Fargen gult og fargesyn

Svart/hvitt-syn (nattesynet vårt) ser farget lys uten farge. Det er de samme bølgelengdene som i farget lys, men øyets staver ser kun forskjellen på mye lys og mindre lys. Synlig lys ligger i området fra ca 400 nm (blåfiolett) til ca 700 nm (rødt). Noen har utvidet følsomhet fra ca 380 nm til ca 780 nm (nm = nanometer, milliontedels millimeter).
 
Det er to typer fargeblanding, additativ og subtraktiv.  
• Subtraktiv fargeblanding er trykkfarger, dataprintere, foto på papir, maling, fargekritt og så videre. Subtraktive farger absoberer de fleste bølgelengdene i synlig lys, unntatt den fargen objektet reflekter/sender tilbake. For å få gult i subtraktiv fargeblanding må man ha gult, det er ikke mulig å blande seg fram til gult fra andre farger i denne typen fargeblanding. Grønt kan blandes av gult og blått og lilla kan blandes av blått og rødt. Fargesystemet CMYK (cyan, magenta, gult og svart, som brukes i skrivere og i trykkerier) er subtrakiv fargeblanding, andre subtraktive fargesystemer er PMS (Pantone), RAL, NCS (Natural Color System) osv. Såkalte RGB-skrivere (hjemmeskrivere) regner om de innkommende RGB-verdiene (som sendes fra datamaskinen) til CMYK før utskriften utføres. Fotoskrivere benytter tilleggsfarger fordi CMYK er begrenset i bl.a det blå fargeområdet.

• Additativ fargeblanding er blanding av lys, RGB (rødt, grønt og blått) er et lysblandingssystem. RGB brukes i TV-er, på dataskjermer og lignende. I RGB-systemet blander man rødt og grønt lys for å få gult lys. Hvitt er fullt rødt, fullt grønt og fullt blått lys blandet likt. Svart fremstår når alt lyset slukkes og gråtoner er like mengder rødt, grønt og blått lys, mer eller mindre fra hver lysenhet.

Illustrasjon: Vanessaezekowitz, en.wikipedia, CC BY-SA 3.0

Tappene i øyet, som oppfatter farger, finnes i tre hovedtyper: de blå (S-reseptorer), de grønne (M-reseptorer) og de røde (L-reseptorer). Fargereseptorene har betydelig overlapp, slik at selv om man kun ser én farge, så er alle tre typene reseptorer mer eller mindre aktivert. I dyreriket er det kun primater (halvaper, aper og menneskeaper inkludert mennesker) og fugler som har fullt fargesyn. 

Det er også mulig at en del insekter (og muligens blekkspruter) kan ha fullt fargesyn, men deres syn er bygd opp anderledes enn våre øyne og kan ha andre typer lysreseptorer. Ulike typer øyne/lysreseptorer har oppstått flere ganger i evolusjonen, helt uavhengig av hverandre. Øynene hos alle virveldyr har dog lik oppbygging, våre øyne er altså en videreutvikling av fiskeøyne.

Evolusjonsmessig har det rødgrønne fargesynet gitt primatene (og fruktspisende fugler) en fordel, for da kan vi se forskjell på umoden og moden frukt. Dette har vært viktig for oss og våre nærmeste slektninger i dyreriket, for primatene har mistet en egenskap som andre dyrearter har, nemlig å kunne danne C-vitamin i kroppen, uavhengig av hva dyret spiser. Vi og og de andre primatene må spise mat som inneholder C-vitamin. Vi har også smaksreseptorer for søtt, mange andre dyr (f.eks katter) klarer ikke å registrere søtt. Moden frukt, med høyt C-vitamininnhold, er ofte både røde og søte.

Mange arter med delvis fargesyn (f.eks hunder og kyr) har kun blågult fargesyn og alle virveldyrarter med syn har sorthvitt-syn (staver). Oksene i tyrefekterarenaene kan altså ikke se rødfargen i toreadorens kappe, man tror det er kappens og toreadorens bevegelser oksene reagerer på (og selvsagt også skadene dyrene påføres).

Artene med delvis fargesyn (gulblått fargesyn) vil oppfatte rødt og grønt slik sterkt rødgrønnfargeblinde mennesker oppfatter disse fargene, som grått. Omtrent 25% av den mannlige befolkningen er svakere eller sterkere rødgrønnfargeblinde. Fargeblindhet er mindre utbredt blant kvinner (i tidligere tider kan det ha vært kvinnene som samlet frukt). De som er sterkt rødgrønnfargeblinde ser ikke forskjell på rødt og grønt trafikklys, men de har lært seg at det røde lyset er øverst. De ser at det lyser, men lyset ser grått ut. De som er svakt fargeblind ser lett forskjellen på klare farger, men har problemer med dempede varianter. Svakt rødgrønnfargeblinde kan derfor oppfatte olivengrønt som brunt og motsatt. Hvis de blir fortalt hva som er rett farge kan hjernen deres korrigere fargeopplevelsen.

Det finnes også gulblåblinde mennesker, men det er mindre vanlig enn rødgrønnfargeblindhet. Enda sjeldnere blant mennesker er total fargeblindhet.

Fargeresptorene for rødt og grønt har stor overlapping (se figuren øverst). Det kan være det er derfor gult oppfattes som så klar og kraftig, fordi vi på en måte er dobbelt følsomme for denne fargen. Dette kan også delvis forklare hvorfor det sjeldne metallet gull har fått en spesiell guddommelig status i mange uavhengige kulturer. Det finnes andre sjeldne metaller, men de er ikke gule.