Meningen med mygg eller knott?
Eller hva er meningen med parasittarter som bendelorm eller snylteveps? Eller hva er meningen med mennesker?
Evolusjonen har ingen dypere mening, arter oppstår ikke fordi de fyller en funksjon, men fordi de får en mulighet til å eksistere, en nisje de kan fylle. Parasitter kan skade eller plage verten, men fra parasittens perspektiv har de funnet en perfekt nisje for overlevelse i et økosystem.
Det er kun hvis man ser på evolusjonen som en stige, der vi er sluttresultatet og meningen med det hele at man kan spørre seg om meningen med parasittarter. Dette evolusjonssynet er kun en avart av «skaperverket», altså at evolusjonen er en slags allmektig naturkraft (eller en guddom) som står bak og skaper nye arter utfra mål og hensikt. Men evolusjonen har ingen slik innebygd stige, det er ingen dypere mening med naturen. Den bare er, fordi den kan være, og fikk muligheter for å være sånn.
Det er altså ingen dypere mening med eksistensen av mygg eller knott, sett fra vårt ståsted. Men for myggen eller knotten selv, og for de artene som har mygg eller knott på menyen, så er dette arter som har funnet og fyller en nisje i økosystemet de er en del av.
Og nei, vår art mennesket er ikke evolusjonens mål eller mening. Sannsynligvis ville vi om noen få millioner år blitt erstattet av en annen art som sannsynligvis var mindre intelligent enn oss hvis evolusjonen fikk fortsette uforstyrret. Jepp, mindre intelligent, fordi evolusjonsmessig er dette lurere hvis mattilgangen er begrenset, men stabil. En mindre hjerne krever mindre energi noe som betyr at den samme matmengden rekker til flere individer. Flere individer av samme art er gunstig fordi dette minker artens muligheter for innavlsskader. På avsidesliggende øyer, som tidligere var en del av eller lå nærmere fastlandet, har det ofte oppstått mindre arter med lavere intelligens, fordi dette gir muligheter for større populasjoner.
Men vi er den første arten som har begynt å manipulere på evolusjonen, forstyrre den, ikke bare vår egen arts evolusjon, men også arter vi har nytte av, som husdyr og jordbruksplanter. Så kanskje blir vi den første arten som overlever evolusjonens mekanismer fordi vi kan og vil. At vi også utrydder arter vi overbeskatter av vanvare, eller bevisst utrydder fordi vi ikke skjønner betydningen disse artene har i økosystemene de er en del av, kan gjøre oss til evolusjonens største feilskjær.
Evolusjonen har ingen dypere mening, arter oppstår ikke fordi de fyller en funksjon, men fordi de får en mulighet til å eksistere, en nisje de kan fylle. Parasitter kan skade eller plage verten, men fra parasittens perspektiv har de funnet en perfekt nisje for overlevelse i et økosystem.
Det er kun hvis man ser på evolusjonen som en stige, der vi er sluttresultatet og meningen med det hele at man kan spørre seg om meningen med parasittarter. Dette evolusjonssynet er kun en avart av «skaperverket», altså at evolusjonen er en slags allmektig naturkraft (eller en guddom) som står bak og skaper nye arter utfra mål og hensikt. Men evolusjonen har ingen slik innebygd stige, det er ingen dypere mening med naturen. Den bare er, fordi den kan være, og fikk muligheter for å være sånn.
Og nei, vår art mennesket er ikke evolusjonens mål eller mening. Sannsynligvis ville vi om noen få millioner år blitt erstattet av en annen art som sannsynligvis var mindre intelligent enn oss hvis evolusjonen fikk fortsette uforstyrret. Jepp, mindre intelligent, fordi evolusjonsmessig er dette lurere hvis mattilgangen er begrenset, men stabil. En mindre hjerne krever mindre energi noe som betyr at den samme matmengden rekker til flere individer. Flere individer av samme art er gunstig fordi dette minker artens muligheter for innavlsskader. På avsidesliggende øyer, som tidligere var en del av eller lå nærmere fastlandet, har det ofte oppstått mindre arter med lavere intelligens, fordi dette gir muligheter for større populasjoner.
Men vi er den første arten som har begynt å manipulere på evolusjonen, forstyrre den, ikke bare vår egen arts evolusjon, men også arter vi har nytte av, som husdyr og jordbruksplanter. Så kanskje blir vi den første arten som overlever evolusjonens mekanismer fordi vi kan og vil. At vi også utrydder arter vi overbeskatter av vanvare, eller bevisst utrydder fordi vi ikke skjønner betydningen disse artene har i økosystemene de er en del av, kan gjøre oss til evolusjonens største feilskjær.
Kommentarer
Legg inn en kommentar