Verden i 2050
Den mest pålitelige måten å se inn i framtiden på er å sammenligne med en tilsvarende periode inn i fortiden. Joda, endringer skjer fortere etter hvert, men ikke så mye.
I 1990 var internett forbeholdt forskningsinstitusjoner og universiteter, og www var akkurat oppfunnet av Jim Berner-Lee, en kvantefysiker på CERN. Han ville publisere vitenskaplige artikler som kunne linkes til andre artikler i stedet for tungvinte henvisninger via såkalte fotnoter, som man bruker i trykte tekster. Samtidig ville han at systemet skulle være gratis slik at alle kunne bruke det. Da internett ble åpnet for almen bruk i 1995/1996 fant brukerne raskt ut flere bruksområder for www, og i dag er www kjernen i det aller meste som formidles via nettet. Av tidligere internettteknoloigier er det nesten bare epost som har overlevd, epost har faktisk vært med siden 1972. Så spørsmålet nå er om hva skjer i de neste tretti årene, vil internett videreutvikles i samme rasende tempo, eller vil mye av dagens internetteknologi fortsatt finnes i 2050?
På telefonfronten har det skjedd mye siden 1990. På den tiden var det få som hadde mobiltelefon, datidens utgaver var knapt slepbare, noen veide 17 kg. Dog hadde det såvidt kommet trådløse utgaver av fasttelefonene, slik at man ikke var bundet av fasttelefonens ledning og telefonbord, men kunne ta med telefonen ut i garasjen, legge den på sofabordet eller ta den med inn på soverommet. De små og lette GSM-telefonene ble lansert på slutten av 90-tallet, omtrent samtidig med den første iMac-en og usb-tilkobling mellom skrivere og datamaskiner. Da ble også diskettstasjoner byttet ut med CD-stasjoner og rundt år 2000 kom CD- og DVD-brennerne i hjemmedatamaskiner. Samme år lanserte Nokia 3310, deres absolutt mest populære mobiltelefon noensinne. "Alle" hadde en sånn, helt til iPhone og smarttelefonene dukket opp i 2007. Nå er det stort sett bare "gamliser" og noen bedrifter som fortsatt har fasttelefon.
På transportsiden har det ikke skjedd noe særlig annet enn at bilene har blitt større og tyngre, mest på grunn av økte kollisjonskrav. Mange biler fra 1990 ruller fortsatt på norske veier, og utseendet på de skiller seg lite fra dagens modeller. Bilene i 2050 vil derfor antagelig se ganske like ut, men flere av de enn nå vil være elektriske. Om de er selvkjørende om tretti år diskutertes det flittig, datamaskiner er egentlig dumme som brød, selv AI-systemene er fortsatt på "leke i sandkassen"-nivå. Hvor mye mer pålitelige de blir i de neste tiårene er usikkert, men kanskje er de fleste biler selvkjørende i 2050. Kanskje blir de ikke privateid heller, brukerne leier/låner bil fra fellesforeninger, fordelen er bl.a at man låner biltypen man trenger der og da. Kanskje privateide personbiler blir forbudt, bortsett fra en begrenset mulighet til å eie spesielle veteranbiler som et ledd i kulturhistorisk bevaring. Kjøring med disse vil antagelig være svært begrenset.
Biler som flyr/svever blir neppe en del av framtiden. Biler som triller på bakken er tryggere ved uhell, enten det dreier seg om motorstopp eller kollisjoner. Det å først kollidere med en "idiot" noen meter oppe i lufta for deretter å kollidere med bakken høres ut som dobbel fare. Og hva hvis noen befinner seg der bilene styrter etter en slik kollisjon? Dessuten krever det en hel del energi å holde biler oppe i lufta, i framtiden må vi nok spare på energien, selv etter at man tar i bruk fusjonskraft.
Det første brukbare fusjonskraftverket skal slås på i desember 2025, se iter.org. ITER er et forskningsprosjekt finansiert av 35 deltagerland og dette kraftverket sør i Frankrike er kun en skalamodell av fremtidens virkelig store fusjonskraftverk. Kanskje finnes det noen fullskalafusjonskraftverk i 2050, men det er ikke sikkert. I fusjonskraftverk benyttes samme fenomen som får sola til å lyse: sammensmelting av lette atomer (fusjon) i stedet for spalting av tunge atomer (uran) som brukes i dagens fisjonkraftverk. Drivstoffet i fusjonskraftverk er tungt hydrogen (deuterium og triterium), som utvinnes fra vann. Fusjonskraft er avansert og dyr teknologi, men med stadig høyere pris på fossilt drivstoff og stadig større krav til ren energi uten klimautslipp. så vil nok fusjonskraft etter hvert bli standarden utover i dette og de neste århundrene. Thorium er fortsatt snakk om fisjonskraftverk, en teknologi mange land i verden nå er i ferd med å fase ut, så thoriumkraftverk blir neppe bygd, selv om de er vesentlig "rensligere" enn dagens atomkraftverk.
