Forskjellen på bakterier og virus (oppdatert 27. april)
I disse dager har det nye koronaviruset som kan gi sykdommen covid-19 lagt en klam hånd på store deler av verden. Men hva er et virus, og hvorfor fungerer ikke antibiotika mot virus?
Bakterier er encellede organismer. Sånn sett ligner de på cellene i alle levende organismer. Bakterier kan ta opp næring og formere seg på egen hånd. De formerer seg ved å dele seg. Antibiotika kan fungere som gift som tar livet av bakteriene, eller ved å løse opp cellemebranen slik at bakteriene dør. Bakterier kan endre seg slik at de tåler antibiotika, de blir antibiotikaresistente, derfor er det utviklet flere typer antibiotika. Men for å unngå utvikling av multiresistente bakterier er det viktig å ikke bruke antibiotika mer enn nødvendig. Å benytte antibiotika mot virus kan faktisk føre til utvikling av resistente bakterier, uten at virusene blir påvirket.
Virus er knapt levende, dette diskuteres fortsatt blant biologer. Virus kan ikke ta opp næring eller formere seg selv. Sånn sett er de ikke levende celler, i prinsippet består virus kun av en genstreng og en overflate. De er derfor helt avhengig av å kapre levende celler for å få disse cellene til å lage kopier av viruset.
I og med at virus ikke tar opp næring, så er det ikke mulig å forgifte virus, derfor fungerer ikke antibiotika mot virus. Fordi virus egentlig ikke er levende (i følge den vanlige definisjonen av liv), kan de heller ikke dø, men etter en tid (timer eller dager) vil de bli såpass nedbrutt at de ikke lengre er smittefarlige. Det eneste man kan gjøre mot smitte fra fortsatt smittefarlige virus er å blokkere virusets overflate eller forsterke cellenes overflate slik at viruset ikke klarer å infisere cellene. Dette kalles immunitet.
Når vi blir immune mot virus er det dannet antistoffer mot dette viruset i immunforsvaret vårt. Dette er blokkingsstoffer mot virusenes "overflatenøkler", nøkler virusene benytter for å trenge gjennom cellemembranene. Hver virustype benytter sin spesielle nøkkel. Det er to måter vi kan bli immune, enten ved at vi blir smittet og overlever denne smitten, eller at vi blir vaksinert. Vaksiner består i bunn og grunn av svekkede virus, eller virusdeler, som ikke gjør oss syke, men som likevel trigger immunsystemet vårt slik at dette lager nødvendige antistoffer, tilsvarende de antistoffene immunsystemet ville laget hvis vi hadde blitt smittet på ordentlig.
Det tar tid å utvikle vaksiner. Først må man få til å svekke viruset såpass at de som vaksineres ikke blir syke, men likevel må viruset være såpass inntakt at immunsystemet vårt lager de rette antistoffene. For å sikre at vaksinen både er effektiv og ikke farlig må vaksinen testes, ofte i flere omganger, før den blir godkjent og kan masseproduseres. Derfor tar det vanligvis et par år før vaksinen foreligger.
Så hvordan rekker man å lage influensavaksiner, disse foreligger jo før influensaene slår til? Det er noen relativt få influensavirus som returnerer etter noen år, etter å ha gått en runde i verden. Vaksinene finnes derfor allerede, man må bare gjette hvilket influensavirus som slår til kommende sesong og som vaksinen derfor skal inneholde. Koronaviruset covid-19 er imidlertid et helt nytt virus blant mennesker, derfor kan man ikke bruke en allerede eksisterende vaksine mot dette viruset. Vaksinen mot covid-19 vil derfor tidligst kunne tilbys i 2022, eller sent i 2021. Dessverre.
Inntil vaksinen foreligger er det derfor kun én måte å bli immun mot covid-19 på, og det er faktisk å bli smittet, bli syk og overleve. Er du ved god helse er det stor sjanse for at du overlever. Bare pass på at du ikke smitter de som har dårligere sjanse for å overleve, som syke (f.eks kreftpasienter, diabetikere og annet) og eldre. Benytt hjemmekarantene til du er frisk. Blir du syk, også selv om du selv tror det kun er vanlig influensa, ikke oppsøk lege, men ring og avtal hva som videre skal skje. NB: denne metoden anbefales ikke av medisinske eksperter, da sjansen for å smitte andre som kanskje ikke tåler å bli smittet, er stor.
