Bidrar ozon i stratosfæren til global oppvarming?
Ozon (O₃)
er en oksygengass der hvert molekyl består av tre oksygenatomer, i motsetning til oksygenet vi puster inn, som har to atomer i hvert molekyl (O₂).
Ozon forekommer både lavt og høyt i atmosfæren (18-50 km). Nede ved bakken regnes ozon som en forurensing, mens ozonlaget i stratosfæren (som er det ozonlaget man mener når det snakkes om ozonlaget som begrep) skjermer mot ultrafiolett stråling, det beskytter oss altså mot solbrenthet. Ultrafiolett stråling overfører lite varme, varme overføres mest i det infrarøde området, derfor bidrar ozonlaget minimalt til den såkalte drivhuseffekten. Mer ozon i ozonlaget gir selvsagt litt mer skjerming mot ultrafiolett stråling, og senker dermed temperaturen på jordas overflate litt, men det såkalte ozonlagshullet bidrar såpass lite til global oppvarming at ozon ikke regnes som en vesentlig faktor i denne oppvarmingen.
Karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), vanndamp og andre drivhusgasser hindrer infrarød utstråling (varmestråling) fra jorda til verdensrommet og gir dermed jordas overflate høyere temperatur enn om drivhusgassene ikke fantes i atmosfæren. Disse gassene gir en ganske sterk drivhuseffekt. Den naturlige drivhuseffekten gjør at jordas overflate har en gjennomsnittstemperatur på +15°C. Uten drivhusgasser i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen vært på -18°C. Den naturlige drivhuseffekten gjør altså at jorda er et behagelig sted å være, uten den naturlige drivhuseffekten ville planeten vår vært en frosset isverden.
Det globale klimaet varierer naturlig. Det er flere faktorer som spiller inn, ikke bare mengden drivhusgasser. Også jordaksens helningsvinkel spiller inn, en større helningsvinkel gir kraftigere årstidsvariasjoner, mindre vinkel gir mindre forskjell mellom sommer og vinter. Heldigvis for livet på jorda hjelper den store gravitasjonen fra månen til å holde helningsvinkelen veldig stabil. Andre planeter med små måner har ofte mye større variasjonener, Neptuns poler ligger for tiden nesten vannrett i Neptuns baneplan.
Det finnes også andre klimafaktorer, bl.a viser et berømt eksperiment på CERN i Sveits (CLOUD-eksperimentet) at kosmisk stråling kan lage kondensasjonspartikler i atmosfæren, som gjør at vanndampen i lufta kan danne skyer. Andre kondensasjonspartikler kan bl.a være sotpartikler, annet støv og pollen. Skyer skjermer både mot innstråling av varme fra sola og mot utstråling fra jorda og gjør døgnvariasjonene mindre, det blir mindre varmt på dagtid og mindre kaldt på natta. Det har også vist seg at variasjoner i solvinden, ladde partikler fra sola, gir varierende skjerming mot kosmisk stråling, så hvor aktiv soloverflaten er kan altså påvirke været på jorda. Sola er nå inne i en periode med svært lite solflekker. CLOUD-eksperimentet viste dessuten at kosmisk stråling kun bidrar til en svært liten andel av skydannelsen, de andre kondensasjonspartiklene er derfor de som gir mest skydannelse.
I tillegg gir hyppige og store vulkanutbrudd en økning av karbondioksid i atmosfæren. En faktor som foreløpig er lite kartlagt er metan, som har en langt kraftigere drivhuseffekt enn karbondioksid. Heldivis brytes metanet ned av solstråling, slik at effekten av metan vil være forbigående. Det store bildet er derfor ganske komplekst, men med stadig kraftigere datamaskiner, stadig bedre klimamodeller og stadig bedre måledata blir klimaforskernes treffsikkerhet stadig større.
Den globale oppvarmingen siden den såkalte industrielle revolusjonen (ca 1760-1840) er nå på ca 1°C. Én grad høres nok ganske lite ut, men dette er én grad ekstra hver eneste dag i året på hele kloden. Hvis alle andre dager er normale betyr dette at én dag i året er 364 grader varmere enn normalt. Én grad global temperaturøkning er derfor ganske voldsomt. Det har vært større temperaturendringer i jordas historie, men de gikk gjerne over tusner eller millioner av år.
