Koronaen, solas ytre atmosfære

Under totale solformørkelser, når månen dekker hele solskiva, blir daghimmelen nærmest svart og man får øye på solas ytre atmosfære, den såkalte koronaen. Den påvirkes av solas magnetfelt og strekker seg langt utenfor det som kalles solas overflate. Sola har selvsagt ingen markert overflate, for sola består jo kun av gasser. Selv jern er gass i sola. Men det vi kaller overflaten skjuler solas indre, mens koronaen er såpass tynn at den oppfattes som gjennomsiktig.

Vanligvis er koronaen derfor usynlig for oss, men når månen dekker den lysende solskiva, så trer koronaen fram. Og den er vakker, kanskje spesielt fordi den vanligvis er usynlig og det derfor er sjeldent vi ser den.

Vi kan dog se koronaen på en annen måte, for i et likevektspunkt mellom jorda og sola, et såkalt Lagrange-punkt, "henger" det en slags satelitt/sonde som benyttes til å observere sola. Satelitten heter SOHO, en forkortelse for Solar and Heliospheric Observatory. Ett av kameraene på denne satelitten har ei skive som skygger for solskiva, slik at koronaen kan observeres hele tiden, dag og natt. SOHO har også instrumenter for å observere selve solskiva i ulike bølgelengder, for å kunne observere solflekker og andre overflatefenomener på sola.

Det hender at små objekter krasjer med sola. Slike krasj forårsaker såkalte solskjelv, og ved å observere hvordan soloverflaten blir påvirket av disse kan man beregne hvordan solas indre er oppbygd. SOHO produserer data hele tiden, disse dataene kan analyseres i lang tid og på ulike måter av forskerne. Dette gjør at vi lærer stadig noe nytt om sola, og fordi sola er ei stjerne lærer vi også mye om hvordan andre stjerner fungerer. Dermed blir det lettere å tolke lyset vi mottar fra andre stjerner i universet.

SOHO brukes også til å varsle såkalte solstormer, når sola sender ut gasser og ladete partikler utover i solsystemet. De fleste av disse utbruddene går selvsagt i helt andre retninger enn mot jorda, men av og til varsler SOHO at en sånn solstorm er på vei mot jorda. Da blir mange viktige satelitter slått av inntil solstormen er over, for å hindre at det kan induseres ødeleggende spenninger i satelittenes ledningsnett som ta knekken på satelittenes elektronikk. Skikkelig kraftige solstormer kan faktisk være skadelige for elektronikk og elsystemer nede på jorda også, men heldigvis for oss skjer dette relativt sjeldent.

Sola er ei skikkelig spennende stjerne for oss, men det er selvsagt mest fordi den er vår nærmeste stjerne. Det finnes mange langt mer spennende stjerner ute i universet, men de er jo desto lengre unna, og derfor vanskeligere å studere.


Finn ut mer:
SOHOs hjemmeside, der man bl.a kan se nylige bilder av koronaen og solskiva.

Høsten 2019 klarte sonden Parker Solar Probe å ta målinger i solas korona:
Nye målinger av sola overrasker forskerne