Superledere som fungerer ved normale temperaturer er ingeniørenes våte drøm, men det er noe vi neppe ser om bare tre tiår. Strømoverføring over lange avstander vil derfor fortsatt foregå via digre luftlinjer. Kanskje finnes transportsystemet hyperloop på visse strekninger, men dette er dyrt å bygge ut i likhet med såkalte maglevtog. Det fantes maglevtog allerede i 1990, linjenettet er ikke vesentlig utbygd de siste tretti årene og blir det neppe de neste tretti heller. Så tog på stålskinner vil nok fortsatt være hovedregelen også i 2050. Båter bruker mye energi, vann gir stor motstand, men det å frakte store enheter vil fortsatt foregå til sjøs. Råolje som drivstoff vil imidlertid delvis ha blitt erstattet med mer miljøvennlig teknologi, bl.a kan det hende at vindenergi kan utnyttes som et bidrag til fremdrift.
Romfart vil fortsatt være forbeholdt de få i 2050, feriereiser til månebaser blir neppe vanlige noensinne og i hvert fall ikke i løpet av bare tre tiår. Kanskje har man funnet spor av liv på Mars og kanskje har noen sendt en robotsonde til Jupitermånen Europa og funnet enkle livsformer i havet under isen der. Da vil vi vite sikkert at liv antagelig er ganske vanlig i universet, selv om høyintelligente livsformer fortsatt kan være uhyre sjeldne. Så vi har neppe oppnådd kontakt med andre romfarervesner i 2050 heller. Kanskje har vi analysert en eksoplanet ved å sjekke lys som har gått gjennom planetens atmosfære og funnet store mengder oksygen og metan, relativt sikre indisier på at det finnes livsformer på planeten.
Innen medisin har vi kanskje knekt kreftgåten slik at alle som får kreft får en behandling som gjør at de overlever og dør av noe annet mange år senere. Det norske firmaet Ultimovacs tror de er på sporet av en kreftvaksine, som kan komme på markedet allerede innen 2025. Ultimovacs ønsker at denne vaksinen skal bli så billig at alle har råd til den. Kanskje vil vi også ha knekt Alzheimer-gåten, men det finnes fortsatt mange skjær i sjøen innen medisin, så å tro at vi skal ha løst alt innen 2050 blir som å tro på mirakler. Forskning tar ofte lang tid, noe vi alle kjenner på akkurat nå mens vi venter på utviklingen av en covid-19-vaksine. Den kan være klar i løpet av 2020 eller tidlig i 2021.
I 2050 vil vi nok kle oss i overveiende resikulerte tekstiler, det å kunne gjenbruke tekstilfibre og andre materialer vil bli et miljøkrav. Med rundt 12 til 14 milliarder mennesker på kloden vil det å resirkulere materialer bli stadig viktigere og også mer lønnsomt. De enkleste og rimeligste materialene å resirkulere, også energimessig, er termoplaster og aluminium. Innsamling og sortering av søppelet vil bli en storindustri selv i global målestokk, en skikkelig vekstnæring. Den hjemmesorteringen vi bedriver i norske hjem vil bli utvidet både i sorteringsgrader og i geografisk utbredelse. Om dette har bredt seg også til u-landene i 2050 gjenstår å se, ting tar som kjent tid. Men det er lov å håpe.
Religionene vil spille stadig mindre rolle i framtiden, allerede i dag er det sånn at under halvparten av den norske befolkningen tror det finnes en gud (eller flere). Også i innvandrermiljøene ser man samme utvikling, så Norge risikerer aldri å bli en islamsk stat. Det vi "risikerer" er at majoriteten er ateister og at religion blir en privatsak. Dette er slett ingen katastrofe for moral og etikk, statistikken viser at de landene i verden med høyest ateist-andel er de landene med den laveste kriminalstatistikken. F.eks sitter det knapt noen ateister i USAs fengsler, ateistandelen er påfallende høyere i resten av befolkningen. Men religionene er seiglivede, med mange selvoppfyllende myter og ritualer med mange og lange tradisjoner tilknyttet. I andre land og verdensdeler står religionene vesentlig sterkere enn i Norden og den vestlige verden. Vi må nok derfor regne med at religionene neppe dør ut av seg selv før om noen hundre år. Og kanskje aldri, noen mener det finnes et område i hjernen for religiøse opplevelser. Så trangen til å tro på overnaturlige fenomener er kanskje noe dypt menneskelig som aldri vil dø ut.