En såpass rask global klimaendring som dagens har knapt skjedd noensinne tidligere, bortsett fra globale katastrofer (som da en ti km stor meteoritt krasjet i Yukatan-halvøya i Mexico for 65 millioner år siden og bidro til å utrydde dinosaurene). Atmosfærerester og pollenfunn i iskjerneprøver fra Grønland eller Antarktis, der årslagene for over hundre tusen år tilbake kan telles som årringer i et tre, tyder på at slike raske klimaendringer som den som har skjedd de siste to hundre år, ikke kan tilskrives naturlige klimavariasjoner.
Konsensus blant verdens klimaforskere er derfor at dagens klimaendring mer eller mindre skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det er en viss uenighet og hvor stor andel våre utslipp gir, men de aller fleste av verdens klimaforskere er altså enige om at menneskeskapte klimagassutslipp bidrar til at jorda varmes opp.
Ozon forekommer både lavt og høyt i atmosfæren (18-50 km). Nede ved bakken regnes ozon som en forurensing, mens ozonlaget i stratosfæren (som er det ozonlaget man mener når det snakkes om ozonlaget som begrep) skjermer mot ultrafiolett stråling, det beskytter oss altså mot solbrenthet. Ultrafiolett stråling overfører lite varme, varme overføres mest i det infrarøde området, derfor bidrar ozonlaget minimalt til den såkalte drivhuseffekten. Mer ozon i ozonlaget gir selvsagt litt mer skjerming mot ultrafiolett stråling, og senker dermed temperaturen på jordas overflate litt, men det såkalte ozonlagshullet bidrar såpass lite til global oppvarming at ozon ikke regnes som en vesentlig faktor i denne oppvarmingen.
Karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), vanndamp og andre drivhusgasser hindrer infrarød utstråling (varmestråling) fra jorda til verdensrommet og gir dermed jordas overflate høyere temperatur enn om drivhusgassene ikke fantes i atmosfæren. Disse gassene gir en ganske sterk drivhuseffekt. Den naturlige drivhuseffekten gjør at jordas overflate har en gjennomsnittstemperatur på +15°C. Uten drivhusgasser i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen vært på -18°C. Den naturlige drivhuseffekten gjør altså at jorda er et behagelig sted å være, uten den naturlige drivhuseffekten ville planeten vår vært en frosset isverden.
Det globale klimaet varierer naturlig. Det er flere faktorer som spiller inn, ikke bare mengden drivhusgasser. Også jordaksens helningsvinkel spiller inn, en større helningsvinkel gir kraftigere årstidsvariasjoner, mindre vinkel gir mindre forskjell mellom sommer og vinter. Heldigvis for livet på jorda hjelper den store gravitasjonen fra månen til å holde helningsvinkelen veldig stabil. Andre planeter med små måner har ofte mye større variasjonener, Neptuns poler ligger for tiden nesten vannrett i Neptuns baneplan.
I tillegg gir hyppige og store vulkanutbrudd en økning av karbondioksid i atmosfæren. En faktor som foreløpig er lite kartlagt er metan, som har en langt kraftigere drivhuseffekt enn karbondioksid. Heldivis brytes metanet ned av solstråling, slik at effekten av metan vil være forbigående. Det store bildet er derfor ganske komplekst, men med stadig kraftigere datamaskiner, stadig bedre klimamodeller og stadig bedre måledata blir klimaforskernes treffsikkerhet stadig større.
Den globale oppvarmingen siden den såkalte industrielle revolusjonen (ca 1760-1840) er nå på ca 1°C. Én grad høres nok ganske lite ut, men dette er én grad ekstra hver eneste dag i året på hele kloden. Hvis alle andre dager er normale betyr dette at én dag i året er 364 grader varmere enn normalt. Én grad global temperaturøkning er derfor ganske voldsomt. Det har vært større temperaturendringer i jordas historie, men de gikk gjerne over tusner eller millioner av år.
En såpass rask global klimaendring som dagens har knapt skjedd noensinne tidligere, bortsett fra globale katastrofer (som da en ti km stor meteoritt krasjet i Yukatan-halvøya i Mexico for 65 millioner år siden og bidro til å utrydde dinosaurene). Atmosfærerester og pollenfunn i iskjerneprøver fra Grønland eller Antarktis, der årslagene for over hundre tusen år tilbake kan telles som årringer i et tre, tyder på at slike raske klimaendringer som den som har skjedd de siste to hundre år, ikke kan tilskrives naturlige klimavariasjoner.
Konsensus blant verdens klimaforskere er derfor at dagens klimaendring mer eller mindre skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det er en viss uenighet og hvor stor andel våre utslipp gir, men de aller fleste av verdens klimaforskere er altså enige om at menneskeskapte klimagassutslipp bidrar til at jorda varmes opp.
Kommentarer
Legg inn en kommentar