Oppdatering 27. april 2020: Det er mulig immuniteten etter å ha vært covid-19-syk er kortvarig. Derfor anbefaler virusekspertisen at selv de som har vært syke og som har blitt friskmeldt fortsatt følger rådene om håndhygiene og sosial distanse. Les mer om dette på forskning.no.
Virus svekkes allerede få grader over normal kropptemperatur. Feber er en del av kroppens forsvarsmekanisme for å bli kvitt sykdommen. Derfor er det ikke smart å pøse på med febernedsettende hvis man blir syk. Febernedsettende bør kun brukes ved høy feber, og da helst i samråd med lege.
Vil du unngå å bli syk av covid-19 bør du vaske hendene godt av og til, unngå å håndhilse på andre og unngå store eller tette folkeforsamlinger. Hold minst to meters avstand til andre, hvis mulig. Sjekk om du kan jobbe hjemmefra, gå eller benytt sykkel til/fra jobb hvis mulig. Følg også myndighetenes råd på fhi.no.
Og hva med håndsprit (antibac)? Håndsprit fungerer ikke på alle virus, og har kun begrenset effekt på andre. Covid-19 tilhører den siste gruppen der håndsprit har en viss effekt. Men faktisk fungerer god håndvask med vann og såpe bedre mot covid-19 enn håndsprit, så håndsprit bør kun være en nødløsning når god handvask ikke er tilgjengelig. Forsøk viser at covid-19 kan "overleve" (være smittefarlig) ganske lenge på ulike overflater, så god håndhygiene er smart.
Les også:
Helsenorge om koronaviruset
Folkehelseinstituttet (FHI) om koronaviruset
Faktisk.no om symptomer
WHO (verdens helseorganisasjon) Q&A about the covid-19 virus
WHO verdensoversikt over covid-19-tilfeller (oppdateres automatisk)
NRK oversikt over norske tilfeller av covid-19 og verdensoversikt (oppdateres automatisk)
På koronasjekk.no kan du ta en test om du bør bli sjekket for covid-19 eller ikke (godkjent av FHI)
Forvirret av betegnelsene sars-cov-2 og covid-19, som brukes om dette koronaviruset?
Sars-cov-2 er navnet på viruset og covid-19 er navnet på sykdommen.
Sars-cov-2 er en forkortelse for Severe Acute Respiratory Syndrome COronaVirus 2.
Covid-19 er en forkortelse for COrona VIrus Disease 2019, det var i desember 2019 sykdommen brøt ut i Kina.
Koronavirus er egentlig en stor gruppe virus, med flere typer. Andre koronavirus er SARS-viruset og MERS-viruset.
Bakterier er encellede organismer. Sånn sett ligner de på cellene i alle levende organismer. Bakterier kan ta opp næring og formere seg på egen hånd. De formerer seg ved å dele seg. Antibiotika kan fungere som gift som tar livet av bakteriene, eller ved å løse opp cellemebranen slik at bakteriene dør. Bakterier kan endre seg slik at de tåler antibiotika, de blir antibiotikaresistente, derfor er det utviklet flere typer antibiotika. Men for å unngå utvikling av multiresistente bakterier er det viktig å ikke bruke antibiotika mer enn nødvendig. Å benytte antibiotika mot virus kan faktisk føre til utvikling av resistente bakterier, uten at virusene blir påvirket.
I og med at virus ikke tar opp næring, så er det ikke mulig å forgifte virus, derfor fungerer ikke antibiotika mot virus. Fordi virus egentlig ikke er levende (i følge den vanlige definisjonen av liv), kan de heller ikke dø, men etter en tid (timer eller dager) vil de bli såpass nedbrutt at de ikke lengre er smittefarlige. Det eneste man kan gjøre mot smitte fra fortsatt smittefarlige virus er å blokkere virusets overflate eller forsterke cellenes overflate slik at viruset ikke klarer å infisere cellene. Dette kalles immunitet.
Når vi blir immune mot virus er det dannet antistoffer mot dette viruset i immunforsvaret vårt. Dette er blokkingsstoffer mot virusenes "overflatenøkler", nøkler virusene benytter for å trenge gjennom cellemembranene. Hver virustype benytter sin spesielle nøkkel. Det er to måter vi kan bli immune, enten ved at vi blir smittet og overlever denne smitten, eller at vi blir vaksinert. Vaksiner består i bunn og grunn av svekkede virus, eller virusdeler, som ikke gjør oss syke, men som likevel trigger immunsystemet vårt slik at dette lager nødvendige antistoffer, tilsvarende de antistoffene immunsystemet ville laget hvis vi hadde blitt smittet på ordentlig.