Alt i alt vil verden i 2050 minne sterkt om verden i 2020, omtrent slik verden i 2020 minner sterkt om verden i 1990. Men kanskje dukker det opp noe nytt, noe som få klarer seg å tenke seg i dag. Da internett ble lansert for folk flest i Norge i 1996 (det andre landet i verden etter USA), så dømte Aftenposten dette nord og ned, de mente det ville bli en kortvarig flopp. Og da Apple lanserte iPhone i 2007, så lo teknisk sjef i Microsoft, Steve Ballmer, seg skakk og mente at hele idéen om smarttelefoner uten fysiske taster var dødfødt. Så feil kan man ta. Som noen har sagt: å spå er vanskelig, spesielt om framtiden.
I 1990 var internett forbeholdt forskningsinstitusjoner og universiteter, og www var akkurat oppfunnet av Jim Berner-Lee, en kvantefysiker på CERN. Han ville publisere vitenskaplige artikler som kunne linkes til andre artikler i stedet for tungvinte henvisninger via såkalte fotnoter, som man bruker i trykte tekster. Samtidig ville han at systemet skulle være gratis slik at alle kunne bruke det. Da internett ble åpnet for almen bruk i 1995/1996 fant brukerne raskt ut flere bruksområder for www, og i dag er www kjernen i det aller meste som formidles via nettet. Av tidligere internettteknoloigier er det nesten bare epost som har overlevd, epost har faktisk vært med siden 1972. Så spørsmålet nå er om hva skjer i de neste tretti årene, vil internett videreutvikles i samme rasende tempo, eller vil mye av dagens internetteknologi fortsatt finnes i 2050?
På telefonfronten har det skjedd mye siden 1990. På den tiden var det få som hadde mobiltelefon, datidens utgaver var knapt slepbare, noen veide 17 kg. Dog hadde det såvidt kommet trådløse utgaver av fasttelefonene, slik at man ikke var bundet av fasttelefonens ledning og telefonbord, men kunne ta med telefonen ut i garasjen, legge den på sofabordet eller ta den med inn på soverommet. De små og lette GSM-telefonene ble lansert på slutten av 90-tallet, omtrent samtidig med den første iMac-en og usb-tilkobling mellom skrivere og datamaskiner. Da ble også diskettstasjoner byttet ut med CD-stasjoner og rundt år 2000 kom CD- og DVD-brennerne i hjemmedatamaskiner. Samme år lanserte Nokia 3310, deres absolutt mest populære mobiltelefon noensinne. "Alle" hadde en sånn, helt til iPhone og smarttelefonene dukket opp i 2007. Nå er det stort sett bare "gamliser" og noen bedrifter som fortsatt har fasttelefon.
På transportsiden har det ikke skjedd noe særlig annet enn at bilene har blitt større og tyngre, mest på grunn av økte kollisjonskrav. Mange biler fra 1990 ruller fortsatt på norske veier, og utseendet på de skiller seg lite fra dagens modeller. Bilene i 2050 vil derfor antagelig se ganske like ut, men flere av de enn nå vil være elektriske. Om de er selvkjørende om tretti år diskutertes det flittig, datamaskiner er egentlig dumme som brød, selv AI-systemene er fortsatt på "leke i sandkassen"-nivå. Hvor mye mer pålitelige de blir i de neste tiårene er usikkert, men kanskje er de fleste biler selvkjørende i 2050. Kanskje blir de ikke privateid heller, brukerne leier/låner bil fra fellesforeninger, fordelen er bl.a at man låner biltypen man trenger der og da. Kanskje privateide personbiler blir forbudt, bortsett fra en begrenset mulighet til å eie spesielle veteranbiler som et ledd i kulturhistorisk bevaring. Kjøring med disse vil antagelig være svært begrenset.
Biler som flyr/svever blir neppe en del av framtiden. Biler som triller på bakken er tryggere ved uhell, enten det dreier seg om motorstopp eller kollisjoner. Det å først kollidere med en "idiot" noen meter oppe i lufta for deretter å kollidere med bakken høres ut som dobbel fare. Og hva hvis noen befinner seg der bilene styrter etter en slik kollisjon? Dessuten krever det en hel del energi å holde biler oppe i lufta, i framtiden må vi nok spare på energien, selv etter at man tar i bruk fusjonskraft.
 |
| ITER tokamak |
Superledere som fungerer ved normale temperaturer er ingeniørenes våte drøm, men det er noe vi neppe ser om bare tre tiår. Strømoverføring over lange avstander vil derfor fortsatt foregå via digre luftlinjer. Kanskje finnes transportsystemet hyperloop på visse strekninger, men dette er dyrt å bygge ut i likhet med såkalte maglevtog. Det fantes maglevtog allerede i 1990, linjenettet er ikke vesentlig utbygd de siste tretti årene og blir det neppe de neste tretti heller. Så tog på stålskinner vil nok fortsatt være hovedregelen også i 2050. Båter bruker mye energi, vann gir stor motstand, men det å frakte store enheter vil fortsatt foregå til sjøs. Råolje som drivstoff vil imidlertid delvis ha blitt erstattet med mer miljøvennlig teknologi, bl.a kan det hende at vindenergi kan utnyttes som et bidrag til fremdrift.
