Nei, dag og natt er ikke like lange ved vårjevndøgn
Det sies at ved vår- og høstjevndøgn er dag og natt like lange på hele jorda, fra nord til sør. Det sies også at det på disse tidspunktene er det soloppgang eller solnedgang på polpunktene. Men disse påstandene er usanne.
For at de skulle vært sanne måtte jorda måtte vært uten atmosfære og soloppgang/solnedgang måtte vært definert når sentrum i solskiva passerer horisonten. Men soloppgang er definert som tidspunktet da øverste kant av solskiva dukker opp over horisonten, solnedgang defineres med når øverste kant av solskiva forsvinner ned under horisonten.
Og på grunn av lysbrytingen i atmosfæren skjer soloppgangen enda tidligere og solnedgangen enda seinere. Faktisk er lysbrytingen ved horisonten en litt større vinkel (35,4 bueminutter) enn solskivas diameter (32 bueminutter), det vil altså si at når vi ser at solskiva akkurat har kommet helt opp over horisonten, så er hele solskiva egentlig fortsatt under horisonten.
Ved polpunktene betyr dette at daglengden er litt over seks måneder og natta varer litt under seks måneder. På vår- og høstjevndøgn er hele solskiva synlig over horisonten hele døgnet på begge polpunktene på grunn av lysbrytingen i atmosfæren.
I 2018 (da dette ble skrevet) var det vårjevndøgn 20. mars kl. 17:15. Det var på dette klokkeslettet sola passerte ekvator, dette er den astronomiske definisjonen av vårjevndøgn og høstjevndøgn. I Trondheim (der denne bloggen skrives) stod sola opp kl. 06:19 og gikk ned kl. 18:33, dagen var 12 timer og 14 minutter lang, altså nesten en halvtime lengre enn natta. To døgn tidligere var daglengden ganske nøyaktig 12 timer.
Også i Longyearbyen på Svalbard var det 18. mars som var det døgnet med en daglengde nærmest mulig 12 timer. I Sidney (der var det høstjevndøgn og gikk mot vinter 20. mars) var daglengden nærmest 12 timer hele fire døgn senere (24. mars). På sørpolpunktet var det solnedgang 23. mars og da var det nesten seks måneder til soloppgang. På nordpolpunktet var det soloppgang noen døgn før vårjevndøgn og litt over seks måneder med sola synlig over horisonten.
Så den astronomiske definisjonen på vår- og høstjevndøgn er faktisk ganske glup, tidspunktet når sola passerer ekvator. Eller egentlig når jorda passerer de to punktene i jordbanen der jordaksen står helt vinkelrett på lysretningen fra sola (nerdeversjonen). Da slipper vi blande inn definisjoner av soloppgang og solnedgang, og lysbrytingen i atmosfæren.
Kommende vår- og høstjevntidspunkter:
20. mars 2019 kl. 22:58 – 23. september 2019 kl. 07:50
20. mars 2020 kl. 03:50 – 22. september 2020 kl. 13:31
For at de skulle vært sanne måtte jorda måtte vært uten atmosfære og soloppgang/solnedgang måtte vært definert når sentrum i solskiva passerer horisonten. Men soloppgang er definert som tidspunktet da øverste kant av solskiva dukker opp over horisonten, solnedgang defineres med når øverste kant av solskiva forsvinner ned under horisonten.
Og på grunn av lysbrytingen i atmosfæren skjer soloppgangen enda tidligere og solnedgangen enda seinere. Faktisk er lysbrytingen ved horisonten en litt større vinkel (35,4 bueminutter) enn solskivas diameter (32 bueminutter), det vil altså si at når vi ser at solskiva akkurat har kommet helt opp over horisonten, så er hele solskiva egentlig fortsatt under horisonten.
Ved polpunktene betyr dette at daglengden er litt over seks måneder og natta varer litt under seks måneder. På vår- og høstjevndøgn er hele solskiva synlig over horisonten hele døgnet på begge polpunktene på grunn av lysbrytingen i atmosfæren.
I 2018 (da dette ble skrevet) var det vårjevndøgn 20. mars kl. 17:15. Det var på dette klokkeslettet sola passerte ekvator, dette er den astronomiske definisjonen av vårjevndøgn og høstjevndøgn. I Trondheim (der denne bloggen skrives) stod sola opp kl. 06:19 og gikk ned kl. 18:33, dagen var 12 timer og 14 minutter lang, altså nesten en halvtime lengre enn natta. To døgn tidligere var daglengden ganske nøyaktig 12 timer.
Også i Longyearbyen på Svalbard var det 18. mars som var det døgnet med en daglengde nærmest mulig 12 timer. I Sidney (der var det høstjevndøgn og gikk mot vinter 20. mars) var daglengden nærmest 12 timer hele fire døgn senere (24. mars). På sørpolpunktet var det solnedgang 23. mars og da var det nesten seks måneder til soloppgang. På nordpolpunktet var det soloppgang noen døgn før vårjevndøgn og litt over seks måneder med sola synlig over horisonten.
Så den astronomiske definisjonen på vår- og høstjevndøgn er faktisk ganske glup, tidspunktet når sola passerer ekvator. Eller egentlig når jorda passerer de to punktene i jordbanen der jordaksen står helt vinkelrett på lysretningen fra sola (nerdeversjonen). Da slipper vi blande inn definisjoner av soloppgang og solnedgang, og lysbrytingen i atmosfæren.
Kommende vår- og høstjevntidspunkter:
20. mars 2019 kl. 22:58 – 23. september 2019 kl. 07:50
20. mars 2020 kl. 03:50 – 22. september 2020 kl. 13:31
Skal dette sitte fast i toppetasjen, må det pugges. Skjønt nå vet æ litt om det og kan slå opp på "kjekt å vite". Toppers🙂.
SvarSlett