Norges Miljøvernforbund (Kurt Oddekalv og co) og andre* påstår at de nye automatiske strømmålerne, såkalte smartmålere , som leser av strømforbruket trådløst, er en helsefarlig løsning . Det er korrekt at de gir ekstra stråling, men det er forskjell på stråling og stråling. Det er ikke snakk om radioaktiv partikkelstråling her, men elektromagnetisk stråling (overføres av fotoner), altså en type usynlig lys. Farlig elektromagnetisk stråling (EMS) er kortbølget stråling, f.eks gamma- og røntgenstråling (til venstre i figuren over). Dette kalles også ioniserende stråling , som kan skade både celler i kroppen og genene i cellene. Ioniserende stråling brukes bl.a for å drepe kreftceller. Stråling med litt lengre bølgelengde er UV-stråling (UV-lys), som vi blir solbrente og brune av. Enda lengre bølgelengder er synlig lys (smal spalte litt til venstre for midten i figuren over), når ble synlig lys farlig? Deretter følger IR-stråling , også kalt varmestråling. Riktignok kan man bli va...

Ozon (O₃) er en oksygengass der hvert molekyl består av tre oksygenatomer, i motsetning til oksygenet vi puster inn, som har to atomer i hvert molekyl (O₂). Ozon forekommer både lavt og høyt i atmosfæren (18-50 km). Nede ved bakken regnes ozon som en forurensing, mens ozonlaget i stratosfæren (som er det ozonlaget man mener når det snakkes om ozonlaget som begrep) skjermer mot ultrafiolett stråling, det beskytter oss altså mot solbrenthet. Ultrafiolett stråling overfører lite varme, varme overføres mest i det infrarøde området, derfor bidrar ozonlaget minimalt til den såkalte drivhuseffekten. Mer ozon i ozonlaget gir selvsagt litt mer skjerming mot ultrafiolett stråling, og senker dermed temperaturen på jordas overflate litt, men det såkalte ozonlagshullet bidrar såpass lite til global oppvarming at ozon ikke regnes som en vesentlig faktor i denne oppvarmingen. Karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), vanndamp og andre drivhusgasser hindrer infrarød utstråling (varmestråling...

Døgnet blir ca 2 mikrosekunder lengre per århundre, fordi tidevannskreftene tapper jorda for rotasjonsenergi. Denne energien forsvinner ikke, men overføres til månen, som skrur seg utover fra jorda med ca 3,8 cm per år . Dette har blitt målt med laser og retroreflektorer plassert på månens overflate av astronautene som landet på månen i årene 1969–1972. For 900 millioner år siden (før flercellede organismer oppsto) var døgnet på kun 18 timer, og året (en runde rundt sola) besto av 481 slike døgn. Om ca 3,6 milliarder år fra nå vil døgnet bli på 48 timer (beregnet ut fra 2 mikrosekunder jordrotasjonsbremsing per århundre). Se også: Avstanden til månen øker med 3,8 cm per år Hvis månen forsvant I juli 2019 er det 50 år siden de to første menneskene gikk på månen (adressa.no) Kreasjonistisk astronomi – Når måne og tidevann vitner om en ung jord

Når et dyr dør ute i naturen vil dyret ganske raskt forsvinne sporløst. Rovdyr er ofte også åtselsetere, de kan spise døde dyr. Mange insekter er kun åtseletere, enten i larvestadiet, i voksenstadiet eller begge deler. Dessuten angripes kadaveret av bakterier og sopp, som tilbakefører restene til naturens kretsløp. Selv skjelettet blir fortært av mikrober innen forbausende kort tid. De fleste døde dyr rekker derfor aldri å bli til fossiler , de forsvinner sporløst. Det er kun dyr som blir begravd på en sånn måte at åtseleterne ikke finner dyret og at mikrobene ikke trives som kan bli til fossiler, forutsatt at laget de ligger i blir dekt av nye lag slik at trykket øker og fossiliseringen starter. Det finnes ganske mange fossiler av havdyr, men veldig få fossiler av landdyr. Havdyrene kan synke ned i bunnslammet når de dør og siden bli ytterligere begravd med mer bunnslam eller av undersjøiske ras. Men de fleste landdyrene blir altså bare borte før de kan bli til fossiler. De f...