Romfart vil fortsatt være forbeholdt de få i 2050, feriereiser til månebaser blir neppe vanlige noensinne og i hvert fall ikke i løpet av bare tre tiår. Kanskje har man funnet spor av liv på Mars og kanskje har noen sendt en robotsonde til Jupitermånen Europa og funnet enkle livsformer i havet under isen der. Da vil vi vite sikkert at liv antagelig er ganske vanlig i universet, selv om høyintelligente livsformer fortsatt kan være uhyre sjeldne. Så vi har neppe oppnådd kontakt med andre romfarervesner i 2050 heller. Kanskje har vi analysert en eksoplanet ved å sjekke lys som har gått gjennom planetens atmosfære og funnet store mengder oksygen og metan, relativt sikre indisier på at det finnes livsformer på planeten.
Innen medisin har vi kanskje knekt kreftgåten slik at alle som får kreft får en behandling som gjør at de overlever og dør av noe annet mange år senere. Det norske firmaet Ultimovacs tror de er på sporet av en kreftvaksine, som kan komme på markedet allerede innen 2025. Ultimovacs ønsker at denne vaksinen skal bli så billig at alle har råd til den. Kanskje vil vi også ha knekt Alzheimer-gåten, men det finnes fortsatt mange skjær i sjøen innen medisin, så å tro at vi skal ha løst alt innen 2050 blir som å tro på mirakler. Forskning tar ofte lang tid, noe vi alle kjenner på akkurat nå mens vi venter på utviklingen av en covid-19-vaksine. Den kan være klar i løpet av 2020 eller tidlig i 2021.
I 2050 vil vi nok kle oss i overveiende resikulerte tekstiler, det å kunne gjenbruke tekstilfibre og andre materialer vil bli et miljøkrav. Med rundt 12 til 14 milliarder mennesker på kloden vil det å resirkulere materialer bli stadig viktigere og også mer lønnsomt. De enkleste og rimeligste materialene å resirkulere, også energimessig, er termoplaster og aluminium. Innsamling og sortering av søppelet vil bli en storindustri selv i global målestokk, en skikkelig vekstnæring. Den hjemmesorteringen vi bedriver i norske hjem vil bli utvidet både i sorteringsgrader og i geografisk utbredelse. Om dette har bredt seg også til u-landene i 2050 gjenstår å se, ting tar som kjent tid. Men det er lov å håpe.
Religionene vil spille stadig mindre rolle i framtiden, allerede i dag er det sånn at under halvparten av den norske befolkningen tror det finnes en gud (eller flere). Også i innvandrermiljøene ser man samme utvikling, så Norge risikerer aldri å bli en islamsk stat. Det vi "risikerer" er at majoriteten er ateister og at religion blir en privatsak. Dette er slett ingen katastrofe for moral og etikk, statistikken viser at de landene i verden med høyest ateist-andel er de landene med den laveste kriminalstatistikken. F.eks sitter det knapt noen ateister i USAs fengsler, ateistandelen er påfallende høyere i resten av befolkningen. Men religionene er seiglivede, med mange selvoppfyllende myter og ritualer med mange og lange tradisjoner tilknyttet. I andre land og verdensdeler står religionene vesentlig sterkere enn i Norden og den vestlige verden. Vi må nok derfor regne med at religionene neppe dør ut av seg selv før om noen hundre år. Og kanskje aldri, noen mener det finnes et område i hjernen for religiøse opplevelser. Så trangen til å tro på overnaturlige fenomener er kanskje noe dypt menneskelig som aldri vil dø ut.
Alt i alt vil verden i 2050 minne sterkt om verden i 2020, omtrent slik verden i 2020 minner sterkt om verden i 1990. Men kanskje dukker det opp noe nytt, noe som få klarer seg å tenke seg i dag. Da internett ble lansert for folk flest i Norge i 1996 (det andre landet i verden etter USA), så dømte Aftenposten dette nord og ned, de mente det ville bli en kortvarig flopp. Og da Apple lanserte iPhone i 2007, så lo teknisk sjef i Microsoft, Steve Ballmer, seg skakk og mente at hele idéen om smarttelefoner uten fysiske taster var dødfødt. Så feil kan man ta. Som noen har sagt: å spå er vanskelig, spesielt om framtiden.
Kommentarer
Legg inn en kommentar