppeklokke og startet vår tidsregning, den kristne tidsregningen.
Vår tidsregning ble funnet opp og definert i år 525 (1495 år siden i 2020) av den romerske abbeden Dionysius Exiguus, og tatt i bruk som offisiell tidsregning i Romerriket i år 731 (1289 år siden). Tidsregningen vår startet altså ikke for et par tusen år siden slik det ofte hevdes, for da var den jo ikke oppfunnet enda.
Før den tid var det ingen som hadde kommet på at det var et behov for en kristen tidsregning. Man brukte den romerske tidsregningen. Eller andre tidsregninger. Å telle seg tilbake til en fødsel et halvt tusen år tidligere var ikke så enkelt, for kildene var svært usikre. Derfor heter det nå "året 2020 etter vår tidsregning" (2020 evt.), ikke "året 2020 etter Kristus" (2020 e.Kr.), fordi sistnevnte er usikkert. Tidspunkt før år 1 evt. (det første året i tidsregningen i følge definisjonen) benevnes med fvt. (før vår tidsregning).
Legg merke til at det ikke finnes et år null i tidsregningen, år 1 fvt. etterfølges av år 1 evt.. Tallet null var faktisk ikke oppfunnet enda da tidsregningen ble oppfunnet og definert, så "år null" er tull. I følge tidsregningens definisjon ble det født en viss jødegutt på slutten av år 1 fvt., men dette tidspunktet er altså høyst usikkert og mest sannsynlig feil.
De første nesten tusen årene med den kristne tidsregningen brukte man det
julianske kalendersystemet, samme kalendersystem som romerne brukte, men i år 1582 ble den gregorianske kalenderen
innført i Roma, ved at 4. oktober ble etterfulgt av 15. oktober. I Danmark/Norge (som var i union på den tiden) ble det nye kalendersystemet innført i år 1700 ved at 18. februar ble etterfulgt av 1. mars.
Forskjellen på juliansk og gregoriansk kalender er skuddårsdagsystemene. I den julianske var det alltid skuddår hvert fjerde år. I det gregorianske systemet er hvert fjerde år skuddår, unntatt hele hundreår. Det er dog et unntak fra unntaket også, alle hundreår som er delelig med 400 er skuddår. År 1900 var altså ikke et skuddår, mens år 2000 var et skuddår.
Det gregorianske systemet stemmer veldig bra med jordas omløpstid på 365,2564 døgn (én runde rundt sola). Først etter 3456 år blir det gregorianske systemet feil med ett døgn.
Den gregorianske kalenderen har forresten en pussig egenskap, den går opp med ukedagene og skuddårsdagene i løpet av 400 år. 1. januar 2020 var en onsdag, da vet vi at også 1. januar 1620 var en onsdag. Men vi kan ikke trekke konklusjonen at også 1. januar 1220 var en onsdag, for da var jo ikke den gregorianske kalenderen oppfunnet enda. Og i Danmark/Norge var selv ikke 1. januar 1620 en onsdag, for da brukte vi fortsatt den julianske kalenderen.
Les også:
Nei, dag og natt er ikke like lange ved vårjevndøgn
Et år er en runde rundt sola
Noen ble faktisk født 30. februar 1712
Tidsregningen vår fyllte 1492 år i 2017
Vår tidsregning ble funnet opp og definert i år 525 (1495 år siden i 2020) av den romerske abbeden Dionysius Exiguus, og tatt i bruk som offisiell tidsregning i Romerriket i år 731 (1289 år siden). Tidsregningen vår startet altså ikke for et par tusen år siden slik det ofte hevdes, for da var den jo ikke oppfunnet enda.
Før den tid var det ingen som hadde kommet på at det var et behov for en kristen tidsregning. Man brukte den romerske tidsregningen. Eller andre tidsregninger. Å telle seg tilbake til en fødsel et halvt tusen år tidligere var ikke så enkelt, for kildene var svært usikre. Derfor heter det nå "året 2020 etter vår tidsregning" (2020 evt.), ikke "året 2020 etter Kristus" (2020 e.Kr.), fordi sistnevnte er usikkert. Tidspunkt før år 1 evt. (det første året i tidsregningen i følge definisjonen) benevnes med fvt. (før vår tidsregning).
Legg merke til at det ikke finnes et år null i tidsregningen, år 1 fvt. etterfølges av år 1 evt.. Tallet null var faktisk ikke oppfunnet enda da tidsregningen ble oppfunnet og definert, så "år null" er tull. I følge tidsregningens definisjon ble det født en viss jødegutt på slutten av år 1 fvt., men dette tidspunktet er altså høyst usikkert og mest sannsynlig feil.
Forskjellen på juliansk og gregoriansk kalender er skuddårsdagsystemene. I den julianske var det alltid skuddår hvert fjerde år. I det gregorianske systemet er hvert fjerde år skuddår, unntatt hele hundreår. Det er dog et unntak fra unntaket også, alle hundreår som er delelig med 400 er skuddår. År 1900 var altså ikke et skuddår, mens år 2000 var et skuddår.
Det gregorianske systemet stemmer veldig bra med jordas omløpstid på 365,2564 døgn (én runde rundt sola). Først etter 3456 år blir det gregorianske systemet feil med ett døgn.
Den gregorianske kalenderen har forresten en pussig egenskap, den går opp med ukedagene og skuddårsdagene i løpet av 400 år. 1. januar 2020 var en onsdag, da vet vi at også 1. januar 1620 var en onsdag. Men vi kan ikke trekke konklusjonen at også 1. januar 1220 var en onsdag, for da var jo ikke den gregorianske kalenderen oppfunnet enda. Og i Danmark/Norge var selv ikke 1. januar 1620 en onsdag, for da brukte vi fortsatt den julianske kalenderen.
Les også:
Nei, dag og natt er ikke like lange ved vårjevndøgn
Et år er en runde rundt sola
Noen ble faktisk født 30. februar 1712
Tidsregningen vår fyllte 1492 år i 2017
Spennende artikkel! Men påstanden om antall stjerner, sandkorn og atomer, hvilke kilder/beregninger bygger det på? Takk for fine sider!
SvarSlettSpennende artikkel! Men påstanden om antall stjerner, sandkorn og atomer, hvilke kilder/beregninger bygger det på? Takk for fine sider!
SvarSlettAntall stjerner i den kjente delen av universet er en multiplikasjon av antall stjerner i en typisk galakse og antall galakser. Et sandkorn er omtrent 2 mm i tverrmål og består i hovedsak av silisium. Ved å dele vekta på ei 2 mm silisiumkule på atomvekta for silisium finner man antall atomer i et sandkorn. Den siste delen av utregningen bygger på at ei gjennomsnitlig sandstrand er fem meter bred og 1 meter dyp og så ganger man opp dette med lengden på verdens kyster. Dette volumet deles på volumet for et sandkorn.
SlettSelv om alt dette blir omtrentlige tall, så er forskjellene mellom de så store (flere tier-eksponenter) at man likevel kan konkludere med en rimelig grad av sikkerhet at det ene tallet er større enn et annet.