Det tar tid å utvikle vaksiner. Først må man få til å svekke viruset såpass at de som vaksineres ikke blir syke, men likevel må viruset være såpass inntakt at immunsystemet vårt lager de rette antistoffene. For å sikre at vaksinen både er effektiv og ikke farlig må vaksinen testes, ofte i flere omganger, før den blir godkjent og kan masseproduseres. Derfor tar det vanligvis et par år før vaksinen foreligger.
Så hvordan rekker man å lage influensavaksiner, disse foreligger jo før influensaene slår til? Det er noen relativt få influensavirus som returnerer etter noen år, etter å ha gått en runde i verden. Vaksinene finnes derfor allerede, man må bare gjette hvilket influensavirus som slår til kommende sesong og som vaksinen derfor skal inneholde. Koronaviruset covid-19 er imidlertid et helt nytt virus blant mennesker, derfor kan man ikke bruke en allerede eksisterende vaksine mot dette viruset. Vaksinen mot covid-19 vil derfor tidligst kunne tilbys i 2022, eller sent i 2021. Dessverre.
Inntil vaksinen foreligger er det derfor kun én måte å bli immun mot covid-19 på, og det er faktisk å bli smittet, bli syk og overleve. Er du ved god helse er det stor sjanse for at du overlever. Bare pass på at du ikke smitter de som har dårligere sjanse for å overleve, som syke (f.eks kreftpasienter, diabetikere og annet) og eldre. Benytt hjemmekarantene til du er frisk. Blir du syk, også selv om du selv tror det kun er vanlig influensa, ikke oppsøk lege, men ring og avtal hva som videre skal skje. NB: denne metoden anbefales ikke av medisinske eksperter, da sjansen for å smitte andre som kanskje ikke tåler å bli smittet, er stor.
Oppdatering 27. april 2020: Det er mulig immuniteten etter å ha vært covid-19-syk er kortvarig. Derfor anbefaler virusekspertisen at selv de som har vært syke og som har blitt friskmeldt fortsatt følger rådene om håndhygiene og sosial distanse. Les mer om dette på forskning.no.
Virus svekkes allerede få grader over normal kropptemperatur. Feber er en del av kroppens forsvarsmekanisme for å bli kvitt sykdommen. Derfor er det ikke smart å pøse på med febernedsettende hvis man blir syk. Febernedsettende bør kun brukes ved høy feber, og da helst i samråd med lege.
Vil du unngå å bli syk av covid-19 bør du vaske hendene godt av og til, unngå å håndhilse på andre og unngå store eller tette folkeforsamlinger. Hold minst to meters avstand til andre, hvis mulig. Sjekk om du kan jobbe hjemmefra, gå eller benytt sykkel til/fra jobb hvis mulig. Følg også myndighetenes råd på fhi.no.
Og hva med håndsprit (antibac)? Håndsprit fungerer ikke på alle virus, og har kun begrenset effekt på andre. Covid-19 tilhører den siste gruppen der håndsprit har en viss effekt. Men faktisk fungerer god håndvask med vann og såpe bedre mot covid-19 enn håndsprit, så håndsprit bør kun være en nødløsning når god handvask ikke er tilgjengelig. Forsøk viser at covid-19 kan "overleve" (være smittefarlig) ganske lenge på ulike overflater, så god håndhygiene er smart.
Les også:
Helsenorge om koronaviruset
Folkehelseinstituttet (FHI) om koronaviruset
Faktisk.no om symptomer
WHO (verdens helseorganisasjon) Q&A about the covid-19 virus
WHO verdensoversikt over covid-19-tilfeller (oppdateres automatisk)
NRK oversikt over norske tilfeller av covid-19 og verdensoversikt (oppdateres automatisk)
På koronasjekk.no kan du ta en test om du bør bli sjekket for covid-19 eller ikke (godkjent av FHI)
Forvirret av betegnelsene sars-cov-2 og covid-19, som brukes om dette koronaviruset?
Sars-cov-2 er navnet på viruset og covid-19 er navnet på sykdommen.
Sars-cov-2 er en forkortelse for Severe Acute Respiratory Syndrome COronaVirus 2.
Covid-19 er en forkortelse for COrona VIrus Disease 2019, det var i desember 2019 sykdommen brøt ut i Kina.
Koronavirus er egentlig en stor gruppe virus, med flere typer. Andre koronavirus er SARS-viruset og MERS-viruset.
Kommentarer
Legg inn en kommentar