Alternativ medisin som fungerer blir skolemedisin
Alternativ medisin har enten ikke blitt testet, eller har blitt testet og
fungerte ikke. Alternativ medisin som har blitt testet og som fungerer blir til skolemedisin. Da blir det samtidig ulovlig å selge medisinen som alternativ medisin. Over halvparten av dagens skolemedisiner er basert på
virkestoffer i urter og andre naturlige kilder.
For at skolemedisin skal bli godkjent bør over 60% av pasientene få god virkning av den. Den testmetoden man bruker er en såkalt dobbeltblindet test. Da vet verken de som får medisin eller de som gir ut medisinen om det er narremedisin (placebo) eller virksom medisin de får. Helst bør flere hundre delta i testen og gruppene som får narremedisin og de som får medisin med virkestoff bør være like store. Testen bør helst gå over flere måneder og alle pasientene må selvsagt ha den sykdommen eller tilstanden som virkestoffet/virkestoffene skal fungere mot.
Selv blant de som får narremedisin (placebo) vil ca 20% føle seg bedre, tro kan som kjent gjøre mye. Derfor er det vesentlig at medisinen med virkestoff har vesentlig bedre effekt og altså helst mer enn 60%. De beste skolemedisinene har over 80% virkning (over 80% av pasientene får og/eller opplever bedring).
I testen registreres også bivirkninger. Disse skal trykkes på pakningsvedlegget hvis medisinen fungerer og blir godkjent som skolemedisin. Også alternativ medisin kan ha bivirkninger, men det er ingen krav om å opplyse om disse og derfor blir det heller ikke gjort. Jeg kan nevne at solhattekstrakter ble testet mot forkjølelse for et par tiår siden, men virkningen var ikke påviselig. Derfor finnes det ingen skolemedisiner basert på solhatt. Der i mot fant man en skummel bivirkning: tatt sammen med paracetamol, et febernedsettende og betennelsesdempende virkestoff som selges reseptfritt, så kan kombinasjonen gi dødelig utgang for enkelte.
Å bruke alternative medisiner kan derfor være et sjansespill, brukeren får ikke vite om medisinen har bivirkninger, og det er lite sannsynlig at den faktisk fungerer.
For at skolemedisin skal bli godkjent bør over 60% av pasientene få god virkning av den. Den testmetoden man bruker er en såkalt dobbeltblindet test. Da vet verken de som får medisin eller de som gir ut medisinen om det er narremedisin (placebo) eller virksom medisin de får. Helst bør flere hundre delta i testen og gruppene som får narremedisin og de som får medisin med virkestoff bør være like store. Testen bør helst gå over flere måneder og alle pasientene må selvsagt ha den sykdommen eller tilstanden som virkestoffet/virkestoffene skal fungere mot.
Selv blant de som får narremedisin (placebo) vil ca 20% føle seg bedre, tro kan som kjent gjøre mye. Derfor er det vesentlig at medisinen med virkestoff har vesentlig bedre effekt og altså helst mer enn 60%. De beste skolemedisinene har over 80% virkning (over 80% av pasientene får og/eller opplever bedring).
I testen registreres også bivirkninger. Disse skal trykkes på pakningsvedlegget hvis medisinen fungerer og blir godkjent som skolemedisin. Også alternativ medisin kan ha bivirkninger, men det er ingen krav om å opplyse om disse og derfor blir det heller ikke gjort. Jeg kan nevne at solhattekstrakter ble testet mot forkjølelse for et par tiår siden, men virkningen var ikke påviselig. Derfor finnes det ingen skolemedisiner basert på solhatt. Der i mot fant man en skummel bivirkning: tatt sammen med paracetamol, et febernedsettende og betennelsesdempende virkestoff som selges reseptfritt, så kan kombinasjonen gi dødelig utgang for enkelte.
Å bruke alternative medisiner kan derfor være et sjansespill, brukeren får ikke vite om medisinen har bivirkninger, og det er lite sannsynlig at den faktisk fungerer.
Kommentarer
Legg inn en kommentar