Vær og klima, hva er forskjellen?
Sommeren 2018 har vært uvanlig varm i hele Europa, inkludert i Norge. Noen har hevdet at dette er et bevis på klimaendring. Det er det imidlertid ikke.
Én uvanlig varm dag, ei uvanlig varm uke, en uvanlig varm måned eller et uvanlig varmt år regnes alt sammen som vær. Det vanlige er faktisk at været er uvanlig, altså at været varierer. Det varierer fra dag til dag, fra uke til uke, fra måned til måned og fra år til år. Sagt på en annen måte: det er slett ikke uvanlig at været er uvanlig. Selv når man slår sammen f.eks fem eller ti år og regner gjennomsnittet vil man oppleve at det som ser ut som en trend ett tiår, kan gå en annen vei det neste tiåret.
Så når blir vær til klima? Klimaforskere pleier å sammenligne gjennomsnittet av flere år, f.eks 30-årsperioder (eller lengre perioder). I såpass lange perioder vil værvariasjoner bli utvisket og det er lettere å se trender i klimaet. Hvis gjennomsnittet av temperaturmålingene i én 30-årsperiode er høyere eller lavere enn i en annen 30-årsperiode, da kan man si at klimaet har endret seg fra den ene perioden til den andre.
Klima og klimautvikling er altså en gjennomsnittsmåling der vanlige og uvanlige værvariasjoner ikke lengre forstyrrer og man derfor lettere kan lese av klimatrender.
Datagrunnlaget er det samme som brukes for å lage værmeldinger, så klimamodeller kan også brukes for å gi forutsigelser, f.eks at det jevnt over vil bli varmere eller kjøligere i én eller flere kommende klimaperioder. Jo lengre fram i tid klimaforskerne spår, dess større usikkerhet kan det selvsagt være i klimavarselet. Men fordi klimaforskere jobber med langsomme trender, så er de sannsynlige avvikene mindre enn for langtidsværvarsler. Den såkalte sommerfugleffekten kan ha mye å si for været i den kommende uka, men har ingen vesentlig relevans for den kommende klimautviklingen.
Legg merke til at klimamodellene ikke kan forutse hvordan neste års sommer vil bli. Men de kan brukes til forutse hva gjennomsnittet av været i en lengre periode vil være. Klimamodellene er altså lite egnet til å spå været for kommende uker eller måneder.
Det hevdes at det en stor uenighet mellom klimaforskere, også blant de som tror det blir varmere i kommende klimaperioder. Ja, det er uenighet blant klimaforskere, men uenigheten eri liten grad om klimaet vil bli varmere, eller om noe av dette kan skyldes menneskeskapte utslipp. Uenigheten er kun om hvor stor andel av klimautviklingen som skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser.
Så når omtrent 97% av verdens klimaforskere varsler om et varmere klima i de kommende 30-årsperiodene, så er dette en mer sannsynlig utvikling enn det som kanskje bare 3% av klimaforskerne (og en drøss forståsegpåere) hevder er den kommende klimautviklingen.
Les også:
Hva vi vet og ikke vet om klima (forskning.no 2010)
Isolert sett er ikke den varme sommeren et bevis på klimaendringer (nrk.no 2018, en klimaforskers tilsvar til meteorolog Bente Wahls påstand om at rekordsommeren 2018 er et bevis på en klimaendring)
Én uvanlig varm dag, ei uvanlig varm uke, en uvanlig varm måned eller et uvanlig varmt år regnes alt sammen som vær. Det vanlige er faktisk at været er uvanlig, altså at været varierer. Det varierer fra dag til dag, fra uke til uke, fra måned til måned og fra år til år. Sagt på en annen måte: det er slett ikke uvanlig at været er uvanlig. Selv når man slår sammen f.eks fem eller ti år og regner gjennomsnittet vil man oppleve at det som ser ut som en trend ett tiår, kan gå en annen vei det neste tiåret.
Klima og klimautvikling er altså en gjennomsnittsmåling der vanlige og uvanlige værvariasjoner ikke lengre forstyrrer og man derfor lettere kan lese av klimatrender.
Datagrunnlaget er det samme som brukes for å lage værmeldinger, så klimamodeller kan også brukes for å gi forutsigelser, f.eks at det jevnt over vil bli varmere eller kjøligere i én eller flere kommende klimaperioder. Jo lengre fram i tid klimaforskerne spår, dess større usikkerhet kan det selvsagt være i klimavarselet. Men fordi klimaforskere jobber med langsomme trender, så er de sannsynlige avvikene mindre enn for langtidsværvarsler. Den såkalte sommerfugleffekten kan ha mye å si for været i den kommende uka, men har ingen vesentlig relevans for den kommende klimautviklingen.
Legg merke til at klimamodellene ikke kan forutse hvordan neste års sommer vil bli. Men de kan brukes til forutse hva gjennomsnittet av været i en lengre periode vil være. Klimamodellene er altså lite egnet til å spå været for kommende uker eller måneder.
Det hevdes at det en stor uenighet mellom klimaforskere, også blant de som tror det blir varmere i kommende klimaperioder. Ja, det er uenighet blant klimaforskere, men uenigheten eri liten grad om klimaet vil bli varmere, eller om noe av dette kan skyldes menneskeskapte utslipp. Uenigheten er kun om hvor stor andel av klimautviklingen som skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser.
Så når omtrent 97% av verdens klimaforskere varsler om et varmere klima i de kommende 30-årsperiodene, så er dette en mer sannsynlig utvikling enn det som kanskje bare 3% av klimaforskerne (og en drøss forståsegpåere) hevder er den kommende klimautviklingen.
Les også:
Hva vi vet og ikke vet om klima (forskning.no 2010)
Isolert sett er ikke den varme sommeren et bevis på klimaendringer (nrk.no 2018, en klimaforskers tilsvar til meteorolog Bente Wahls påstand om at rekordsommeren 2018 er et bevis på en klimaendring)
Kommentarer
Legg inn en kommentar