Var Oumuamua et romskip?

I september 2017 fikk solsystemet et besøk utenfra. Objektet fikk navnet Oumuamua, etter det hawaiiske ordet for budbringer. Oumuamua kom inn i solsystemet på skrå "ovenfra", svingte "under" sola og forvant ut igjen på skått "oppover".

Det er egentlig ikke noe ned og opp i verdensrommet, men solsystemet fremstilles ofte som ei skive rundt sola med en "oppside" slik at planetene går i baner "mot klokka" rundt sola. Oumuamua kom med andre ord ikke inn solsystemet i det normale baneplanet, der de fleste planetene, dvergplantene, asteroidene, meteorene og kometene beveger seg, men nærmest på tvers av dette planet. Og Omuamua kom også i en enorm hastighet. Begge disse faktorene tyder på at Oumuamua kom fra et sted utenfor solsystemet, kanskje fra et annet solsystem.

Men hva var dette objektet, som ofte beskrives som på størrelse og form omtrent som et digert hangarskip? Se det er det ikke så enkelt å finne ut av. Selv om det finnes mange flotte "bilder" av Oumuamua på nettet, så var objektet så lite og så langt unna jorda at alt astronomene faktisk så var et enkelt bildepunkt, en lysprikk. Alle "bildene" er kun kunstneres gjetninger (artist impression). Men dette bildepunktet varierte i lysstyrke (reflekslys fra sola), noe som tolkes som at objektet slett ikke var rundt, men avlangt eller pannekakeformet.

Avlangt objekt

Hvis Oumuamua var avlangt kan det rett og slett vært en asteroide (en diger stein), en avlang komet (en diger støv- og isblokk), eller det kan ha selvsagt vært et avlangt romskip, selv om det siste er svært usannsynlig. Målingene tyder på objektet fikk litt ekstra "skyv" utover, et skyv som ga ca. én promilles fartsøkning i forhold til null skyv. Vitenskapen søker alltid etter den enklest tenkelige forklaringen, så derfor kan romskipsforklaringen utelukkes som altfor fantastisk. Skyvet kan ha skyldtes avdamping av frosne gasser på objektet, som kan ha fungert som en svak rakettmotor. I så fall kan objektet vært en avlang komet.

Pannekakeformet objekt

Lysblinkingen kan også tolkes som et flatt objekt, og da er det ikke fullt så usannsynlig at objektet kan ha vært en solseildrevet sonde, for en pannekakeformet stein er mer usannsynlig enn en avlang stein. NASA eksperimenterer faktisk med slike solseil nå, og dette har vært lansert som en mulig sondetype hvis man vil undersøke nærliggende stjerner, altså andre soler i andre solsystem. Selve solseilet er digert og veldig tynt, under én millimeter tykt, slik at det knapt veier noe som helst. Dette skyves utover, vekk fra sola, av sollyset. Akselerasjonen er liten, men fordi sonden kun seiler på sollyset vil den fortsette å øke farten så lenge den fortsatt mottar litt sollys. Ved å henge på en mikrosonde, kanskje på størrelse med et kredittkort, med et innebygd mobiltelefonkamera eller lignende, kan en sånn sonde bruke noen hundre år, ja kanskje bare noen tiår, på en ferd til den nærmeste stjerna og derfra sende tilbake verdifulle data om det som befinner seg der. Hvis vi vurderer å lage og bruke slike solseilsonder, så er det ikke helt utenkelig at andre kan ha tenkt samme tanke.

Men i og med at Oumuamua allerede er på god vei ut av solsystemet igjen, rekker vi ikke å sende en sonde for å undersøke objektet nærmere. Dermed vil alt vi kan "vite" om Oumuamua for alltid være astronomenes kvalifiserte gjetninger utfra de dataene vi rakk å samle om objektet i september 2017.

Les mer:
Astrofysikeren Avi Loeb ved Harvard-universitetet tror Oumuamua kan ha vært en solseilsonde