Survival of the fittest Denne grunntesen i evolusjonsteorien har ofte blitt feiloversatt på norsk til "den sterkeste overlever" eller "den sterkestes rett". Men den egentlige betydningen er " de best tilpassede overlever ". Disse to betydningene er sjeldent det samme. I miljøer med begrenset tilgang på mat, f.eks på ei øy, vil de sterkeste ha behov for mest mat og de vil derfor raskest bukke under, men de små og unnseelige vil ha nok mat til å overleve og da det jo de minste og svakeste som overlever lenge nok til at de kan formere seg, de små og svake er de som er best tilpasset. På øyer som ligger et godt stykke fra land finner man ofte dvergvarianter av dyrearter på land, dess mindre øydyrene er, jo flere individer kan overleve på de begrensede ressursene. På slike øyer er det f.eks funnet både dvergelefanter og dvergmennesker (f.eks Homo floresiensis, ofte kalt hobbitmennesket, se bildet). Mennesket stammer fra apenes forfedre (men ikke fra d...

For ca 13,8 milliarder år siden skjedde det noe veldig voldsomt, da ble universet vårt dannet i det vi kaller Det store smellet (Big Bang). Alt vi ser i universet er derfor yngre enn 13,8 milliarder år. De fjerneste objektene vi kan observere sendte ut lyset sitt bare noen millioner år etter dette, dette var såkalte protostjerner, de første stjernene i universet. Lyset fra de har altså reist gjennom universet i kanskje så mye som 13,5 milliarder år. Man skulle kanskje tro at de befant seg 13,5 milliarder lysår unna oss da lyset ble sendt ut, men fordi rommet har utvidet seg siden lyset ble utsendt, kan avstanden ha vært vesentlig kortere for 13,5 milliarder år siden. Ordet lysår er et lengde mål. Lyset går som kjent ca 300 000 km/s i vakuum (i verdensrommet). Helt nøyaktig målt er hastigheten 299 792 458 m/s . På ett år går derfor lyset 9 460 730 472 580,8 km, som vanligvis forenkles til 9 460 000 000 000...

Diamanter er ikke evige. Diamanter består av 100% karbon (kull) og tar fyr ved ca 850°C. Ved vanlige husbranner blir det gjerne over 1000°C. Å lete etter diamanter i ei branntomt er derfor fånyttes, med mindre de ble oppbevart i et brannsikkert skap.

Det sies at ved vår- og høstjevndøgn er dag og natt like lange på hele jorda, fra nord til sør. Det sies også at det på disse tidspunktene er det soloppgang eller solnedgang på polpunktene. Men disse påstandene er usanne. For at de skulle vært sanne måtte jorda måtte vært uten atmosfære og soloppgang/solnedgang måtte vært definert når sentrum i solskiva passerer horisonten. Men soloppgang er definert som tidspunktet da øverste kant av solskiva dukker opp over horisonten , solnedgang defineres med når øverste kant av solskiva forsvinner ned under horisonten. Og på grunn av lysbrytingen i atmosfæren skjer soloppgangen enda tidligere og solnedgangen enda seinere. Faktisk er lysbrytingen ved horisonten en litt større vinkel (35,4 bueminutter) enn solskivas diameter (32 bueminutter), det vil altså si at når vi ser at solskiva akkurat har kommet helt opp over horisonten, så er hele solskiva egentlig fortsatt under horisonten. Ved polpunktene betyr dette at daglengden er litt over seks...

Svart/hvitt-syn (nattesynet vårt) ser farget lys uten farge. Det er de samme bølgelengdene som i farget lys, men øyets staver ser kun forskjellen på mye lys og mindre lys. Synlig lys ligger i området fra ca 400 nm (blåfiolett) til ca 700 nm (rødt). Noen har utvidet følsomhet fra ca 380 nm til ca 780 nm (nm = nanometer, milliontedels millimeter) .   Det er to typer fargeblanding, additativ og subtraktiv.   • Subtraktiv fargeblanding er trykkfarger, dataprintere, foto på papir, maling, fargekritt og så videre. Subtraktive farger absoberer de fleste bølgelengdene i synlig lys, unntatt den fargen objektet reflekter/sender tilbake. For å få gult i subtraktiv fargeblanding må man ha gult, det er ikke mulig å blande seg fram til gult fra andre farger i denne typen fargeblanding. Grønt kan blandes av gult og blått og lilla kan blandes av blått og rødt. Fargesystemet CMYK ( cyan, magenta, gult og svart , som brukes i skrivere og i trykkerier) er subtrakiv fargebland...

Midt på første halvdel av 1800-tallet hadde den britiske matematikeren Charles Babbage planene klare for å bygge en helt ny type mekansisk regnemaskin, Differansemaskinen. I 1837 hadde han planene klare for en oppfølger, der regneoperasjonene kunne endres og kombineres slik at den skulle kunne brukes til å løse ganske kompliserte oppgaver, han kalte maskinen "Den analytiske maskin". Men selv om Babbage enda ikke hadde fått bygd Den analytiske maskinen, så visste han hvordan den skulle fungere. Og dette holdt han forelesninger om, i et forsøk på finansiere bygging av maskinen. Én av studentene var Ada (Byron) Lovelace. I 1842 skrev en italiensk ingeniør en artikkel om Babbages maskin, og Ada tilbød seg å oversette denne artikkelen til engelsk, noe hun fikk lov til. Ada oversatte artikkelen, men la også til sine egne kommentarer. Kommentarene ble langt mer omfattende enn selve artikkelen. Der hadde hun beskrevet ulike forslag til hvordan man kunne programmere maskinen for å...