Lag en solobservasjonskasse

Sollyset er så sterkt at hvis man ser lenge nok direkte på sola, så kan man faktisk bli permanent blind. Selv korte blikk direkte på solskiva kan gi øyeskader. Enda verre er det å se på sola gjennom en kikkert, da kan man bli blind etter få sekunder. Så for å observere sola, f.eks for å se solflekker eller for å se på solformørkelser, må man enten bruke spesielle solformørkelsesbriller med veldig mørke glass, eller se på sola indirekte. Vanlige solbriller gir ikke god nok beskyttelse.

Spesielt under solformørkelser vil det å se direkte på sola være farlig, fordi øynene lures av at det blir mindre lys når deler av solskiva blir formørket. Øynene vil da kompensere ved å åpne pupillen for å slippe inn mere lys. Imidlertid er hver solstråle fortsatt like sterk, så faren for øyeskader er større under en solformørkelse enn ellers.

Den indirekte metoden er alltid tryggest, da er det ingen fare for å få svekket synet. Måten dette gjøres på er å sende sollyset gjennom et lite hull (eller en kikkert med kun én lysåpning) og se på bildet som oppstår på en flate bak hullet. Dette bildet vil være et perfekt bilde av solskiva og det er helt ufarlig å se på dette bildet. Bildet står dog oppned, men det gjør ingenting for i verdensrommet er det jo ikke noe opp eller ned.

Et sånt solobservatorium er det enkelt å lage selv av en pappkasse med et lite hull i den ene endeveggen og et hvitt papirark inne i kassen på motsatt endevegg. Lag et hull til for å se på bildet inne i kassen, men pass på at hodet ditt ikke skygger for hullet der sollyset skal passere gjennom. Jo mer presist sollyshullet er, jo skarpere og finere blir bildet av solskiva, så å lage hullet med ei nål i et stykke aluminiumsfolie som teipes utenpå et litt større hull i kassen kan gi et ekstra fint bilde. En sånn solobervasjonskasse kalles et knappehullskamera, men kan også kalles et galileoskop, oppkalt etter den første som observerte stjernehimmelen gjennom en kikkert, Galileo Galilei.

Har man ikke en solobservasjonskasse kan man faktisk også benytte skyggene fra et lauvtre på en vegg. Når vanlig sollys skygges av et lauvtre, vil hver lille stråle som slipper gjennom bli til en sirkulær lysflekk på bakken eller en vegg, også selv om hullene har en annen form. Jo større avstand fra treet desto større flekk. At årsaken til den sirkulære lysflekkformen faktisk er formen på solskiva blir mye mer begripelig under en solmørkelse. På bildet er formørkelsen nesten total, så formen på lysflekkene blir tynne lyssigder.