Tommemål brukes fortsatt i vår metriske verden

USA har foreløpig ikke gått over til å bruke det metriske systemet, de bruker fortsatt såkalte imperial-mål, oppkalt etter det britiske imperiet de tidligere var en del av. Men i de fleste andre land i verden er det nå det metriske systemet som er standarden. Den metriske systemet kalles også SI-systemet, SI står for Système international d'unités (Det internajonale enhetssystemet).

Én av flere opprinnelige normalmetre i Paris.
Foto: Geir Bekkeseth

Men til tross for at lengdemålet meter ble definert i 1791 og SI-systemet ble innført i mesteparten av verden for seksti år siden (1960), så henger mye igjen i det gamle målesystemet. Størrelsen på TV-, data og mobiltelefonskjermer måles diagonalt i tommer, felgdiameteren på biler og sykler måles i tommer, jernbanespor er definert til 4 fot og 8½ tomme (1435 mm) målt på innerkanten på skinnene, lengden på båter regnes i fot, flyhøyde regnes i fot og selv den sammenbrettbare målestaven som snekkere bruker kalles fortsatt for en tommestokk, selv om den nå kun er merket med cm. Også bygningsmaterialer i treverk benevnes ofte i tommer, selv når de er merket med mm-mål i trelastbutikken.

Mange måler fortsatt dekktrykk i psi (pounds per square inch), selv om SI-enheten er pascal (Pa). Noen bruker kg/cm² eller bar. De to sistnevnte gir nesten helt like verdier, men bare nesten. Pascal og bar er to sider av samme sak, med en faktor på hundre tusen.

Noen foreslo å "modernisere" vinkelmåling slik at de gikk opp i titallsystemet: rette vinkler ble 100 "nygrader". En sånn "nygrad" kalles en gon. Dette gir at vinklene i en likesidet trekant hver er på 66⅔ goner. Goner brukes mest innen landmåling. SI-enheten for vinkler er radianer, en anderledes måte å måle vinkler på, men de fleste av oss måler fortsatt vinkler i grader.

Ved (for fyring) måles fortsatt i favner. En favn ved var opprinnelig en vedstabel så bred en mann kunne favne (fingertupp til fingertupp), samme manns høyde og en alen dybde (fra albuen til fingertuppen). Dagens favnmål er 2 m bredde, 1,85 m høyde og 0,6 m dybde, ferdig stablet ved.

Råolje måles i fat, et fat er nesten 160 liter. I USA måler man hvor langt man kommer på hver enhet drivstoff, miles per gallon (mpg), større tall er bedre, mens i SI-systemet måler vi hvor mye drivstoff vi forbruker for å forflytte oss en gitt distanse, liter per hundre km. I de nordiske land bruker vi (fortsatt) liter per mil. Mindre tall er bedre hos oss. Å regne om fra mpg til liter/100 km krever bruk av en omregningsformel i en kalkulator eller i et regnearkprogram. I de fleste tilfeller ordner nå Google omregningen for oss.

Klær og sko benevnes også i ikke-metriske størrelser, selv om livvidde nå ofte oppgis i cm i tillegg til tommemål. Og selv om tidspunkt som år, timer, minutter eller sekunder ikke følger titallsystemet, så er sekund nå definert som en grunnleggende enhet i SI-systemet.

Det gjenstår altså fortsatt en del før alt og alle følger SI-systemet, men på sikt vil dette systemet gi oss et system av eksakte mål på alt vi trenger å måle, mål som ikke er avhengige av hvor storvokste voksne menn er eller andre unøyaktige sammenligninger. Selv i USA finnes det områder der imperial-mål ikke blir godtatt. Romfartsorganisasjonen NASA har f.eks som krav at alle deres leverandører og underleverandører alltid skal benytte SI-systemet.

I september 1999 mistet NASA kontakten med marssonden Climate Orbiter. En navigasjonsfeil førte til at fartøyet fikk feil høyde da det gikk inn i omløpsbane rundt Mars. Deretter gjorde friksjonen og påkjenningene i Mars' atmosfære at fartøyet ble ødelagt. Navigasjonsfeilen skjedde fordi NASA opererte med meter, og fabrikanten med fot og tommer. Kostnaden for målesystemfeilen var 193,1 millioner US-dollar (daværende pengeverdi).